Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Global matskandale

Kasting av mat i rike land har utviklet seg til det som med rette kan karakteriseres som en internasjonal matskandale. Norge er intet unntak. Ikke noe søppelberg har vokst raskere de siste årene enn haugen av fullt ut spiselig mat som vrakes av private husholdninger, matkjeder og restauranter. De private husholdningene står for 80 prosent av matkastingen her i landet.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Kasting av mat i rike land har utviklet seg til det som med rette kan karakteriseres som en internasjonal matskandale. Norge er intet unntak. Ikke noe søppelberg har vokst raskere de siste årene enn haugen av fullt ut spiselig mat som vrakes av private husholdninger, matkjeder og restauranter. De private husholdningene står for 80 prosent av matkastingen her i landet.

Vraking og svinn av matvarer inngår i et stort globalt mønster. Mellom rike land varierer graden av matkastingen noe, men eksperter på området mener at i snitt forsvinner en tredjedel av maten medvirket både av produsent og forbruker. USA kommer verst ut. Rundt halvparten av maten som er tilgjengelig kastes av familier, butikker og restauranter og andre serveringssteder. I fattige land er også matsvinn et betydelig problem, og i omfang like omfattende som i den rike delen av verden. Men årsaken er først og fremst elendige transportordninger, dårlige lagerforhold og mangelfulle koblinger mellom produsent , salgsledd og forbrukere. Kasting av mat fra private husholdninger skjer i liten grad.
Å sørge for at maten som produseres ikke forsvinner på veien er et betydelig klimatiltak.
Mengdene av mat som kastes i rike land og forsvinner i fattige land er så enorm at en effektivisering gjennom bedre matvareutnyttelse ville hatt stor betydning for matvaresikkerhet. Den ville også ha frigjort enorme mengder dyrkingsjord og vann-ressurser. Landbruk og produksjon av mat er dessuten en av hovedkildene til utslipp av klimagasser. Å sørge for at maten som produseres ikke forsvinner på veien er derfor et betydelig klimatiltak.

Globalt matsvinn har de siste få årene fra tid til annen blitt diskutert i internasjonale fora. Blant annet har Storbritannia vært en foregangsland for innenlandske gode tiltak gjennom flere store offentlige kampanjer. Men tiden er inne for å heise dette temaet høyt opp på den globale politiske agendaen. I en verden hvor over 1 milliard mennesker lever på sultegrensen – og minst like mange har overflod – bør mer rettferdig fordeling og sterk reduksjon av matsvinnet – være et prioritert politisk mål.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler