Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Har du smakt på Ingrid Marie?

Når begynner mørketiden for deg? For meg begynner den når butikkene før jul erstatter norske Aroma, Åkerø og Gravenstein med gule, røde og grønne utlendinger.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Når begynner mørketiden for deg? For meg begynner den når butikkene før jul erstatter norske Aroma, Åkerø og Gravenstein med gule, røde og grønne utlendinger.

KOMMENTAR: Fårikål, rakefisk og rørte tyttebær setter en dyp og trøsterik smak på høsten, men mest høstavhengig er jeg av eplet, det norske eplet. Å sette tennene i et rødt, saftig Hardanger-eple en septemberdag – er ikke det lykke? Jeg fryder meg også over eplepai, eplekake og tilslørte bondepiker.

Jeg drømmer som Tarjei Vesaas: «Mogne eple skulde falle ned i fanget på ein og låte rart, litt holt, med ferdige kjernehus.» Så lenge den norske sesongen varer, legger jeg et rødt eple foran meg på skrivebordet når jeg kommer på jobben. Der ligger det som en inspirerende dekorasjon fram til lunsj. Det får ikke hjelpe at botanikerne kaller eplet en falsk frukt. Smaken er ekte og god. Den gir lykkestunder i munnen. I tillegg har eplene gåtefulle navn som Ingrid Marie og Karen Schneider. Vakre når de rødmer er de også: «Hun var som et æble, og han bet idet,» skriver Hamsun i Markens Grøde. Har du smakt på Ingrid Marie? Eplet smykker omgivelsene våre: Når det blomstrer om våren, når det henger på grenen og lyser i skumringen om høsten, når det ligger på fruktfatet. Vakkert er også det lille «newtonske» dramaet når eplet mister taket i grenen, dunker bløtt i graset og blir til nedfallsfrukt.

Munkene tok epledyrkingen med til Norge på 1300-tallet. Er markedet nå i ferd med å fjerne den? Store, utenlandske produsenter bombarderer Norge med epler som tåler slag, transport og lang lagring. Epler du finner i norske fruktdisker kan ha blitt plukket i Chile for ti måneder siden! Norske epler har ikke de samme egenskapene og taper markedsandeler.

I dag er 85 prosent av eplene vi spiser i Norge utenlandske.

Stålsetting for måneder med frakt og lagring fremmer ikke smaken. I Norge smaker derfor norske epler bedre enn amerikanske. Dessuten er det ingen steder epler vokser seg så rike på smak som her i Norden. Hvordan kan land så fattig på sommer, være så rik på eplesmak? I Norge mottar eplene mengder av lys når de trenger det mest. Vekslingen mellom sol og regn, og mellom varme dager og kjølige netter, gjør at skallet blir ekstra tynt. En varm rødfarge får de også. Vår tempererte sommer gir en sjelden balanse mellom syre og sukker i fruktkjøttet. En rik, frisk, norsks mak. Sør-Norge er like bra egnet til epledyrking som Sør-Europa er til vindruedyrking. Her har slagordet «godt norsk» gyldighet. Kanskje lager vi verdens beste epler.

Bare synd vi har så troløse ganer, eller rettere sagt øyne. Vi oppfatter ikke norske eplers egenart, viser undersøkelser.

– Kundene våre synes utseende er viktigst når de skal bedømme kvaliteten, sier butikksjefene. Blanke epler selger spesielt bra. Vi lar oss imponere av epler fra andre verdensdeler fordi de skinner som nylakkerte. Vi gjør som skjæra og setter nebbet i det som blinker.

Kan det være at vi har blitt mindre opptatt av matens smak, til tross for flommen av tv-kokker og kokebøker? Er smaken vår blitt mindre raffinert? Middelalderens kokebøker brukte hele ni ord og uttrykk for å beskrive ulike varianter av surt, har mathistorikeren Henry Notaker funnet ut. Hvor mange sure smaker klarer ganen vår å skille mellom i dag? Hva smaker egentlig et Åkerø? Jeg skulle ønske jeg kunne beskrive smaken nyansert, men jeg klarer ikke å si annet enn at det smaker «godt».

Norsk selvforsyning av frukt og bær krymper og er omtrent halvert bare siden 1985, viser John Hille i rapporten «Økologisk utsyn 2003».Slik bidrar vi stadig sterkere til matens omfattende reisevirksomhet. Billig arbeidskraft og billig transport gjør oversjøisk mat konkurransedyktig. Skipstransport har blitt 70 prosent billigere og fly 50 prosent billigere på 20 år.

Frukt, poteter og grønnsaker er spesielt energikrevende å transportere i forhold til næringsverdien: De består mest av vann og tar stor plass i lasterom. Grønne ferskvarer har dessuten ofte begrenset holdbarhet og må derfor transporteres med stor fart, med fly og lastebil heller enn med skip. Bruk av kjølerom øker energiforbruket enda mer. En vesentlig årsak til at frukt fra New Zealand og Chile kan konkurrere med norsk frukt, er at transportørene ikke betaler for skadene de påfører miljøet.

Mattransporten spyr ut store mengder drivhusgasser og kan bidra til at Norge mister sitt perfekte klima for epler. Hvis temperaturen stiger her til lands kan den sjeldne balansen mellom syre og sukker i våre epler bli borte. Jeg synes importerte epler gjerne mangler denne balansen. Enten dominerer sødmen, eller så er de mer eller mindre smakløse.

Hva skal jeg gjøre? Jeg har valgt å bli epledyrker. Jeg skal jeg drive podingens edle kunst og la modne epler falle ned i fanget. Hageepler smaker aller best! En tåkefull høstdag for tre år siden kjøpte jeg meg et epletre på tilbud. Jeg ga det hedersplassen i min lille rekkehushage. I år bærer treet 11 epler. De får akkurat plass i fanget mitt.

Trond Wormstrand er informasjonsmedarbeider i Framtiden i våre hender

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -