Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

GMO – verken farlig eller viktig?

”Hvor farlig er egentlig GMO?” spør Christoffer Ringnes Klyve, FIVHs leder for avdeling klima og miljø, i Folkevett nr. 1/2014. Først forteller han oss at genmodifiserte organismer egentlig ikke er så farlige. Så får vi vite at spørsmålet heller ikke er så ”fryktelig viktig”. Dessverre er begge svarene fryktelig feil.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
”Hvor farlig er egentlig GMO?” spør Christoffer Ringnes Klyve, FIVHs leder for avdeling klima og miljø, i Folkevett nr. 1/2014. Først forteller han oss at genmodifiserte organismer egentlig ikke er så farlige. Så får vi vite at spørsmålet heller ikke er så ”fryktelig viktig”. Dessverre er begge svarene fryktelig feil.

Av Trond Skaftnesmo forfatter av boken ”Folkefiender” (2012), og Tore B. Krudtaa, redaktør av nettstedet monsanto.no

Testing & regulering
Blir GMO-mat testet og regulert ”på en brukbar måte”, slik Klyve hevder? - The Food and Drug Administration (FDA), som godkjenner nye GM-produkter i den amerikanske matvarekjeden, regner GM-mat som ”substansielt ekvivalent” med konvensjonell mat, såfremt det motsatte ikke er bevist. Men FDA gjør ikke selv uavhengige forsøk for å avgjøre dette. De stoler på at bioteknologi-selskapene frivillig tester sine produkter, hvilket de gjerne gjør. Hvor betryggende er det så å sette bukken til å passe havresekken på denne måten? Svaret gir seg selv.
EUs organ for GM-regulering, European Food Safety Authority (EFSA), følger samme praksis som FDA. Da de i 2009 tillot Monsantos Roundup-tolerante GM-mais NK603, la de til grunn et fôringsforsøk på rotter, som var utført av Monsanto. Forsøket, som varte i 90 dager, var akkurat kort nok til at de mest alvorlige helseskadene ikke ble åpenbare. Riktignok viste det seg også i denne studien noen tegn på giftvirkninger, men de ble tolket som ”ikke biologiske meningsfulle”, av Monsanto.

En uavhengig forskergruppe ledet av Gilles–Eric Séralini gjentok og utvidet dette forsøket. Etter en grundig fagfellevurdering, ble deres resultater publisert i september 2012. Dette forsøket, som gikk over 2 år, viste som kjent dramatiske helseskader: Det ble registrert omfattende leverskader, nyreskader og kreft. Forskjellene relativt til kontroll var signifikante, i flere grupper så mye som 4-5 ganger.

Disse symptomene kom imidlertid først til syne etter 4-7 måneder, hvilket viser hvor fint kalibrert Monsantos forsøkstid var. EFSA, som hadde tillatt markedsføringen av NK603, forsvarte imidlertid sin avgjørelse. De fant heller ingen grunn til å følge opp Séralinis forskning.

Séralini er blitt kritisert for å ha brukt en spesiell type rotter, som spesielt lett utvikler kreft. Men det betyr kun at rottene reagerer raskere på kreftstimuli enn andre typer. Forskjellene mot kontrollgruppene, som jo var rotter av samme type, kan ikke bortforklares på denne måten. Det sier også mye om situasjonen at EFSA ikke hadde noen innvendinger til at Monsanto brukte samme type rotter i sin studie.

EFSAs tette binding til GM-industrien generelt og Monsanto spesielt, kunne vi sagt mye om. Det kan nevnes at flere av EFSAs medlemmer, deriblant lederen Harry Kuiper, har arbeidet for det GM-sponsede instituttet ILSI, faktisk også mens de var medlemmer. Hvor beroligende er det?

Hvor ufarlig er GM-mat?

Det finnes mye uavhengig forskning som viser at GMOs kan gjøre laboratoriedyr svært syke. Senter for biosikkerhet (GenØk) viste i en studie, utført av Thomas Bøhn, at vannlopper fikk nedsatt fertilitet og levetid av å spise Monsantos GM-mais MON810. Den første som dokumenterte omfattende helseskader ved GM-mat, var Arpad Pusztai. Han gjorde allerede i 1998 et fóringsforsøk med rotter som på mange vis liknet det Séralini gjennomførte 14 år senere. Pusztais forskning og ublide skjebne er grundig dokumentert i boken ”Folkefiender” (2012).

For få år tilbake innførte India et midlertidig forbud mot bruken av en nyutviklet GM-aubergine. Årsaken var at produsentens egne laboratorieforsøk viste at rotter ble forgiftet av å spise auberginen. Noen av funnene var eggstokker med halvparten av normal vekt, forstørret milt med 35 til 40 prosent flere hvite blodlegemer enn normalt og en lever som viste tegn på forgiftning. Mahyco, produsenten av GM-auberginen valgte å overse de alvorlige funnene i egen studie, og det var først etter at uavhengige personer hadde gått gjennom rådataene fra studien at disse alvorlige problemene ble avdekket.

Vi bør her også legge til at lovnadene om at denne GMO-varianten kun skulle ta knekken på de såkalte skadeinsektene, heller ikke ser ut til å stemme. Både Monarch-sommerfuglen og flere vannlevende organismer i bunnen av næringskjeden tar også skade av disse giftige proteinene. Hvilket bringer oss til det siste poenget vi her får plass til: Klyve regner det som en miljøgevinst at vi har ”GMOer som inneholder bakterier som dreper insekter”. Skjønt utsagnet beror på en misforståelse, illustrerer det samtidig det miljøskadelige ved denne industrien. Det Klyve sikter til er nok den type GM-planter, som f.eks. Bt-bomull, som produserer en insektgift, fordi de har fått innsatt gener fra en jordbakterie. At det ikke blir sprøytet med denne giften, skyldes ganske enkelt at planten selv produserer den i alle sine celler, i hele sin levetid… til stor skade for insektlivet.

Vi håper Klyves artikkel var et feilskjær, og at vi fortsatt kan regne Folkevett og FIVH som partnere i kampen mot GMO. Hva fremtiden vil bringe, vet ingen av oss. Men med de GM-teknikker som brukes i dag, og med de ideologiske og økonomiske føringer som styrer denne teknologien, er den verken ”ufarlig” eller ”uviktig”. Det er ikke uten grunn at mennesker i tusentall verden over snart skal gå i protestmarsj mot Monsanto.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler