Gode råd er grønne

Mens meste parten av Haugesund  befinner seg i feriedvale  og en mild sommerbris stryker  over uterestaurantene langs  Smeda-sundet, er det stor aktivitet  på kontoret hjemme hos  Mojo-redaktør og nesten nyvalgt  leder for Framtiden i våre henders  lokallag på Haugalandet,  Nini Hæggernes.  I et elfenbensfarget hus  omkranset av en frodig hage  med en tettvokst og ruvende  blodbøk, gamle plommetrær og  meterhøye ripsbusker har lokallagslederen  på Haugalandet  skapt sin personlige og profesjonelle  base. Det er ikke mye som  minner om Ikea og ferdigvare  hjemme hos Nini Hæggernes,  men det er kanskje ikke så rart.

Tatt av Afrika  

Gjennom mange år har hun  vært innehaver av sin egen antikvitetshandel  og kunstgalleri.  Møbler og bruksgjenstander skal  ha en historie , en tilknytning,  patina, den myke glansen fra  langsom aldring, mener hun. Jeg  ser meg rund. I et hjørne i hagen  står en gammel trebenk og venter  på rehabilitering og nytt liv.  I stua står et massivt spisebord  av eik. På veggene fotografier fra  reiser og opphold verden rundt.  Det afrikanske kontinentet er  sterkt representert. Afrika har  en merkelig, nesten uforklarlig  tiltrekningskraft, innrømmer  Nini Hæggernes.  

Ildsjel og grunder  

Opprinnelig drømte jeg om å bli  arkeolog, men slo tanken om et  langt studieløp fra meg. Jeg følte  jeg hadde for mange planer jeg  ville realisere og at jeg var for  rastløs til bokstavelig talt å grave  meg ned i bare ett interesseområde.  23 år gammel startet hun  sitt eget galleri med salg og formidling  av kunst og seinere også  en antikvitetshandel. – Jeg har  alltid funnet meg til rette i rollen  som igangsetter – omforme  ideer og drømmer til konktet  virksomhet. Tenke nytt, skape  ideer av nye muligheter.  Grovt sett finnes det to typer  grundere, mener Nini Hæggernes.  Det er de som motiveres og  trigges av muligheten til å tjene  penger, skape profitt og kommersiell  suksess. Den andre  hovedkategorien grundere er  de som rett og slett tiltrekkes av  å skape noe, bygge opp noe fra  grunn. Det kan være ideelle mål,  å skape forandring, forbedringer,  framskritt – bevege verden i  en annen retning. Grundere som  setter i gang med prosjekter de  brenner for.  Selv føler hun seg mer i slektskap  med den siste kategorien.  – Det er ikke noe galt å tjene  penger, men det må ikke bli det  overordnede motivet for det vi  foretar oss. Det blir for kortsiktig,  da mister ting sin dypere og  egentlige mening. Å jobbe med  det man brenner for gir en helt  annen tilfredsstillelse enn penger  kan gi.  I en tid hvor det handler om  å legge om den internasjonale  økonomien til en langtidsholdbar  ikke-fossil økonomi, finnes  det tusenvis av muligheter for  idealistiske grundere, mener  Nini Hæggernes. Vi er på vei  inn i en periode med behov for  omfattende grønn ideutvikling  og nyskaping på nært sagt  alle plan. Vi beveger oss inn i  en storstilt omstillingstid, tror  Hæggernes. Mulighetene er  mange for grønn næringsutvikling  og bærekraft, og for de som  tør å være først og tenke litt nye veier er det store muligheter for å vinne konkurransefordeler i et  ellers presset marked.  

Solidaritetsreise  

At hun er ekstra travel midt i  sommerferie skyldes blant annet  at hun om to uker setter hun kursen  mot Sierra Leone, det frodige,  ressursrike og vakre, men fortsatt  lutfattige og borgerkrigsherjede  landet på den vest-Afrikanske  atlanterhavskysten. Hun har på  kort varsel takket ja til å bli med  til byen Rotifunk hvor en gruppe  ildsjeler fra Haugesund har satt  seg som mål å gjenreise sykehuset  og helsetjenestene der.  – Min oppgave er blant annet  å lede en innsamlingsaksjon for å  skaffe penger til et solcelleanlegg  som er viktig for å kunne sette i  gang full drift av sykehuset i  Rotifunk, forteller den energiske  lokallagslederen i Haugesund.  Det blir ferien hennes i år, men  Nini Hæggernes synes det gir  både mening og energi å delta i  praktisk solidaritetsarbeid.  

Som å komme hjem  

Nini Hæggernes hadde sin første  reise til Afrika, Gambia i 1989.  Siden har hun vent tilbake til  det afrikanske kontinentet. – Jeg  ble forelsket i Afrika, det var som  å komme hjem, forteller hun til  Folkevett mens hun serverer  hjemmelagede pannekaker og  unnskylder seg spøkefullt med  at eplejuicen verken er økologisk  eller kortreist.  

– Vår miljøkamp her hjemme  er viktig nok, men i mange afrikanske  land handler det fortsatt  om matvaresikkerhet, tilgang  til rent vann og grunnleggende  helsetjenester og medisiner. Kort  sagt kampen for å overleve, understreker  Hæggernes. – Mange fattige  land er rike på ressurser, men  korrupsjon, utnytting og mangelen  på kunnskap gjør at de forblir  fattig. For å kunne bygge opp en  bærekraftig utvikling er den beste  bistanden vi kan gi hjelp til selvhjelp.  Det gir både verdighet og  grunnlag for selvstendighet.  

Sterk kontrast  

Sierra Leone er et av verdens fattigste  land. Gjenoppbyggingsoppgavene  etter den ti år lange og  brutale borgerkrigen er fortsatt  gigantiske. Kronisk underernæring  er utbredt. På den globale  hunger-indeksen kommer bare  fire andre land dårligere ut.  Knapt 1 prosent av befolkningen  har tilgang til internett og mindre  enn tjue prosent disponerer  mobiltelefon.  Moderne helsetjenester er  sjeldent. Barn og voksne dør  av sykdommer som er enkle å  behandle, om medisiner og kvalifisert  helsepersonell fantes. Det  setter våre egne liv og vår overmette  forbrukerorienterte kultur  i en skarp kontrast, mener Fivhs  lokallagsleder på Haugalandet.  

Ingen pekefinger  

Poenget med miljø- og solidaritetsarbeid  må ikke være å påføre  folk dårlig samvittighet, mener  Nini Hæggernes. Hun har ingen  tro på bruk av pekefinger og  moralisme. Det handler om å  informere og inspirere, ikke frelse  og omvende. Folk som engasjerer  seg i livsstilsomlegging og forandringsarbeid,  vil fort oppdage at  det som ofte karakteriseres som  en grønn levemåte også gir store  fordeler både for privatøkonomien  og egen helse og trivsel.  Det er ikke nødvendig å ha verken  asketiske egenskaper eller et  brennende politisk engasjement  for å legge om dagliglivet i litt  mer bærekraftig retning, mener  Hæggernes. Det lønner seg kort  og godt. Gode råd er grønne,  mener miljøredaktøren.  Du og jeg som enkeltindivider  -med våre valg og prioritering kan  bidra til å løse de store globale  utfordringene vi står overfor. Vi  spiller en viktig rolle, sier Hæggernes.  Uten aktive enkeltpersoner  og organisasjoner og et bredt  folkelig engasjement får vi neppe  på plass de overordnede og store  grønne politiske løsningene heller,  tror lokallagslederen på Haugalandet.  

Ingen grønn sekt  

Hun understreker at hun ikke  synes noe om merkelapper som  miljøaktivist eller miljøforkjemper.  Det hender av og til at folk  spør om jeg «har blitt sånn miljøaktivist  ». Som om vi er et eget  folkeslag eller driver med sektlignende  utfoldelser. Da pleier jeg  å svare at det jeg gjør er ganske  naturlig og høyst normalt. At det  bare handler om å leve litt mer  bevisst og forbruke mindre. Hva  er så spesielt med å bruke gode  grønne alternativer istedet for de  konvensjonelle, kjøpe økologisk  og kortreist mat, utnytte maten i  kjøleskapet best mulig, reise kollektivt  når det er hensiktsmessig,  osv?  Det er best for helsa, jordkloden  og lommeboka og ikke  en slags grønn eksersis for spesielt  interesserte, mener Nini  Hæggernes. En ting mener hun  er overveiende sannsynlig; om  noen tiår vil mye av det som miljøbevegelsen  kjemper for å få på  plass, ha blitt det normale, noe  som da vil praktiseres med den  største selvfølge. Vi kan allerede  se konturene av det tjueførste  århundres bærekraftsamfunn,  mener hun. Fornybar energi vil  dominere, resirkulering og ressursutnyttelse  vil inngå i hele  kjeden av produksjon og forbruk.  Vi har egentlig ikke noe  valg hvis kloden skal overleve  den enorme befolkningsveksten  og det tilhørende forbruket, sier  Hæggernes.  

Forbrukermanipulasjon  

Et eksempel. På en lokal brannstasjon  i Livermore, Los Angeles,  California henger en lyspære  som har lyst sammenhengende  siden 1901, mer enn 110 år. Det  og tilsvarende tilfeller viser at  det teknisk sett er fullt mulig å  mangedoble mange produkters  levetid. Setter vi resirkulering  i system kan vi utnytte ressursene  i mange generasjoner i forhold  til dagens unaturlig korte  produktlevetid. Siden omkring  1920 har planlagt foreldelse  eksistert, da begynte produsenter  bevisst å forkorte varers  levetid for å øke etterspørselen.  Vår bruk og kast mentalitet er et  resultat av nøye gjennomtenkt  forbrukermanipulering, mener  Nini Hæggernes.  I et modent bærekraftsamfunn  har vi forhåpentligvis lært  av naturens egne prinsipper. I  naturen finnes ikke noe slikt  som søppel, ingenting er unyttig,  alt har sin oppgave og plass  i kretsløpet.  

Mer grønt samarbeid  

En av hjertesakene til Nini  Hæggernes er et sterkere samarbeid  mellom organisasjoner og  enkeltpersoner i miljøbevegelsen.  – Vi sitter ofte på hver vår  tue og jobber med vår del av den  store saken, mener hun.  Om vi jobber med klassisk  naturvern, dyrevelferd, etisk  handel, kamp for regnskogen,  el- biler eller utvikling av fornybar  energi – handler det dypest sett om det samme; kampen for  et samfunn i økologisk, rettferdig  og sosial likevekt. Et slikt  sunt og bærekraftig samfunn er  en drøm for millioner av mennesker  over hele kloden, og for  mange i Norge.  

Samlingspunkt  

Da jeg etablerte Mojomagasin  for tre år siden var ønsket om å  skape en felles arena og kanal  viktig. Jeg ønsket å lage et magasin  og et uavhengig nettsted hvor  ulike fokusområder kunne flyte  sammen i en naturlig helhet, forteller  den driftige lokallagslederen  for FIVH på Haugalandet.  Responsen var gjennomgående  positiv. De fleste store organisasjonene  sluttet seg til som  praktiske støttespillere, Dessverre  hadde vi ikke nok penger til i første  omgang å videreføre papirutgaven.  Nettstedet Mojomagasin.no  lever derimot videre i beste velgående.  Det er ikke minst et stort  behov for praktisk grønn forbruker-  og livsstils-informasjon. Det  er denne typen lesestoff som definitivt  slår best an, sier Hæggernes.  Det var nærmest en tilfeldighet  som førte til at Nini Hæggernes  ble engasjert i virksomheten  til Framtiden i våre hender på  Haugalandet. – Jeg fikk en telefon  med spørsmål om jeg ville være  med på årsmøtet, og det ble jeg.  Før jeg viste ordet av det var jeg  med som styreleder.  Med mange års allsidig bakgrunn  som grunder og ildsjel regnes  jeg vel som en slags «potet»  som kan brukes til mye, sier Nini  Hæggernes og ler.  

Krafttak mot matkasting  

– Vi har samarbeid og god kontakt  med flere andre grønne  organisasjoner i området, blant  annet Fair Trade og Grønn Hverdag,  forteller lokallagslederen.  31. oktober kommer den britiske  forfatteren og sofieprisvinneren,  Tristram Stuart til Haugesund  for å delta i et stort arrangement  hvor folk i byen skal trakteres  med mat og drikke som skulle  vært kastet, enten på grunn av  små kosmetiske avvik i form og  farge, eller fordi varene nærmer  seg anbefalt holdbarhetsdato.  Under arrangementet i Haugesund  i slutten av oktober skal  vi vise befolkningen i området  at dette er velsmakende og god  mat, sier Hæggernes. Med dette  arrangementet ønsker vi å inspirere  mennesker til å kaste mindre  mat.  

Megafokus  

Det har ikke vært vanskelig å  finne seg til rette i Framtiden  i våre hender, forteller den nye  lokallagslederen på Haugalandet.  Jeg synes FIVHs helhetlige tilnærming  til miljø, rettferdig fordeling  og en grønn livsstil både  er spennende og riktig. Alle disse  områdene flyter naturlig sammen  og henger sammen i stort megafokus.  Jeg føler meg hjemme, sier  Nini Hæggernes.