Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2090

Livsstilsendring - idéen som forsvant?

Da Fivh ble startet gjennom Erik Dammans bok Fremtiden i våre hender og folkemøtet i Nadderudhallen, var hovedprinsippet klart: For å skape virkelig samfunnsendring trengtes to ting: politisk handling og en omlegging av livsstilen hos den enkelte.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Da Fivh ble startet gjennom Erik Dammans bok Fremtiden i våre hender og folkemøtet i Nadderudhallen, var hovedprinsippet klart: For å skape virkelig samfunnsendring trengtes to ting: politisk handling og en omlegging av livsstilen hos den enkelte.

DEBATT: Denne tanken skapte stor entusiasme, men etter hvert ser det ut til at livsstilsomleggingen har kommet mer og mer i skyggen, eller blitt helt forkastet. Jeg synes til og med å huske en uttalelse fra Damman selv hvor han ”innrømmet’’ at ideen om livsstilsendring slo feil. Jeg tror imidlertid at vi taper noe vesentlig hvis vi er går bort fra ideen om livsstilsendring. Å leve enklere kan både gi stor glede til enkeltmennesker og familier, og være bidrag til en gunstig samfunnsendring. La meg komme med noen eksempler bare fra min egen vennekrets: – Et dansk ektepar (nå i 60-årene) leste Dammans bok da den var nyutkommet, og ble meget inspirert av ideene i den. De lot blant annet være å bygge på sitt lille hus – som så mange venner og kolleger av dem gjorde – og satset på en livsstil med gjenbruk og nøkternhet. Begge to ble istand til å tre ut av det aktive yrkesliv ganske tidlig, og kunne i stedet vie seg til studier og interesser som var mer verdifulle for dem.

– Kona mi og jeg ønsket ikke at sønnen vår skulle begynne i barnehage før han ble tre år. Blant annet takket være en enklere livsstil (for eksempel å leve i Oslo uten bil) kunne jeg ta permisjon uten lønn i to år og være hjemme hos ham. Vi føler begge at det har gitt gutten mye trygghet, og for meg har det vært en stor glede (om enn utfordrende til tider) å ta så tett del i den tidlige barndommen hans. Vi har snakket med mange andre småbarnsforeldre som har ønsket å kunne gjøre noe liknende.

Ekte gleder eller moralisme

Disse eksemplene viser at det er mulig å finne mange ekte gleder gjennom å ta et lite skritt bort fra kjøpevanviddet, samtidig som det også letter presset på naturressursene. Dette gir også en styrkende følelse av at det i hvert fall er noe man kan gjøre. Da Framtiden i våre hender ble stiftet – og i mange år etterpå – vokste også en stor entusiasme blant folk for å forsøke å endre livene sine, og bevegelsen var et godt talerør for dette. Husk at Folkevetts forløper faktisk het Ny livsstil! Etter hvert ser imidlertid entusiasmen ut til å ha sluknet (sikkert med unntak av mange gode lokallag), og Framtiden i våre hender har blitt mer og mer lik en vanlig politisk organisasjon. På det politiske området blir det gjort veldig mye bra, både av NorWatch og andre, men de gangene man kommer inn på livsstil, er det gjerne i form av heller moralistiske utsagn som: «Nordmenn ligger på verdenstoppen i forbruk av .... (strøm, klær, hva du vil). Vi bør forbruke mindre.» Det er sjelden vi ser forsøk på å forstå hva som ligger bak en livsstil preget av høyt forbruk og høy fart – slik som en følelse av mangel på mening i tilværelsen, eller ensomheten som ligger innbakt i den moderne livsstilen. Hvis det skal være noen sjanse for at folk i Norge skal forbruke mindre, kan det ikke komme bare gjennom politiske oppfordringer eller gjennom moralistiske formaninger. Vi må vise at det faktisk er mulig å leve bedre, få bedre tid, være mindre tynget av ting... Nå er det andre bevegelser som hevder dette budskapet: kirken og andre religiøse organisasjoner, og deler av alternativbevegelsen. Kanskje kan Framtiden i våre hender igjen bli en kraft på dette området, men for øyeblikket ser vi ut til å være langt unna.

Rikt liv med enkle midler

Slik det er nå, virker organisasjonen altfor topptung. Blant annet tror jeg Folkevett må være omtrent det eneste blad av sin type, som ikke har en spalte for lesernes meninger. Det fremmer ikke akkurat engasjement nedenfra! Mitt ønske for Framtiden i våre hender er derfor: La oss beholde det politiske perspektivet, men også hente fram igjen livsstilsperspektivet, og vise sammenhengen som kan være mellom en enklere livsstil og større livsglede. Arne Næss’ gamle slagord «et rikt liv med enkle midler» er fortsatt gyldig. Selv om det kanskje går stikk i mot tidens tankemoter, kan det hende det går an å vekke opp igjen litt av entusiasmen fra sytti-åtti-tallet – kanskje blandet med en tålmodighet og nøkternhet som manglet den gang. La Folkevett igjen bli medlemmenes talerør. Jeg tror verken leserne eller redaksjonen vil tape på det.


Svein Myreng
(Innlegget er forkortet. Red. anm.)

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -