Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Miljøvennlig fritid

Framtiden i våre hender vil gi nordmenn mer fritid. Vi mener det må til for å redde miljø og klima. Hvorfor?
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Framtiden i våre hender vil gi nordmenn mer fritid. Vi mener det må til for å redde miljø og klima. Hvorfor?


For det første: På de siste tjue årene har hver enkelt av oss økt forbruket vårt med omkring 70 prosent. Særlig miljøbelastende forbruk har stått for en stor del av denne veksten: De fire B’er: Bil, Biff (kjøtt), Boeing (flyreiser) og Bolig (energi, materialer, arealer).

For det andre: Globale miljøproblemer vokser. Siden 70-tallet er populasjonen av virveldyr redusert med 30 prosent. Virveldyr omfatter blant annet pattedyr, krypdyr, fugler og amfibier. Samtidig har drivhusgassene i atmosfæren økt betydelig. Siden 1960-tallet har hvert tiår vært varmere enn det forrige tiåret. Fjoråret ble det varmeste år som noen gang er målt.

Det er en nær sammenheng mellom forbruk og miljøskader. En prisbelønt norsk rapport viser at en dobling av forbruket fører til 81 prosent økning i CO2-utslipp. ”Vi hadde kanskje sett for oss en liknende tendens som for svoveldioksid, der utslippene er størst i en tung utviklingsfase, men avtar etter hvert som økonomien tillater rensing. Slik er det ikke med CO2. Utslippene øker med økt rikdom, nesten uavhengig av kategori”, sier en av forskerne bak rapporten, professor Edgar Hertwich ved NTNU i Trondheim.

Det er også en sammenheng mellom arbeidstid og utslipp. World Watch-instituttets “State of the world 2010” konkluderer med at land med kortere arbeidstid har et mindre økologisk fotavtrykk enn land med lengre. Det skyldes særlig at økt lønnet arbeidstid fører til økt produksjon og forbruk. En annen amerikansk rapport viser en direkte forbindelse mellom USAs høye energibruk og landets lange arbeidsdager.

Jeg tror det blir vanskelig å få nordmenn med på å redusere forbruket uten å tilby en fristende erstatning. Det finnes et slikt gode: Mer fritid. Framtiden i våre hender ber derfor partene i arbeidslivet i samarbeid med myndighetene om å sørge for at norske arbeidstakere i økende grad velger tid i stedet for penger: Kortere arbeidstid i stedet for høyere lønn.

Forslaget vil møte innvendinger. Jeg vil forsøke å tilbakevise noen av dem.

1. Folk liker å jobbe. Mange vil gjerne jobbe mer.

Mitt svar: Meningsmålinger viser at nordmenn er interessert i å bytte økt kjøpekraft med fritid. Og skulle ikke tiden være inne, på vårt materielt superrike nivå, til litt mindre lønnsarbeid, til å se litt avslappet på den protestantiske arbeidsmoralen?

2. Velferdsstaten får problemer på grunn av lavere skatteinntekter.

Mitt svar: Kortere arbeidstid vil gi lavere helseutgifter, mer tid til omsorg for våre nærmeste og ikke minst mer tid til frivillig arbeid som kan avlaste offentlige tjenester. Dette vil kanskje ikke være nok. Det er derfor sannsynlig at skattenivået må settes høyere. Vi må også være åpne for at nordmenn ikke kan ha et privat forbruksnivå som resten av verden bare kan drømme om.

3. Vi trenger arbeidskraft for å mestre eldrebølgen.

Mitt svar: Økt frivillighet vil skaffe noe av den arbeidskraften som trengs. I tillegg blir eldrebølge- problemet noe overdrevet. I 2005 forsørget 100 personer i arbeid 93 personer uten arbeid. I 2035 vil 100 personer forsørge 105 personer. Det kan neppe sies å være noen dramatisk utvikling. Jeg minner også om at forsørgerbyrden for dem som har vært i lønnet arbeid har vært langt høyere før: I 1972 forsørget 100 personer i arbeid 140 personer uten lønnet arbeid.

4. Det er mulig å forene økonomisk vekst og beskyttelse av natur og klima.

Mitt svar: Da ser man bort fra at Norge og andre rike land skyver CO2-utslipp og andre miljøskader over på fattigere land som Kina, land som produserer våre forbruksvarer.

Skal den økonomiske veksten bli bærekraftig, er det nødvendig med en såkalt ”absolutt frakobling”. Økonomiens samlede ressurs- og miljøbelastning må bli mindre i takt med at den vokser. Det er ingen ting som tyder på at en slik frakopling er i ferd med å skje. Teknologiske forbedringer blir gjerne spist opp av økt forbruk. Til nå er det bare nedgang i økonomien som har gitt nedgang i samlede CO2-utslipp.

Forbruksveksten har skapt en global oppvarming som ikke lenger kan stanses, bare begrenses – og globalt pågår det en kraftig reduksjon av plante- og dyreliv. Hvordan kan det forsvares for våre etterkommere?

Nordmenns forbruk skal i 2060 bli tre ganger så høyt som i dag, i følge regjeringens perspektivmelding. En slik forbruksvekst for oss forutsetter at de fleste av verdens på den tid bortimot 10 milliarder mennesker må finne seg i et fattigslig lavforbruk. Det sier meldingen ingenting om. Jeg slutter meg til nobelprisvinner i økonomi, Trygve Haavelmo: ”Mer vekst i de rike landene er en forferdelig tanke. Det går ikke i hop med miljøet”.

Forbruket må reduseres med støtte fra befolkningen. Det kan gjøres ved å tilby et gode som erstatning – og hva kan være mer forlokkende enn økt fritid?

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler