Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Globaliseringskritikk – og liksomkritikk

Den globaliseringskritiske bevegelsen har mange ansikter: Jordløse brasilianere, arbeidsløse indere, urbefolkningsgrupper som fortrenges. Bevegelsen tar med seg gamle og ny marxister, inkludert stalinister, det fins religiøse fraksjoner, smågrupper som kjemper for eller imot en sak, og den ledsages dessverre av steinkastende ungdommer fulle av privat hat.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Den globaliseringskritiske bevegelsen har mange ansikter: Jordløse brasilianere, arbeidsløse indere, urbefolkningsgrupper som fortrenges. Bevegelsen tar med seg gamle og ny marxister, inkludert stalinister, det fins religiøse fraksjoner, smågrupper som kjemper for eller imot en sak, og den ledsages dessverre av steinkastende ungdommer fulle av privat hat.

KOMMENTAR: Skal vi tro rapportene fra de store samlingene i Brasil og India er bevegelsen i sør sterk, sterkere enn mediene gir inntrykk av. Dette er en bevegelse som representerer håp, den er en dyp sosial prosess for forandring – mot endeløst økte forskjeller mellom land og innad i land, mot kapitalmakt, fjernstyring og raske, ukontrollerte forandringer. Det er en bevegelse for beskyttelse av lokalsamfunn som trues av frihandel og kapitalisering av deres natur- og ressursgrunnlag.

Antiglobaliseringsbevegelsen i nord har ikke samme dynamikk Norske Attac mister medlemmer i strie strømmer, og det har vært lite å høre fra Erik Dammanns Forum for systemdebatt. Kanskje er det et hovedproblem at Attac fort fikk en tung representasjon av tradisjonelle venstreaktører: Fagforeningsmennesker, folk fra SV og RV. Nå, høyresiden strømmer vel ikke til en organisasjon som skal bekjempe høyresidens globalisering?

Men fagbevegelsen har allerede sine foreninger. SV og RV fins. Deres solidaritet med sør er ikke åpenbar. Hvis fagbevegelsen og tilhørende politiske retninger ser økt velferd for norske arbeidere – lønnsmottagere flest? – som sitt hovedanliggende, stanser solidariteten ved bankkontoen.

Den indiske kvinne- og miljøaktivisten Meena Menon sier til Klassekampen at fagforeningene i nord må tenke på nye måter – de må se seg som sosiale bevegelser, ikke bare opptatt av sine ansatte, men også av arbeidsløse, folk uten bolig og helsetjenester, altså de virkelig fattige i verden.

Det er mye å be om.

Attac legger for tiden vekt på å bekjempe privatisering i Norge, og å forsvare offentlige arbeidsplasser her. Man mener man kjemper mot samme fiende som jordløse i Brasil: Nyliberalismen en uhemmet markedsideologi.  Men hvis norske arbeidere, ansatte, alle og en, insisterer på økt lønn hvert år og alltid – nei, ikke til fattige i u-land, men seg selv – skal det bli en tung pedagogisk oppgave å forklare oss etter at den nyliberale æra plutselig er over at nå er tiden kommet til å dele. Nå betyr solidaritet ikke økt, men redusert lønn.

Er målet mer til oss rike, er nyliberalismen et overlegent system – ennå noen år.

Fagbevegelsen i Norge vil ha gasskraft – uansett klimaeffekt. Ynge Hågensen sa om forslaget til statsbudsjett for 2005 at å ta penger fra de fattige i Norge for å øke bistanden ikke er solidaritet. LO har andre ting å bruke oljepengene til. Og jo, LO har – som NHO – sine prosjekter i sør. Men kursen er stø. Og LOs fraser om internasjonal solidaritet er like støtende som statsministerens antimaterialismeretorikk.

Den tidligere, mangeårige RV-lederen Aksel Nærstad er informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet, og sentral i Attac. Han synes mer opptatt av å bekjempe kapitalismen, slik han alltid har gjort, enn å informere om Utviklingsfondets strålende modell for utvikling nedenfra. Utviklingsfondet, Natur og Ungdom og bondeorganisasjonene er imot frihandel på mat. Det har de gode argumenter for. De er også for ethvert lands rett til å subsidiere egen matproduksjon.

Da er vi på interessetenkningens område, i dette tilfelles norsk jordbruks. Om import av mat er solidaritet eller antisolidaritet, kan ikke avgjøres prinsipielt, men i hvert enkelt tilfelle. Guatemala kan ikke spise opp all honningen sin selv. Kjøtt og korn fra Afrika er derimot et svært tvilsomt solidaritetsprosjekt. Norsk jordbruks interesser er ikke automatisk de fattiges.

Man kan ikke forlange av interesseorganisasjoner at de setter sine interesser til side ved konflikt. Men det svekker troverdigheten til den norske globaliseringskritiske bevegelsen når egeninteresser rett som det er fremmes under solidaritetsflagg, sjelden av dårlig vilje, heller helt refleksivt. Globaliseringskritikken er avhengig av åpenhet, nytenkning og fri diskusjon, ikke forhåndsvedtatte svar.

Drømmen om en ny verden fenger mer blant fattige enn rike. Ikke alle i FIVH ville gledet seg hvis lønna sank og prisene på kjøtt og energi steg, og penger ble kanalisert til fattige mennesker. Det er tiltalende å flagge med en høy moral som ikke settes på prøve. Men skal forandringskreftene i nord vitalisers, må noen gamle sannheter fastholdes: Det er ikke nok til at alle skal få mer, Trygve Hegnar og overklassen i USA unntatt. Solidaritet må bety vilje til å dele, og iallfall til å redusere eget overforbruk, så andre kan øke sitt. Det er ikke de få styrtrike som spiser mesteparten av kjøttet og står bak mesteparten av flyreisene i Norge. Det fins ikke noe nytt, magisk, antiliberalt økonomisk system som får selve jordkloden til å vokse.

Attac må si dette. Mange andre også.

Og det er urealistisk å starte med fagbevegelsen, slik Meena Menon ønsker. Forandringene vil tvinges fram gjennom andre grupper. Feministene, som nå mest er opptatt av skjønnhetspresset og styreverv, flere av de politiske ungdomsorganisasjonene, akademikerne som tier. Kanskje kommer det nye bevegelser og strømminger for forandring?

Det kommer nye bevegelser og strømminger for forandring.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -