Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Svart kyst

Oljeutslippene utenfor kysten av Vestfold og Telemark i sommer er et kraftig varsel om hvor sårbare vi er.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Oljeutslippene utenfor kysten av Vestfold og Telemark i sommer er et kraftig varsel om hvor sårbare vi er.


Dersom en stor utslippkatastrofe rammer norske farvann med full tyngde ville det ikke bare ødelegge deler av en unik kystlinje, en slik katastrofe vil sannsynligvis også påvirke vår identitet og vårt selvbilde som nasjon i år framover.

Hvordan skal vi makte å håndtere et storskala utslipp, når vi ikke engang makter å gripe inn på en effektiv måte under en statistisk sett «liten» katastrofe? I internasjonal sammenheng var oljelekkasjen utenfor Langesund begrenset. Det hindret ikke at noen av de regionale skadevirkningene kanskje blir omfattende og langvarige.

Omkring 200 tonn tungolje lakk ut fra lasteskipet Full City. Til sammenligning utgjorde lekkasjene fra oljetankeren Exxon Valdez som grønnstøtte utenfor Alaska for tjue år siden - omkring 37.000 tonn tungolje. På grunn av sterk vind og høy sjø spredte oljen seg raskt over store områder. Mer enn 250.000 sjøfugl og store mengder oter og sel døde og de store laksestammene ble sterkt redusert. Ulykken regnes som en av verdens mest alvorlige oljekatastrofer.

Det finnes mange eksempler på betydelig større oljelekkasjer fra skip. Det største i maritim historie er utslippene fra Atlantic Empress hvor mer enn 276.000 tonn olje havnet i sjøen. Men virkningene ble begrenset på grunn av avstand til land og vær og vindforholdene i området.

Norge har til alt hell vært spart fra en omfattende oljekatastrofe med spredning til kystområdene. Den ukontrollerte Bravo-utblåsningen i nordsjøen 22.april i 1977 førte til at 9600 tonn olje og gass i løpet av åtte dager ble pumpet ut i sjøen. Ingenting av dette nådde land og norske myndigheter kunne prise seg lykkelige over å ha blitt forskånet fra en oljehistorisk katastrofe.

Omkring 85 prosent av 10.000 kjente oljeutslipp til havs registrert i perioden 1970 til 2008 er i størrelsesorden inntil sju tonn. Selv om de små utslippene dominerer i antall, er det en liten gruppe store oljelekkasjer som står for det store volumet av oljesøl. I perioden 1990 – 1999 kunne nesten 75 prosent av lekt olje knyttes til 10 store ulykker, mindre enn tre prosent av det totale antallet utslipp.

Oljekatastrofen utenfor Langesund i sommer avslørte et elendig norsk oljevern. En styrking er helt nødvendig. Allikevel er det viktig å understreke at selv ikke verdens beste beredskap kan hindre en katastrofe, dersom været og vindforholdene er ugunstige. I havet utenfor Lofoten er det normalt at bølgehøyde og vindforhold vil gjøre redningsarbeid vanskelig eller umulig. Oljeutvinning og transport av olje er og blir en risikosport.

– Det gjør noe med folk når naturen de er glad i blir ødelagt, hevdet miljøpsykolog Einar Strumse til A-magasinet 7. August. Omfattende forskning viser at mennesket reagerer positivt på vakker og ren natur – og motsatt når de er omgitt av ødelagt og nedslitt natur. Pasienter som behandles på institusjoner i grønne omgivelser blir fortere friske – og trenger mindre smertedempende medisiner – enn de som behandles i naturfattige omgivelser.

Det vil forundre oss om det ikke utbrer seg en tapsfølelse i blant deler av befolkningen i Grenlandsområdet fordi den vakre naturen som gir grunnlag for livsglede, rekreasjon og mental fornyelse, er blitt tilsølt av svart illeluktende olje over lang tid. Mismotet forsterkes trolig av at årsaken til katastrofen er kortsiktige, uansvarlige og ukvalifiserte beslutninger fra flere hold.

På samme tid har oljekatastrofen utløst en positiv trass og en sterk vilje blant mange til å rette opp skadene og se framover.

Økonomiske erstatninger og positiv vilje til å bøte på den skaden som er skjedd kan ikke forandre det faktum at oljekatastrofen har fjernet en form for uskyld omkring naturen langs Vestfold og Telemarkskysten. Storindustrien har tidligere bidratt til en formidabel forurensning av Frier og det indre vannbassenget i fjorden. Kreftfremkallende dioksiner finnes fortsatt i fisk og skalldyr, til tross for politiske løfter om at det skulle vært ryddet opp for 10 år siden.

Befolkningen har lenge måttet leve med en negativ omtale av distriktet. Det ble på en måte en del av manges identitet. Folks assosiasjoner til Grenland var i stor grad knyttet til industrirøyk, kvikksølvforurensing og uspiselig fisk. Men i den seinere tid var det kommet en ny optimisme i de tettbygde områdene i nedre Telemark. Konsertarrangørene i Langesund har i flere år satt Grenland på kartet. Det skjedde seinest i sommer da mer enn tolv tusen mennesker lyttet til Leonard Cohen, og hadde en strålende konsertopplevelse i det naturskjønne Krogshavn, området som ligger like innenfor der «Full City» gikk på grunn. Grenland Friteater har gjennom Den internasjonale teaterfestivalen bidratt til at Porsgrunn i mange år har tiltrukket seg kunstnere fra store deler av verden, og et publikum fra fjern og nær. Byen har et allsidig og attraktivt kafeog uteliv som byr på fremtredende kulturarrangementer, og som ikke minst om sommeren kan konkurrere med de fleste steder i Sør–Norge.

Men nå har ødeleggelsene også nådd de ytre områder. Det er derfor ikke uten grunn at mange spør hvordan dette kunne skje, og etterlyser en oversikt over hvem som har ansvaret for den tragiske oljekatastrofen. Bare ved at en uavhengig undersøkelseskommisjon retter et kritisk lys mot alle nivå, kan vi opprettholde tilliten til vårt demokrati.

Det forsterker det negative bildet at det kan ta opp mot femten år før området helt kan friskmeldes igjen. Langtidsskadene ved store oljeutslipp er trolig lite kjent, ikke minst fordi medienes fokus først og fremst er rettet mot de akutte sidene av slike katastrofen.

Den fossile tidsalderen vil ikke vare evig. Oljevern er viktig, men utfasing av våre oljedrevne økonomi og infrastruktur er den eneste fullverdige løsningen. I mellomtiden må vi bare forberede oss på neste oljeulykke.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler