Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Svart jord

LEDER: Har den stadig mer urbant orienterte norske miljøbevegelsen glemt kampen for matjord og sikring av bærekraftig matproduksjon?
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
LEDER: Har den stadig mer urbant orienterte norske miljøbevegelsen glemt kampen for matjord og sikring av bærekraftig matproduksjon?

I så fall er initiativet for opprettelsen av ”svartjordfondet” et bidrag for det motsat te. Øko-aktivist og mangeårig medlem av Framtiden i våre hender, Marianne Kleimann Sevåg har gått i spissen for å etablere en stiftelse og et eget fond som skal bidra til å sikre at det enorme ukrainske svartjordbeltet dyrkes etter økologiske prinsipper – og i størst mulig grad eies av lokale bønder. Steinar Lem og fotograf Lillian Jonassen har sammen med Svartjordfondets Mari anne Kleimann Sevåg og den sveitsiske øko-rådgiveren Rainer Sax besøkt den fattige europeiske gigantnasjonen. Historien om Ukrainas svarte og fruktbare jord fi nner du i denne utgaven av Folkevett. Det vidstrakte ukrainske matjordbeltet regnes som et av de største og mest fruktbare jordbruksarealene i vår del av verden. Området har ofte blitt karakterisert som Europas kornkammer. Ukrainas landbruk har imidlertid utviklet seg lite etter Sovjet-unionens sam menbrudd. Tvert om er situasjonen preget av ytterligere forfall og stagnasjon. Dyrkingspotensialet er derimot enormt.

Spørsmålet mange stiller seg er hvilken framtid som venter ukrainsk landbruk. Fol kene bak Svartjordfondet frykter en storskala-sanering av verdensdelens mest lønn somme matjord. Et annet utviklingstrekk de ønsker å unngå er stor omfattende utenlandske opp kjøp fra investorer som ikke er opptatt av bærekraftig matproduksjon. Allerede ser man at mer og mer jord brukes til produksjon av rasp som råvare for framstilling av biodrivstoff. I hovedstaden Kiev ligger et lovutkast som skal sikre utenlandske investorer full ad gang til den verdifulle dyrkingsjorda. I dag foregår oppkjøpene via ukrainske stråmenn. Sanering av matjord kan fort straffe seg på lengre sikt. Det er en vanlig oppfatning at kloden har jord nok til å fø innbyggerne sine. I Europa og USA er det overproduksjon. Fram tidsbildet vil trolig se annerledes ut. Klimaendringene, miljøskader og ørkenspredning – i kombinasjon med befolkningsøkning vil etter alt å dømme endre dette bildet helt. Sett i et lengre tidsperspektiv er ødeleggelse av matjord en hasardiøs og uansvar lig handling. Dyrkingsjord og vann hører med blant de aller mest grunnleggende og langsiktige ressursene på kloden og bør forvaltes deretter.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -