Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Stoltenberg uten klimatroverdighet

Jens Stoltenberg har erklært seg som klimaoptimist. Det til tross for at han som regjeringssjef ikke har maktet, eller ikke har villet, styre den kanskje mest klima- og miljøskadelige sektoren i samfunnet – reiser og transport.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Jens Stoltenberg har erklært seg som klimaoptimist. Det til tross for at han som regjeringssjef ikke har maktet, eller ikke har villet, styre den kanskje mest klima- og miljøskadelige sektoren i samfunnet – reiser og transport.
Transportveksten forsterker en rekke miljøproblemer. Sektoren står i dag for cirka en tredel av energiforbruket i Europa - det aller meste fra fossilt brensel. Store arealer kreves. Nye veier underlegger seg mye natur og matjord. Dyre- og planteliv skades når landskapet splittes opp. Opptil 40 prosent av materialer som stål, sement og aluminium forbrukes i transportsektoren, noe som gjør sektoren ansvarlig også for miljøbelastningene som utvinning, foredling og deponering av materialene medfører. Men den rødgrønne regjeringen har latt reisevirksomheten vokse vilt og voldsomt. I regjeringens tre første år ble det 168.000 flere personbiler på norske veier. Tallet på passasjerer som reiste mellom norske flyplasser og utlandet økte med 41 prosent.     

Politikerne må gjøre transporten mindre miljøskadelig. De må sørge for en overgang fra bil og fly til miljøvennlige alternativer. Til tross for flere tiår med politiske løfter om å styrke kollektivtransporten, har nordmenn flyktet fra buss og bane, viser en fersk rapport fra Statistisk Sentralbyrå. Fra 1960 er bussens andel av persontransporten redusert fra 24 til drøyt 6 prosent, og skinnetransportens andel fra 19 til 5 prosent. Reisetid og komfort med tog i forhold til bil og fly vil ikke bedre seg de nærmeste ti årene. Det satses mer på vei enn på jernbane. Samferdselsministeren åpner stadig nye firefelts motorveier parallelt med eldgamle traseer der toget snegler seg fram.

En overgang til mer effektive motorer og bruk av drivstoff med lavere utslipp gir miljøgevinster. Dette er teknologioptimisten Stoltenbergs virkemiddel. Regjeringens klimapolitiske redegjørelse fra juni 2009 ligner en teknologipolitisk redegjørelse. Men det er ikke tilstrekkelig at teknologien utvikles. Vi har allerede mye av teknologien vi trenger, men den blir ikke tatt i bruk. Høyhastighetstog har erstattet flytrafikk i Japan og Europa i tiår, men behandles som science-fiction av norske samferdselsbyråkrater. I fjor hadde vi ynkelige 1770 elektriske biler i Norge. Ingen vet om de erstatter annen biltrafikk eller om de erstatter sykkel og kollektivtransport. Stoltenbergs omlegging av bilavgiftene fikk det gjennomsnittlige utslippet for nye biler ned til 152 gram CO2 / km. Men flere mellomklassebiler og nye hybridbiler har nå utslipp ned mot og under 100 gram pr km. Skal flere lokkes til å kjøpe disse, må engangsavgiften vris mye kraftigere.

I år 2000 forårsaket vi nesten femti prosent mindre CO2-utslipp per velstandsenhet enn vi gjorde hundre år før. Men klimautslippene øker raskere enn det selv de mest pessimistiske scenariene bygger på. Økende forbruk spiser opp teknologigevinsten. Til tross for mer effektive motorer, har biltrafikkens samlede energiforbruk økt. Årsaken er vekst i antall biler, i antall kjørte kilometer og i bilenes vekt.

Redusert transport og reising er det eneste tiltaket som minsker alle miljøproblemene fra sektoren: Støy, utslipp, materialbruk, arealbruk, naturødeleggelse. ”Motoren i veksten er økt velstand. Vi kjøper bil nummer to, vi kjøper flere ting til boligen, og vi reiser mer”, sier regjeringen i årets klimapolitiske redegjørelse. Forskere ved CICERO og NTNU sier det samme: ”CO2-utslipp er svært avhengig av velstandsnivået”. Arbeiderpartiets program for neste fireårsperiode slutter seg til: ”Miljø- og klimabelastningen fra det norske forbruket er høyere enn det som svarer til et bærekraftig nivå i en global målestokk. Dette handler i hovedsak om energibruk i bolig, om matvarer og om transportsektoren. Forbruket må vris i miljøvennlig retning for å være bærekraftig.” Kanskje har Ap tenkt seg at det ikke er mulig med en solidarisk fordeling av reiseforbruket i en verden med snart sju milliarder mennesker, uten at transport og reiser i rike land som Norge begrenses.

Har Stoltenberg tatt årsaksanalysen i eget partis program og egen regjerings klimapolitiske redegjørelse til følge? Nei. I sin oppsummering av fire år med rødgrønn regjering skryter han: ”Det at vi har holdt orden i økonomien, har også medvirket til en enestående forbedring i husholdningenes kjøpekraft de siste fire årene. Ferske beregninger fra Finansdepartementet viser at: En familie som hadde en samlet inntekt på 700 000 og to barn i barnehagealder, har i 2009 over 60 000 kroner mer å rutte med i året.” Slik har Jens Stoltenberg bidratt til å styrke motoren i utslippsveksten, og dermed gjort sitt til at miljøbelastningen fra det norske forbruket har fjernet seg enda mer fra et bærekraftig nivå. Vi bruker nemlig vår enestående forbedring i kjøpekraft nettopp til de varer og tjenester Aps program mener er ikke bærekraftig: bil- og flyreiser, bolig og hytte – og kjøtt. Målet er at trafikken skal få fortsette å vokse. I klimaredegjørelsen går det fram at regjeringen bare vil forsøke å begrense den veksten som prognosene viser vil komme.

I miljøpolitikken står vi overfor et politisk problem, snarere enn et teknologisk. Stoltenberg kunne ved hjelp av avgifter, lovforbud, pisk og gulrot - ha vridd bruken av de stadig flere kroner vi får mellom hendene over til forbruk som belaster miljøet mindre enn det bil- og flyreiser gjør – slik Aps program mener er nødvendig. Stoltenberg har ikke brukt muligheten. Hans klimaoptimisme har liten troverdighet.

Arild Hermstad er leder av Framtiden i våre hender.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler