Kontakt oss
22 03 31 50
post@framtiden.no

Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Instagram Youtube

Langsomme byer

LEDER: Takket være Slowfood og Cittaslowbevegelsen (langsomme byer) har lokal matkultur og lokale tradisjoner fått sin renessanse. Bevegelsen tok for alvor form i Italia i 1999. Siden den gangen har et femtitalls europeiske byer med innbyggerantall under femtitusen fått lov til å pryde seg med Cittaslow-merket.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
LEDER: Takket være Slowfood og Cittaslowbevegelsen (langsomme byer) har lokal matkultur og lokale tradisjoner fått sin renessanse. Bevegelsen tok for alvor form i Italia i 1999. Siden den gangen har et femtitalls europeiske byer med innbyggerantall under femtitusen fått lov til å pryde seg med Cittaslow-merket.

Sokndal var i ferd med å bli en livløs spøkelseskommune. De driftige innbyggerne hentet inspirasjon fra de mange byutviklingsprosjektene fra Cittaslow-bevegelsen og bestemte seg for å gjøre kommunen til det første norske lokalsamfunnet i den internasjonale sakte-by bevegelsen. - Vi skal ikke skape Italia her, men ta vare på vårt eget særpreg, sier lederen av det lokale Cittaslow-virksomheten. De ønsker å inspirere andre nordiske småsamfunn til å utvikle og framelske sine unike sider og egenskaper.

Nettopp her ligger småsamfunnens mulighet og styrke. I en tid hvor arkitektur, matvaner, og kultur ensrettes og kommersialiseres er det et behov for kommuner og byer som våger å gå mot strømmen. Tall fra Cittaslow-bevegelsen viser at 75 prosent av det europeiske matvaremangfoldet har gått tapt det siden år 1900. Hele 93 prosent av det amerikanske mangfoldet av matprodukter har blitt borte i den samme perioden. Det er dystre tall og viser ekstrem ensretting av matvarer og mattradisjoner.

Slow-food bevegelsen og Cittaslow-bevegelsen utgjør viktige motkrefter. Aktørene i bevegelsen ser det som sin oppgave å blåse nytt liv i interessen for lokal matkultur og andre unike lokale tradisjoner. Lokalsamfunn som makter å ta vare på særpreget sitt vil tjene på det, både i form av økt trivsel og næringsutvikling. Utvikling av unike lokalsamfunn kan like godt finne sted innenfor rammen av et storby eller metropol, som i et bygdesamfunn eller en småby. Det bør være et poeng å merke seg for den europeiske Cittaslow-bevegelsen som forbeholder det esklusive medlemskapet til byer med innbygger-antall under 50.000. Innbyggere i store byer, og føler identitet og tilknytning til sin bydel og sitt lille lokalsamfunn, og ikke bykolossen de er omgitt av.

Foreløpig finnes det bare to norske Cittaslow-kommuner, Sokndal og Levanger, men Eidskog har søkt og flere andre nordiske kommuner har meldt interesse. Det burde bli langt flere. I en verden hvor alt blir mer og mer likt, er det et økende behov og interesse for det lokalt unike. Om ikke Cittaslow-ideene vet å finne veien til norske lokalsamfunn, gjør i alle fall MacDonald og BurgerKing det.