Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Dyrenes beste venn

Å kjempe for dyrs rettigheter er ikke for sarte sjeler. Staten bruker millioner på å motarbeide budskapet, mediene synes det blir for ubehagelig og kjøttforbruket øker år etter år. Siri Martinsen kjemper mot samfunnets ensidige utnytting av dyr og natur.
Siri Martinsen(Foto: Lillian Jonassen)
Siri Martinsen(Foto: Lillian Jonassen)
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Å kjempe for dyrs rettigheter er ikke for sarte sjeler. Staten bruker millioner på å motarbeide budskapet, mediene synes det blir for ubehagelig og kjøttforbruket øker år etter år. Siri Martinsen kjemper mot samfunnets ensidige utnytting av dyr og natur.

Siri Martinsen og dyrevernorganisasjonen NOAH kjemper for rettighetene til blant annet de rundt 70 millioner kyllingene, 1,5 millioner grisene, 1,1 millioner sauene og de 300 000 kuene som avlives hvert år for å dekke kjøttforbruket i Norge. Klimaforandringene har blitt et viktig argument for dyrevernerne i tillegg til lidelsen og smerten den industrielle kjøttproduksjonen påfører våre medarter før de havner på matfatene våre. Ifølge FN står den industrielle produksjonen av animalske produkter for 18 prosent av de globale klimautslippene.

– Det er nesten for tydelig hva vi kan tjene på å snu ryggen til kjøttindustrien. I tillegg får vi stoppet den forferdelige industrielle utnyttelsen av dyr og et kosthold med mindre kjøtt er dessuten bra for helsa, mener Siri Martinsen. Hun synes det er mistenkelig stille rundt problemstillingen i landbruksdepartementet, regjeringen, blant politikerne, i media og i noen miljøorganisasjoner også.

Motvillig minister

Landbruks og matminister Lars Peder Brekk gav nylig ut en klimamelding for landbruket. Til tross for en rekke rapporter fra FNs landbruksorganisasjon FAO om klimabelastningen knyttet til produksjon av animalske produkter, satte ikke dette noe preg på ministerens klimamelding.

– Klimameldingen nevnte kjøtt med et par setninger sammen med en forsikring om at det ikke er et problem i Norge. Konklusjonen var at vi må produsere mer kjøtt. Det er overtydelig at landbruks og matminister Lars Peder Brekk ikke vil ta i sammenhengen mellom klima og kjøttforbruk med ildtang engang, konstaterer Martinsen. Hun har mange flere eksempler.

Ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) har man forsket på å dyrke miljøvennlig kjøtt i cellekulturer med utgangspunkt i stamceller. Landbruksdepartementet er langt fra begeistret for kjøtt som ikke krever at en dreper dyr og som er klimavennlig.

– Søknaden som forskerne sendte i håp om støtte til å arbeide med såkalt in vitro-kjøtt ble ikke engang besvart av Landbruksdepartementet. Det er åpenbart at «kunstig» kjøtt truer visse ledd i næringen som departementet ser på seg selv som den høye beskytter av, poengterer dyreverneren.

Skjev informasjon

Det er ikke bare visjonære forskere som ikke får støtte av Landbruksdepartementet. Organisasjoner som arbeider med dyrs rettigheter får ikke statsstøtte, i motsetning til regjeringskritiske miljøorganisasjoner som får tildelt millioner fra Miljøverndepartementet for å være en uavhengig motvekt i samfunnet.

– Informasjonsbildet er veldig skjevt fordi næringen får støtte til å reklamere for seg selv, mens organisasjonene som jobber med å være en motvekt til næringen ikke får støtte. I Norge påvirker næringen oss med hjelp av store reklamebudsjetter for å få oss til å spise mer kjøtt. Og det fungerer åpenbart, forteller Martinsen.

Opplysningskontoret for kjøtt bruker 60 millioner hvert år for å fremme økt kjøttforbruk i Norge. I tillegg har en opplysningskontorene for fisk og melkeprodukter som støtter opp under næringen.

– I Danmark får dyrerettighetsorganisasjoner støtte til å drive arbeidet sitt. I Norge tildeles ikke støtte etter faste regler, det later til å gå mer på hva og hvem noen i landbruksdepartementet liker eller ikke, hevder dyrevennen.

Stille i mediene

Kjøttindustrien slipper billig unna i mediene også, følge Martinsen. Nylig advarte FNs miljøprogram (UNEP) om at verden står overfor økt sult og fattigdom hvis vi ikke legger om til et mer vegetarisk kosthold i rapporten «Miljøkonsekvenser av forbruk og produksjon». Forbruket av kjøtt og melkeprodukter ikke bærekraftig, slår rapporten fast. Professor Edgar Hertwich ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU) ledet arbeidet med rapporten som ble møtt med stillhet i norske medier, men ble flittig sitert av media utenfor landegrensene.

– Kanskje journalistene rundt om i redaksjonene synes det er ubehagelig å gå inn i problemstillingen eller at de tenker at det er ubehagelig for leserne å få vite om det. Mattradisjonene og vanene våre er veldig personlige, men det er jo også andre klimarelaterte spørsmål som for eksempel privatbilismen.

– Mediene mener kanskje det ikke selger aviser å utfordre matvanene til leserne, påpeker Martinsen.

Hun tror det er mange som ikke vet om den enorme belastningen forbruket av animalske produkter påfører klimaet.

– Jeg forstår ikke hvorfor mediene mener dette ikke har nyhetsverdi. Det er en stor sak og det er jo oppsiktsvekkende at så mange problemer kan løses på en gang ved bare å legge om matpolitikken.

Utfordrer mattradisjonene

Å utfordre nordmenn til å spise mindre eller droppe kjøttet helt er en viktig del av arbeidet til NOAH og er viktig i kampen mot klimaforandringene også.

– Mange spiser kjøtt bare fordi det smaker godt. Jeg tror de ville ha like mye glede av annen mat hvis det var tradisjon for det. En kan fint leve uten dyreprodukter, mener Siri Martinsen bestemt. Hun vil utfordre folk til å tenke ut fra dyrenes perspektiv, innse hvilke behov de har, se hvilken smerte og redsel vi utsetter de såkalte matdyrene for og inspirere oss til å tenke nytt om våre medarter som vi deler planeten med.

– Livene til dyrene har en verdi i seg selv, ikke i kraft av at vi kan bruke dem og at de er nyttige for oss. Det er utgangspunktet for arbeidet vårt. Vi har utviklet et ekstremt systematisk bruksforhold til våre medarter i samfunnet vårt, konstaterer hun.

Ingen matdyr har det bra nok i Norge i dag, mener veterinæren og dyrevennen Martinsen.

– Det er en utopi å tro at vi kan ha en industriell kjøttproduksjon der dyrene har det bra. At noen av dyrene som slaktes for kjøtt får noen glade måneder på utmarksbeite i naturen, veier ikke opp for frykten og smerten de føler på vei til og i slakteriet. Vi mennesker har mye makt og har et spesielt ansvar for andre arter.

Dobbel utvikling

Til tross for at vi spiser mer kjøtt og prisene på kjøtt faller i Norge ser Martinsen lyspunkter for våre medarter.

– Gjennom informasjonsarbeidet vårt ser vi at bevisstheten om dyrs rettigheter øker blant folk. Da vi startet for 20 år siden var det ikke på langt nær like vanlig som i dag å være vegetarianer. Den norske diskusjonen om det industrielle utnyttingen av dyr i matproduksjonen er i ferd med å åpnes opp, mener Martinsen. Hun mener verden er stadig i endring og mye som ble sett på som utenkelig eller  utopisk for 100 år siden eksisterer i dag. Håpet er at det skal gjelde samfunnets forhold til matdyrene også.

– Virkeligheten er hva vi gjør den til. Det står på valgene vi gjør.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler