Svømmende kjøttkaker

LEDER: Men den gamle hvalfangernasjonen Norge fortsetter jakten på det vakre havpattedyret. Verdien av fangst av vågehval utgjør et sted mellom 25 til 30 millioner kroner. Selv om den norske hvalfangsten foreløpig ikke nødvendigvis truer vågehvalen med utryddelse er det mange gode grunner til å advare mot en re-kommersialisering av hvalfangst.

Norge var gjennom flere tiår i det tjuende århundre en pådriver for den kommersielle hvalfangsten. Gjennom hemningsløs nedslakting av verdens største pattedyr bygde nasjonen Norge opp en hel næring og industri rundt denne fangsten. Vi utviklet harpunen og en del av teknologien og metodene som gjorde det forrige århundres nedslaktning av hval mulig. Selv om det tjuende århundres jakt av hval også må sees og forstås i lys av de verdiene og den kunnskapen som preget denne perioden, bør vi i det minste forventet at vi nå går i spissen for en helt annen praksis for å beskytte livsmangfoldet i havet.

For etterkrigs-Japan utgjorde hvalkjøttet omkring 40 prosent av landets proteintilfang. Hvalkjøtt var også en viktig matkilde for Norge. Dette ernæringsargumentet er har nå falt bort. Steinar Bastesens berømte utsagn om de store hvalene som «svømmende kjøttkaker» holder ikke mål. Hvalen bør betraktes som en global ressurs. Den streifer over store havområder. Norge bør derfor ikke egenrådig forsyne seg av denne ressursen helt i strid med det som er utbredte internasjonale holdninger og fangstpolitikk. Vi bør derimot vise forståelse for at resten av verden ikke ønsker å fortsette kommersiell fangst av hval.

Hvalfangsten gir også Norge et fortjent dårlig rykte både i den internasjonale miljø- og dyrevernbevegelsen og et rykte som en sær og bakstreversk nasjon. Det er grunn til å spørre om vi fullt ut forstår hvilket bilde og inntrykk fangst av hval gir av Norge i det internasjonale samfunnet. Tiden er mer enn moden til å ta et nytt skritt framover og avslutte et gammelt og uverdig kapitel i denne nasjonens historie.