Hyperkonsum

Likevel er fokuset på området svært begrenset. En debatt om overforbruk og forbrukskulturen som en alvorlig trussel mot naturressurser – sosiale fellesskap – klimaet og solidaritetsutvikling har manglet. Det finnes gode analyser og konklusjoner i flere stortingsmeldinger og i andre overordnede politiske dokumenter – men i realpolitikken er temaet nærmest ikke-eksisterende.

I Norge har debatten de siste årene stort sett handlet om forbrukets antatte positive sider som en del av forbrukernes egen identitetskonstruksjon og selvrealisering. De som har forsøkt å dreie debatten i en annen retning har fort blitt karakterisert som moralistiske og gammeldagse.

Mangelen på en omfattende debatt på et så vesentlig område er bakgrunnen for at Folkevett i de neste utgavene ønsker å vie betydelig plass til reportasjer og artikler som belyser den internasjonale konsumerismen. Den første artikkelen kan du lese i denne utgaven av bladet.

Det er i hovedsak tre drivkrefter i utviklingen av den internasjonale forbrukskulturen.
Den første er for tiden den mest alvorlige og er knyttet til det bratt stigende overforbruket av ikke-bærekraftige varer og tjenester i de rike landene. Det andre og langt mer komplekse forholdet er den vellykkede fattigdomsbekjempelsen i flere fattige land – men som samtidig er fundamentert på bruk av olje, gass, kull og ikke-bærekraftig industriell produksjon og transport.

I følge Worldwatch-instituttet i den amerikanske hovedstaden utgjør verdens forbrukerbefolkning allerede 1,7 milliarder mennesker. Av disse bor halvparten i fattige land, hvorav 240 millioner i Kina og 120 millioner i India. Den er i de fattige landene den største veksten i nye, globale forbrukere vil skje. Det tredje og siste hovedårsaken til at verdens ikke-bærekraftige forbruk i framtida risikerer å skyte kraftig i været er befolkningsøkningen.

Det paradoksale er at med en ikke-bærekraftig utviklingsmodell så vil andre positive utviklingstrekk som fattigdomsbekjempelse, bedre helse og økt levealder i fattige land medvirke til nye problemer som miljøskader, klimaendringer og nedbryting av naturressurser. På noe lengre sikt kan de nye problemene utligne og endog eliminere virkningene av de opprinnelig gode resultatene. Den norske debatten vil også tjene på at den dreies i retning av et større og mer realistisk fokus på utviklingen av en ikkebærekraftig forbrukskultur.