Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

På begynnelsen av 1990 tallet sa  Lester Brown og andre at vi hadde 10 år «på å snu utviklingen». Og det kan jo faktisk stemme ganske godt sett utifra dagens beskrivelser av situasjonen, hvor man sier det samme, men med langt større  resignasjon.

Mange har forestilt seg – og håpet - at trusselen om global oppvarming sammen  med høye oljepriser og krympende forekomster av lett tilgjengelige konvensjonell  olje – skulle bane vei for tung industriell satsing på fornybar energi som en mulig  arvtaker til fossil energi . Det er en forenklet analyse.

KOMMENTAR: Mine gode venn, som bor i et ellers trivelig rekkehusstrøk litt utenfor Oslo, forteller meg at alle i gaten (som er laaang) har sine egne hageredskap, gressklipper inkludert. Dette blir jo bortimot parodisk all den tid de hver for seg har maksimalt 40 kvadratmeter gressplen å holde styr på, i tillegg till en roseplante eller to som klamrer seg til husveggen.
I landsbyen Baharbari har ikke innbyggerne strøm i husene. Her er det ingen biler, bare sykler og noen få mopeder.
LEDER: I år er det hundre år siden Rachel Carsons fødsel. Den amerikanske forfatteren, vitenskapskvinnen og naturskribenten rystet 60-tallets USA med sin klassiker «Den tause våren».
Se for deg den personen du er mest avhengig av. Du vet hvem det er før du har tenkt deg om. Personen som er med deg uansett om han eller hun er der. Som er en del av deg. Se for deg dette individet. Se for deg at denne personen er død.
REPLIKK: For litt over et år siden startet Framtiden i våre hender prosjektet «Mitt klima». Hensikten var todelt: Det ene var å informere om flytrafikkens klimakonsekvenser. Det andre var å tilby folk å kompensere for flyutslippene sine.
REPLIKK: Norge står i en særstilling når det gjelder globalt ansvar for klimaproblemene. Ikke bare har vi utslipp av klimagasser per innbygger som er langt høyre enn gjennomsnittet på planeten, men vi har bidratt vesentlig til krisen ved å pumpe opp olje til en verdi på ikke mindre enn 4500 milliarder kroner siden tidlig på syttitallet.
Bruk av matplanter og matjord til produksjon av biodrivstoff er en særdeles problematisk ide. Flere ferske rapporter viser at kraftig økt produksjon at førstegenerasjons biodrivstoff er en av hovedårsakene til veksten i matprisene verden over. I tillegg tviler et stort antall eksperter på at det grønne drivstoffet i det hele tatt fører til en netto reduksjon av klimagasser.
KOMMENTAR: Verden er ikke bra nok, slår min ene datter på fire fast fra tid til annen. Heldigvis vet hun ikke hvor rett hun har. Og det er ikke mangelen på ketchup eller rene, rosa kjoler som er det største problemet. Det er det alt for mange andre barn som vet.
LEDER: Takket være Slowfood og Cittaslowbevegelsen (langsomme byer) har lokal matkultur og lokale tradisjoner fått sin renessanse. Bevegelsen tok for alvor form i Italia i 1999. Siden den gangen har et femtitalls europeiske byer med innbyggerantall under femtitusen fått lov til å pryde seg med Cittaslow-merket.
LEDER: Kan kjernekraft redde oss fra klimakrisen? Flere og flere regjeringer og tunge innflytelsesrike politiske organisasjoner mener det. Atom-renessansen er i full gang, hevder industrien selv.
Det eksisterer et merkelig og nesten uforståelig misforhold mellom de alvorlige truslene som klimaendringene utgjør og de puslete politiske tiltakene som regjeringene i mange land – inkludert Norge – har vedtatt så langt.
Naturopplevelser fra fjern og nær foran fjernsynsskjermen kan være givende underholdning for oss naturvenner. Etter siste gjennomgang av programguiden for Animal planet og National Geographic – og noen timer foran skjermen – begynner opplevelsen å få en ekkel bismak for min del.
KOMMENTAR: Endelig har klimaproblemet fått den plassen i offentlig debatt som det fortjener. Årsakene er flere. Al Gores film, Stern-rapporten, det unormalt varme høstværet, sammen med de stadig flere forskningsrapportene på emnet, skriver EU- parlamentariker Anders Wijkman* i denne kommentaren.