Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Milliarder uten verdi

KOMMENTAR: Finansminister Foss vil ikke investere oljefondet etter etiske kriterier – det er for vanskelig, det blir for lite risikospredning, fondet er for stort, og det er dobbeltmoral å utelukke selskaper som vi samarbeider med i Nordsjøen, sier han. Men kan vi stole på det han sier?
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
KOMMENTAR: Finansminister Foss vil ikke investere oljefondet etter etiske kriterier – det er for vanskelig, det blir for lite risikospredning, fondet er for stort, og det er dobbeltmoral å utelukke selskaper som vi samarbeider med i Nordsjøen, sier han. Men kan vi stole på det han sier?

På bare fem år har Norge bygget opp et oljefond som ved nyttår utgjorde over 600 milliarder kroner. Flere regjeringer har konkludert med at det ikke lar seg gjøre å investere etisk. Likevel er det innført en såkalt uttrekkingsmekanisme som skal sikre at man selger seg ut av aksjer dersom eierandelen strider mot Norges internasjonale juridiske forpliktelser. Som kjent er den internasjonale folkeretten lite utviklet. Det juridiske grunnlaget er derfor svært tynt.
Norges Bank, som forvalter oljefondet, har full anledning til å investere i selskaper som beviselig har brutt menneskerettigheter, bidratt til store miljø-ødeleggelser, og som produserer atomvåpen eller klasebomber. De har ingen instruks om å unngå slike selskaper. Deres oppdrag er å tjene mest mulig penger til lavest mulig risiko i et internasjonalt finansmarked hvor selskapenes mo-ralske standard varierer mye. Uttrekkingsmekanismen har foreløpig ikke kommet til anvendelse, selv om fondets aksjer i selskapet som investerer i antipersonellminer ble solgt i løpet av fjoråret.
Uttrekkingsmekanismen fører til en ren ansvarsfraskrivelse: Regjeringen overlater arbeidet med å avdekke selskapenes gjøren og laden til tilfeldige og uavhengige journalister. NorWatch har for eksempel i løpet av de siste månedene avdekket at fondet har plassert penger i selskaper som produserer klasebomber og atombomber. Uttrekkings-mekansimen er derfor bare egnet til å villede folk til å tro at man tar etiske hensyn, det eneste vi gjør er å trekke investeringer dersom noen oppdager at vi har puttet penger i et selskap som har en virksomhet som strider mot folkeretten.
FIVH utga rapporten Verdiløse penger i februar. Her viser vi blant annet at det er fullt mulig å investere oljefondet etter etiske kriterier, at markedet for slike investeringer er i kraftig vekst og at etiske krav ikke fører til lavere avkastning eller vesentlig mindre spredning av risiko.

Politikerne står helt fritt til å bestemme hvordan de vil bruke oljepengene, de kan investere i masseødeleggelsesvåpen, alternativ energi, sykehjemplasser eller skoler, for å nevne noe. De kan til og med satse på lotterier over hele kloden. At vi velger å sette penger i aksjer er nok en god idé. Likevel trenger vi ikke å kjøpe andeler i alt som fins av selskaper på utvalgte børser verden over. Politikerne kan velge å kanalisere penger vekk fra verstingselskaper og bransjer som vi ikke ønsker at skal bli større. På den måten kan vi faktisk bidra til at verden blir et litt bedre sted. Vi kan også bidra til en bevegelse hvor næringslivet tvinges til å ta et økende ansvar for å bekjempe fattigdom og hindre miljø-ødeleggelser. Finansmarkedene er ingen moralfri sone. Næringslivet bruker som kjent stadig mer energi på å påvirke politikerne, og globalt overtar stor-selskapene mer og mer makt på bekostning av de folkevalgte. Vår oljerikdom gir oss imidlertid muligheten til å ta tilbake noe av makten. Vi må spørre selskapene om hvordan de tjener penger – ikke bare hvor mye penger de tjener.

Finansministerens påstand om at det er dobbeltmoral å ikke kjøpe aksjer i selskaper som vi ellers samarbeider med, er basert på manglende innsikt. Han glemmer nemlig at når man legger ut oppdrag på anbud må man forholde seg til et EØS- regelverk hvor man er pålagt å velge det beste anbudet i henhold til kravspesifikasjoner. Hvor vi vil kjøpe aksjer velger vi fritt.

Når FIVH nå kjemper for etiske retningslinjer må vi ikke glemme det overordende perspektivet: Tempoet i oljeutvinningen må ned. Klimaet rammes direkte, og sektoren er et hinder for å utvikle fornybar og alternativ energi. Mange kreative og dyktige folk går til oljesektoren som betaler best.

Vårt beskjedne krav nå er at oljefondet ikke kjøper aksjer i selskaper som bryter med den norske statens eget verdigrunnlag. Dette gir også Norge en ny mulighet, fondets størrelse gjør at Norge kan opparbeide en solid ekspertise på området som bare blir viktigere i årene som kommer.

Finansministerens innvending om at etiske retningslinjer er vanskelig er ikke holdbar – om så var er vi ikke fritatt fra å prøve. Her har politikerne mulighet til å ha makt og utøve makt – bruk den! Og spørsmålet om hvilke selskaper som tjener mest er også interessant, hva skal vi satse på? De som respekterer miljø og menneskerettigheter – eller verstingene? De som tror at verstingene gir best avkastning – hvilken framtid tror de på? FIVH tror på en bedre verden, derfor lover vi å bruke alle tilgjengelige midler for å vinne kampen for etisk forvaltning av nordmenns oljeformue.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -