Kinas utfordring
LEDER: En bølge av forbruk ruller over Kina. I takt med at stadig flere kinesere får bedre økonomi og større kjøpekraft, er matvaner, forbruksmønster og verdier i dramatisk endring.
LEDER: En bølge av forbruk ruller over Kina. I takt med at stadig flere kinesere får bedre økonomi og større kjøpekraft, er matvaner, forbruksmønster og verdier i dramatisk endring.
Kinas vekst og utvikling de siste 30 årene er av historisk karakter og har vært med på å bryte en flere hundre år gammel negativ trend med fattigdom, sult, analfabetisme og internasjonal isolasjon.
Anslagene over størrelsen på den nye middelklassen i Kina varierer fra 100 til 300 millioner.
Det norske eksportrådet i Beijing mener at det laveste anslaget er mer riktig. Men selv det utgjør mer enn en tredjedel av den amerikanske befolkningen. Velstandsøkningen har vært ekstremt ujevnt fordelt og er i ferd med å skape farlige spenninger og gryende sosial uro.
tillegg til de sosiale utfordringene sliter Kina med store miljøproblemer. Det gjelder særlig forurensing av luft og vann. Av byer utenfor Kina er det bare styrtrike Milano og den befolkningstunge Mexico City som finnes på den tvilsomme 10-på-topp-listen over de verste miljøbyene på kloden. Tall fra FNs utviklingsprogram (1997–1999) viser at mens en by som Stockholm hadde 9 mikrogram farlige partikler per kubikkmeter luft, hadde hovedstaden i den vest-kinesiske Gansu-provinsen 732 mikrogram av slike partikler per kubikkmeter luft. Heller ikke den kinesiske hovedstaden Beijing framstår som noe friskluftparadis med sine 377 mikrogram farlige partikler. Faregrensen anslås å ligge på omkring 100 mikrogram per kubikkmeter.
Det kinesiske samfunnet står overfor en utfordring som knapt noen annen nasjon har opplevd maken til i nyere tid. Et tilbakeslag i veksten vil øke forskjellene og faren for opprør. Et Kina i oppløsning er også et skrekkscenario, ikke bare for kineserne og de som styrer landet, men også for de 14 nabostatene som grenser til «midtens rike» og for et stadig mer sammenvevd verdenssamfunn. Samtidig kan ikke landet leve med forgiftede vannkilder, luftforurensing som dreper minst 400000 mennesker i året og stadig reduserte dyrkingsarealer som skal gi mat til en befolkning som trolig vil stabilisere seg på 1.5 milliarder forbruker-individer rundt midten av dette århundret.
Det finnes ingen enkle patentløsninger på utfordringene. Kanskje uttrykker en av de kjente kinesiske forfatterne dette best når han sier at «1,3 milliarder kinesere balanserer på en knivsegg. Faller vi ned på den gale siden kan ingen hjelpe oss, vi er for mange».