Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Tut og kjør…

KOMMENTAR: Til tross for ti år med politiske løfter om bærekraftig mobilitet ruller bilen fram som den store vinneren i det internasjonale transportmarkedet, mens jernbanen stadig taper terreng. En ny studie viser at bil og veitransport knuser andre transportalternativer.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

KOMMENTAR: Til tross for ti år med politiske løfter om bærekraftig mobilitet ruller bilen fram som den store vinneren i det internasjonale transportmarkedet, mens jernbanen stadig taper terreng. En ny studie viser at bil og veitransport knuser andre transportalternativer.

– Bilismen er ikke undergitt normale samfunnsøkonomiske betraktninger. Dersom den var det, ville mye sett annerledes ut, hevder økonomen Knut Østmoe. Han får støtte av sosiolog Guro Berge som mener bilen bilen er «noe mer enn et praktisk framkomstmiddel. Den er uttrykk for selve moderniteten», hevder hun.
Guro Berge peker på et vesentlig forhold for de som vil forstå bilens posisjon og rolle i samfunnet. Bilen framstår på mange måter som et av de ypperste symbolene på det tjuende århundre; et ikon og et gudebilde, like mye som et transportmiddel.
Den som er i tvil om bilens fortsatte rolle som identitetsobjekt og den suverene merkevaren ville hatt nytte av å besøke norske bilelskeres utstilling og treffpunkt «Autofil 2002», inspirert av NRKs pubertale og hemningsløst bildyrkende reporter, Jan Erik Larssen. Her plages man ikke av kritiske betrakninger om utslipp og ulykker. Jan Erik Larssen slår an tonen når han spissformulert uttaler at han gjerne kan tenke seg å bli gravlagt sammen med sin elskede terrengvogn, en knallgul og ombygd firehjulsdrevet Toyota Hi-Lux med 35 tommers hjul.
– Jeg blir lykkelig av biler betror han sitt publikum. Rundt NRK-programmet Autofil og bladet med samme navn samler Jan Erik Larssen et bevegelse av bilelskedende menn i alderen 20 til 40 år, som i antall kan konkurrere med medlemstallet til en samlet norsk miljøbevegelse. «Selv grinebitere og bilhatere» skal ifølge en mediekommentator ha vanskelig for å stå seg mot Jan Erik Larssen boblende beigeistring over blinkende krom og hestekrefter.
For den som ønsker å ytterligere utdype sin forståelse for bilkultur kan kanskje en studie av USAs myteomspunnede Route 66, være tingen. Veistrekningen som krysser det amerikanske kontinentet er delvis rehabilitert og har nå blitt et levende landveismuseum og invaderes av folk på jakt etter nostalgi og barndomsminner. For i bilens hjemland er dette blodig alvor. Hvert år valfarter millioner av bilpilgrimmer til Route 66. Trolig vil «the National Parks Administration» overta ansvaret for «the Mother way» og klassifisere den som et historisk monument.
I tråd med amerikanernes usvikelig sans for butikk har det vokst fram en hel nostalgi-industri langs motorveien. En reise langs Route 66 er en jakt på den amerikanske drømmen, hevder den amerikanske journalisten Michael Wallis som har fått pulitzerprisen for sine bøker om veien. Route 66 kan bokstavelig talt mette det meste av autopilgrimmenes appetitt på krimskrams, hurtigmat og retrospektivt begjær.
– Har du forresten lurt på om du får plass til en 2,2 kilos indrefilet i magen din? Du har sjansen til å prøve det langs Route 66. På den berømte restauranten «the Big Texan» i Amarillo, Texas kan du inngå et veddemål med innehaveren om at du klarer det. Ved et eget bord på en scene får du prøve deg under overvåkning fra nysgjerrige gjester. Klarer du å stappe kjøttberget i deg i løpet av en time får du det gratis. Dersom du må stoppe på grunn av plassmangel eller tiltagende spyfornemmelse blir eieren av biffhuset 50 dollar rikere. Yngstemann som har klart det var 11 år! En annen klarte biffen på ni og et halvt minutt!

Hva er så galt med toget?

Undersøkelser viser at folk flest ønsker seg en omlegging fra vei til bane. Nesten 80 prosent av innbyggerne i Europa ser det som nødvendig å legge om kursen, 66 prosent mener at det haster. Det motsatte skjer. Til tross for politiske løfter om bærekraftig transport.
I Johannesburg fikk politikerne lagt på bordet en ny rapport med dyster lesning. Rapporten som er laget av Vestlandsforskning på oppdrag fra de store internasjonale jernbaneorganisasjonene avdekker politikernes avmakt og det svimlende gapet mellom retorikk og politiske resultater. De siste 10 årene har utviklingen over hele kloden gått i negativ retning. Volumet av varer og personer som trenger forflytning øker. Stadig større mengder gods og mennesker fraktes langs landeveien.
Situasjonen her hjemme føyer seg inn i det internasjonale mønsteret. Prognoser foretatt av Transportøkonomisk institutt viser at hver av oss i 2020 vil reise nesten 1000 kilometer mer i året enn i dag. Over 90 prosent av denne økningen vil skje med privatbil.
– Etter hvert som vi blir rikere, vil vi velge mer av de raskeste transportløsningene, tror forsker Jan Rekdal. Hvis veinettet i tillegg utbygges mer en kollektivtransporten og billettprisene øker vil enda flere velge privatbilen, hevder forskeren.
Argumentene for å satse stort på jernbanetransport er mange. I følge rapporten fra Vestlandsforskning er for eksempel de totale kostnadene ved bilbruk fire ganger så høye som ved bruk av banetransport.
– En av de store utfordringene blir å utvikle transportløsninger i de store megabyene i verden – og særlig i den tredje verden, mener forsker Karl G. Høyer ved Vestlandsforskning. Han er fagansvarlig for rapporten om jernbanetransport. Her kan banetransporten bidra til gode løsninger.For å hindre av millionbefolkningen i de store byene i verden drukner i støy og luftforuresning er det tvingende nødvendig å utvikle transportløsninger som alternativer til privatbilen. Den er kort og godt ikke plass til massebilisme i de store byene.
Over en milliard by- mennesker lider på grunn av dårlig luftkvalitet. Det er omkring en tredjedel av den samlede urbane befolkningen på kloden. Problemene byene sliter med i dag er bare barnemat i forhold til det vi vil oppleve om massebilisme slippes løs på alvor i byområder som Mexico City, Shanghai, Santiago osv. Vi kan vanskelig overdrive alvoret, hevder transportforskeren fra Vestlandsforskning.
- Hva er så galt med toget?

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -