Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Med verden som lekegrind

Nordmenn flyr som aldri før. Vi suser over kontinentene. Og kjeder oss over videofilmen på skjermen foran oss. Kommunikasjonsalderen er her. Det er klimagassene også.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Nordmenn flyr som aldri før. Vi suser over kontinentene. Og kjeder oss over videofilmen på skjermen foran oss. Kommunikasjonsalderen er her. Det er klimagassene også.

Det kan være dyrere å reise med rutebuss innenfor fylkesgrensene enn å besøke en europeisk storby med billigfly.

Jeg hørte nylig om en ung kvinne som klarte å finansiere fire turer til og fra London for 1500 kroner. Du kan også komme deg til den gamle tyske kulturbyen Køln i Nortrhein Westfalen for 169 kroner og til England kunne du nylig komme gratis med en av de store billigkjedene dersom du selv betalte flyplassavgiften på noen hundre kroner. De fleste reisemål på kloden er innen rekkevidde for under 7000 kroner. Det er god butikk å jakte på billigbilletter.

Nylig reiste et vennepar på en ukes ferietur til Spania med to barn på laget. De klaget over at de måtte betale nesten 8000 kroner for alle flybillettene. Det går naturligvis buss til Spania også. Men det er ikke billigere. I tillegg må du tilbringe opptil to døgn i buss-setet langs endeløse motorveier før endelig Middelhavet dukker opp i synsranden. Europeiske motorveier er like kjedelige som motorveier over alt ellers i verden. Jeg har ennå til gode å oppleve en spennende motorveistrekning.

For nordmenn på reisefot er transportvalget i grove trekk slik: På lokale strekninger bruker vi bilen. På mellomlange distanser fly, og på de lange reise-etappene har vi ikke noe realistisk valg og presser oss sammen på rimeligste flyavgang. Men jeg drømmer fortsatt om å krysse kontinenter med tog og tiltrekkes av tanken om å gå langs de gamle pilgrimsrutene i Europa. Som art er vi i ferd med å miste selve avstandsbegrepet. Det kunne være spennende å finne det igjen.

Om bord i en Air France-maskin fra Asia til Europa ble jeg stående ved siden av en kart- og geografi-gal ungdomsskolelærer fra Holland. Fra sitt utkikkspunkt ved et vindu bak i flyet brettet han ut det ene mer detaljerte kartet enn det andre. Han var heldig. Det var strålende flyvær, klar sikt og et ruvende landskap under oss. Vi var fire som flokket oss rundt og fikk en unik forelesning om elver, sjøer, byer og landskap som passerte under. Og en klarere ide om hvilken avstandsforflytning vi i virkeligheten var med på.
Sett fra bakken lager flyene bedragersk dekorativt hvite striper der de krysser luftrommet på vei mot Rio, Reykjavik eller Sandefjord. En flykaptein som var vant til å se verden i fugleperspektiv fortalte meg at de samme stripene er sorte som bek når du ser dem ovenfra. For i virkeligheten er det sort, tung flyeksos, og ikke et bomullsmykt stoff som slynges ut høyt der oppe.

Moderne flytrafikk skaper livsfarlige utslipp for klima og miljø. Det anerkjente forskningsinstituttet Stockholm Environment Institute peker på at utslipp fra flytrafikken har en skadevirkning på klimaet som er tre ganger høyere enn om de samme utslippene hadde skjedd på bakken. I 2050 vil flytrafikk stå for opp mot 15 prosent av utslippene av klima-gasser.

Kollega Guri Tajet har skrevet en rapport og beregnet at passasjerene om bord i et fly fra Oslo til Bergen med rundt 60 prosent belegg, bidrar til like mye klimagassutslipp som om samtlige hadde satt seg i hver sin bil og kjørt den samme strekningen på bakken. Med buss ville turen blitt betydelig mer miljøvennlig. Det elektrisk drevne toget er det suverent mest miljøvennlige alternativet med null i klimagassutslipp.
Men er vi villige til å hoppe på toget igjen? De moderne forflytningsvanene kan være vonde å vende. Vi har blitt vant til å ha verden for våre føtter. Muligheten til å reise har blitt en selvfølge som generasjonene bakover bare kunne drømme om.

Et annet spørsmål, men det skal ligge ubesvart her, er om de gamle langsomme reisene, var mer spennende og eksotiske enn reisene vår tid kan by på. Jeg besøkte for noen år siden to gamle brødre på et gårdsbruk sør i Island. De betrodde meg at den store drømmen deres var å reise utenfor øya. De var begge over 90 år og hadde aldri vært utenfor hjemlandet. Da de var smågutter tok en tur til det nærmeste handelsstedet og tilbake flere dager. Da bestefaren var ung, var han borte i nesten tre uker på den årlige butikk-turen.

Da jeg reiste tilbake til Reykjavik i en firehjulsdrevet bil fulgte jeg noen få timer Riksvei 1 og deler av bestefarens reiserute. Fra min plass bak rattet i en oppvarmet Toyota Highlander suste jeg gjennom dramatisk vakkert islandsk vårlandskap. 150 år tidligere hadde bestefaren til mine gamle venner langsomt beveget seg langs bratte ride- og kløvstier ytterst ute mot storhavet. Men hvem reiste, og hvem opplevde mest?

For noen år siden ble nattogforbindelsen mellom Oslo og den svenske og danske hovedstaden nedlagt. Til neste år står dagtoget for tur. Et av selskapene som står bak togtilbudet vil ikke være med lenger. De tjener mer penger ved at forbindelsene stykkes opp igjen.
Politikerne er maktesløse. Beslutningen ligger i lomma på jernbanedirektørene. Som tenker bedriftsøkonomi. Og gjør jobben sin.

God tur

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -