Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Tidsmillionærene

Ideen om redusert kjøpekraft – og mer fritid – er overmoden for utprøving i det norske samfunnet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Ideen om redusert kjøpekraft – og mer fritid – er overmoden for utprøving i det norske samfunnet.

En undersøkelse foretatt på vegne av Framtiden i våre hender, viser at et stort flertall av befolkningen støtter forslaget om mer tid framfor mer penger. Mange politikere derimot, er fortsatt døve for slike grunnleggende holdningsendringer i befolkningen.

Mer enn 70 prosent av norske kvinner og 60 prosent av norske menn, oppgir at de heller ønsker mer fritid enn flere kroner i lommeboka. Det viser en undersøkelse foretatt av Infact på oppdrag fra Framtiden i våre hender.

Metningspunkt

Med andre ord bekrefter undersøkelsen det som Fivh har hevdet i lang tid; for de aller fleste husholdninger har den materielle utviklingen trolig nådd et metningspunkt. Andre verdier teller nå mer eller like mye som videre materiell vekst.

Et interessant spørsmål er hvorfor slike holdninger i så liten grad gir seg utslag i folks hverdag. En annen fivh-undersøkelse viste for eksempel at gjennomsnittstørrelsen på norske fritidsboliger har økt betydelig det siste tiåret og nå er 106 kvadratmeter . Også på andre områder har den norske materielle veksten skudd i været. Tall Framtiden i våre hender har har innhentet viser at siden 1990 har klesforbruket økt med nesten 90 prosent, møbelkjøp og flyreiser er tredoblet, og husholdningsavfallet per innbygger vokste med 83 prosent.

Til tross for dette er flertallet av oss klare i vår vurdering. Kunne vi velge mellom mer penger og fritid, ville valget valgt på mer tid.

Som man roper i skogen?

Betyr det at folk svarer slik de tror det er forventet av dem? Altså med en større grad av idealisme enn det vi praktiserer i våre daglige liv? Det kan være en del av forklaringen, men det er mer nærliggende å anta at mange på egen hånd ikke makter å bryte løs fra et mønster skapt gjennom mer enn et århundre hvor materiell vekst er så selvfølgelig at det knapt har vært gjenstand for realpolitisk diskusjon.

Det er ikke realistisk å forvente av de fleste av oss at vi skal klare en gjennomgripende omlegging til en mer grønn og etisk hverdag helt på egen hånd. Derfor er myndighetenes tilrettelegging en aktiv stimuleringspolitikk helt nødvendig.

Kjøpekraft og lykke

Det er en klar sammenheng mellom økt kjøpekraft og vekst i opplevd lykke. Men de fleste blir overrasket over hvor tidlig lykkekurven og kjøpekraftkurven skiller lag. For de aller fleste i rike land som Norge er videre vekst i kjøpekraft for lengst helt uten betydning for opplevelse av lykke.

BI-forskerne Guri Hjeltnes og Per Espen Stoknes oppsummerer den internasjonale lykkeforskningen i rapporten ”Framtidsbilder 2030” og peker på at materiell utvikling ga utslag på lykkebarometeret inntil det nivået som rike land nådde i 1950 og 1960-årene. De siste femti årenes økonomisk vekst har altså ikke gjort den rike verdens befolkning lykkeligere.

Ikke bare det. De skriver videre:

Det betyr at hele dagens politikk, som er bygd på arven fra den industrielle epoken mellom 1800 og 1950 og som er innrettet mot at regjeringer skal legge til rette for økt økonomisk vekst og mer materiell velstand, er forfeilet. Ingen vil vel for alvor mene at det er i vår ”økonomiske egeninteresse” å forbruke stadig mer av jorden for å skaffe oss flere ting og penger, når dette samtidig verken gir oss mer tilfredshet, eller det forskerne kaller ”objektiv lykke”?

Tredoblet forbruk

Nordmenns lykkekurve flatet trolig ut en eller annen gang på 70-tallet. Vi har solid tallmateriale for med sikkerhet å slå fast at det ikke har vært noen norsk lykkevekst siden 1985.

Dersom økt kjøpekraft hadde gjort oss lykkeligere, ville nordmenn nesten svevd over bakken av glede. Fra slutten av 50-tallet og fram til i dag er forbruket til norske husholdninger nesten tredoblet. I 1958 disponerte en gjennomsnitts norsk husholdning 114.600 kroner målt etter dagens kroneverdi. I 2008 hadde en norsk familie 343.000 kroner årlig å rutte med.

Det unyttige

Lukk øynene og se for deg følgende bilde. Du befinner deg på en liten sandstrand, et barn du elsker plasker i vannet, lukten av furu og gress blander seg med duftene fra salt sjø og fjære. Den milde middagsbrisen rusker deg i håret. Tiden er langsom. Varm sommervind føles som kjærtegn mot naken hud.

I reklamen knyttes slike opplevelser gjerne til anskaffelse og eierskap til ting. De aller fleste av oss vet intuitivt at det ikke er sånn.
Det aller meste av virkelig verdi er gratis. Eller som Framtiden i våre henders nå avdøde talsmann Steinar Lem skrev i en av bøkene sine:

”Nesten alt som betyr noe i menneskelivet er unyttig… Det er det unyttige som gir livet verdi. Det overdimensjonerte økonomiske apparatet er strengt tatt trivielt – det skal bare frambringe det nødvendige økonomiske grunnlaget så effektivt som mulig, slik at vi vår tid og mulighet til å holde på med viktigere ting. Den udisiplinerte barnslige trangen til spontan glede vil være en grunnkraft i framtidssamfunnet”.

Hvilken rolle spiller produktene og anskaffelsene - eller eierskap til bestemte merkevarer, og sesongens moteriktige klær i våre beste minner og erindringer eller for vår opplevelse av lykke i det hele tatt? Kjøp og forbruk av mat gir kortvarig og overfladisk lykke, det viser all forskning på området.

Jovisst kan man bli glad i en ting som knyttes til familiefelleskap og avslapning, en båt, en hytte, et verandabord, en favorittstol osv. Men er det tingene i seg selv som er avgjørende? Er det ikke selve opplevelsene som er det viktige, menneskene, og det gode sosiale fellesskapet.

Farfars spisebord

Hjemme på kjøkkenet har vi et gammelt spisebord i hel eik. Det oser av minner, tradisjon og patina. Det er solid håndverk og laget av min farfar for nesten hundre år siden, den gang han var ung og i gang med å etablere sin egen familie. En venn av oss med erfaring i trearbeid og restaurering av møbler har pietetsfullt sørget for å gi det gamle familieklenodiet ny glans og nytt liv. Det finnes naturligvis ikke noe kjøpebord eller møbel i verden som kan erstatte det gamle bordet.

I en verden hvor mer enn 1 milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom er fortsatt materiell vekst i de rike landene også et gigantisk etisk og moralsk problem.
Et rikt land som Norge bør politikerne og partene i arbeidslivet våge å ta et første skritt mot et samfunn som legger til rette for en ikke-materiell vekst .

Ideen om å bytte ut økt kjøpekraft med mer fritid er en spennende ide med flere store fordeler. For det første blir vi i stand til å bremse den ikke-bærekraftige veksten. I bytte får vi som individer mer tid til disposisjon, og aller viktigst en verden i retning mot økologisk balanse. Dernest blir vi som nasjon i stand til å ta det første lille skrittet i retning et postvekst-samfunn – hvor andre verdier enn kroner skyves opp i statushierarkiet.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler