Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2080

Monsanto og andre biopirater

Utenlandske bioteknologi- selskaper stjeler tradisjonell kunnskap og frarøver mennesker sine livsgrunnlag, skriver Vandana Shiva i denne kommentaren.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Utenlandske bioteknologi- selskaper stjeler tradisjonell kunnskap og frarøver mennesker sine livsgrunnlag, skriver Vandana Shiva i denne kommentaren.

KOMMENTAR: Biopirater har rammet India som en epidemi. De er globale selskaper som tar patenter på Indias biologiske mangfold og tradisjonelle kunnskap. Først var det neemplanten og deretter var det basmatirisen. Nå har piratene tatt patent på hveten vår, vår «atta», som brukestil å lage vårt tradisjonelle flate brød «chapatis».

Congra, et amerikansk agrobusinessselskap, fikk innvilget Patent No. 6,098,905 for «atta» i august 2000. I 1996 fikk Unilever/Mosanto innvilget en patent hvor de hevder å ha oppfunnet en måte å bruke mel på for å lage tradisjonelle indiske brød som chapatis.

Det Europeiske patentkontoret i München gav Monsanto patenten med nummer EP 445 929 og den heller enkle tittelen «planter» 21.mai i 2003. Monsanto er verdens største distributør av genetiskmodifiserte planter. Patenten dekker hvete som har en spesiell kvalitet når den blir brukt til baking fordi deigen ikke blir så elastisk. Hvete med denne kvaliteten har tradisjonelt blitt utviklet i India; nå har Monsanto monopol på dyrking, foredling og produksjon.

Slik biopirat-virksomhet er både moralsk og lovmessig urett. Når tradisjonell kunnskap og innovasjon blir behandlet som en «nyskaping» av innehaveren av «patenten», innebærer dette regelrett tyveri av Indias vitenskaplige, intellektuelle, og kreative prestasjoner – noe som må bli utfordret.

De økonomiske konsekvensene er alvorlige. For det første stjeler biopiratene markeder for våre unike produkter fra oss. Hvis vi ikke motsetter oss denne utviklingen og ikke får forandret systemet av intellektuell eiendomsrett, vil vi ende opp med å betale avgifter for noe som tilhører oss og er nødvendig i vårt daglige liv.

Hvis det var slik at det bare varen eller to tilfeller av slike falske patent-krav, kunne det ha blitt avskrevet som en enkelt feiltilfelle. Men dette er ikke situasjonen. Problemet er både dypt og systematisk– og krever en dyp og systematisk forandring. Det er ikke nok å utfordre hver enkelt patent.

Det er ikke slik at biopiratene utnytter seg av uoppdagete hull i Amerikansk patent-lovgivning. Det er slik at virksomheten til biopiratene er en innebygget del av lovgivningen som faktisk støtter dem. Patentlovgivningen, sett i sammenheng med liberalisering av handel, blir et redskap for biopiratene på tre nivåer.

1. Ressurs-prospektering, hvor bio- og naturressurser til et samfunn eller land fritt tas, uten noen form for anerkjennelse av rettigheter eller tillatelse. Dette brukes til å bygge opp globale økonomier. Ett eksempel er tilfellet med overføringen av basmati-risen fra India til selskaper som Rice Tec, for å bygge opp en amerikansk ris-økonomi basert på eksport.

2. Intellektuell og kulturell prospektering, hvor den kulturelle og intellektuelle arven til et samfunn eller land blir tatt fritt av biopiratselskaper, uten anerkjennelse eller tillatelse. Denne informasjonen blir brukt til å hevde retten til patenter og merkevarer, på tross av at den opprinnelige nyskapningen eller kreativiteten ikke har skjedd gjennom investeringer gjort av selskaper. Et eksempel er merkevaren «basmati» for ris, og Pepsi – som bruker merkenavnet «Bikaneribhujia».

3. Økonomisk prospektering, hvor piratene overtar markeder både innenlands og internasjonalt gjennombruk av merkevare-navn og opphavsrettigheter. Slik ødelegger de lokale og nasjonale økonomier hvor den opprinnelige innovasjonen skjedde - og samtidig raserer de livsgrunnlaget og den økonomiske overlevelsen til millioner av mennesker. Eksempler på dette er amerikanske rishandlere som overtar de europeiske markedene og Hellas som tar det amerikanske markedet fra indiske små-skala produsenter av biologiske innsektmidler basert på neem-blader.

En patent blir innvilget som en eksklusiv rett for innovasjoner som oppfyller krav til nyskapning, nytte og at det gjelder noe som ikke er helt åpenbart. Tradisjonell kunnskap basert på kumulative og kollektive innovasjoner oppfyller helt klart ikke kravet om nyskapning. At forskere i store selskaper foretar trivielle modifikasjoner, strider mot kravet om åpenbarhet –og skulle derfor ikke være patenterbar.

Patenten tatt ut av Ricetec på basmati og patenten tatt ut av Monsanto på indisk hvete, er begge oppnådd gjennom å bruke trivielle og åpenbare modifikasjoner av indiske frø-varianter med unike egenskaper. Deretter har de hevdet rettighetene over særegenhetene, egenskapene og trekkene til disse plantene – og ikke minst produktene som kan avledes av dem.

Patent-kravet på den indiske hvete-sorten innebærer faktisk et monopol på de genetiske egenskapene til Nap Hal-plantene og alle hvete planter som er krysset med den indiske sorten. I tillegg dekker patenten mel fra denne hvete-sorten og produkter som er produsert av dette melet.

På denne måten er India i ferd med å miste selvråderetten over sine egne frø, det biologiske mangfoldet og den kollektive innovasjonen som er knyttet til bruk og foredling. India er også i ferd med å misteadgang til Europeiske markeder forprodukter basert på de unike kvalitetene som våre tradisjonelle hvetesorter har. Disse produktene er etterspurte fordi forbrukerne kan unngå allergier og kjemikalier.

Hvis vi ikke motsetter oss vil bønnen «Gi oss vårt daglige brød», bli en bønn til Monsanto.

Verdana Shiva er forfatter og arbeider med internasjonale miljø- og kvinnespørsmål. Hun mottok prisen Right Livelihood Award i 1993, og er tilknyttet Research Foundation for Science, Technology and Ecology i India.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -