Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Krigen mot naturen

Naturopplevelser fra fjern og nær foran fjernsynsskjermen kan være givende underholdning for oss naturvenner. Etter siste gjennomgang av programguiden for Animal planet og National Geographic – og noen timer foran skjermen – begynner opplevelsen å få en ekkel bismak for min del.
Naturopplevelser fra fjern og nær foran fjernsynsskjermen kan være givende underholdning for oss naturvenner. Etter siste gjennomgang av programguiden for Animal planet og National Geographic – og noen timer foran skjermen – begynner opplevelsen å få en ekkel bismak for min del.

Det skjedde nok et sted mellom «Nært og dødelig» og «Ulvenes slagmark». «Hai-invasjon» og ut på tur med «Krokodillejegeren » hjalp heller ikke.

Hvor ble det av Sir David Attenboroughs respektfulle, forsiktige hvisking på vei inn i termitt-tua? Hvor ble det av ærbødigheten og underfundigheten?

Oppskriften på god naturunderholdning foran skjermen har blitt å plukke opp og erte våre «dødeligste» og mest «livsfarlige» medskapninger i full konfrontasjon slik at giftspruten står, tenner flekkes og raseriet gløder i reptil- og dyreøyne. De giftigste og farligste skal temmes og overvinnes.

Slangemesteren Austin Stevens må selvsagt berøre planetens farligste slanger på hodet før han i testosterontåka har plaget dyret nok. På skjermen overmanner og knebler krokodillejegeren Steve Irwin fortsatt de mest sinna beistene på planeten. At akkurat krokodillene har millioner av år lengre hevd på planeten enn Irwins egen art, er ikke så viktig. Animal planet-biologen Jeff Corwin plager i tillegg de stakkars dyrene med dårlig humor, noe som åpenbart ikke gjør dem mindre forbannet.

En rekke andre naturprogrammer fokuserer på våre medarter som aggressive drapsmaskiner, enten det er snakk om kattedyr, neshorn, bjørn eller hai. At det bare er omkring ti mennesker hvert år av 6,4 milliarder som dør av haiangrep er ingen hindring for å fremstille arten som en blodtørstig fiende av menneskeheten. Jeg tviler ikke på at Corwin, Irwin, Stevens og produsentene av dagens naturprogrammer er naturvenner – og at de setter bevaring av artsmangfoldet høyt – men ser de konsekvensene av sin konfronterende og aggressive presentasjon av naturen og artene i den? Bidrar de til å fremmedgjøre oss ytterligere fra naturen vi er en del av? Hvilket tankegods og holdninger til naturen er det de gir til yngre generasjoner seere?

Å framstille mennesket som adskilt fra og i overlevelseskamp mot naturen har lange historiske røtter. Det samme har tanken om menneskets overlegenhet og rett til å ta seg til rette. At vi mennesker er utvalgt til å gjøre som vi ønsker med naturen. Men det har ikke alltid vært slik. De gamle grekerne så på mennesket som begrenset av naturen. Vi måtte pent følge de regler moder jord satte for oss. Overmodig å overskride grensene som naturen hadde satt ville slå hardt tilbake på oss selv.

Kirken satte en stopper for slike tanker, og benyttet blant annet anledningen til å utnevne grekernes naturgud, Pan, til kirkens bilde av djevelen selv. Grenseløs overvinning og kontroll erstattet tidligere kulturers ærbødighet for naturen. I dag setter også kirken vern av skaperverket høyt.

Understrømningen i vår tids miljøbevegelse bygger på å sette mennesket tilbake på sin plass som en del av naturen, og ikke gjøre noe med naturen som kan slå tilbake på oss selv. Vi tilkjenner dyr enkelte rettigheter og ser at naturen og artene i den har en egenverdi uavhengig av hvor nyttige de er for oss mennesker. I dette perspektivet er det trist å se hvordan deler av våre dagers naturunderholdning igjen bidrar til å bygge opp det gamle skillet mellom menneske og natur, med mennesket som et dominerende og overmektig vesen i kamp mot våre naturlige omgivelser.

I jakten på seertall og annonser har de kommersielle kanalene gått for langt i å sensasjonalisere og tabloidisere naturprogrammene på bekostning av budskap og innhold.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -