Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Gi oss jula tilbake

Forfatteren Birger Sivertsen er initiativtaker til aksjonen "Gi oss jula tilbake". I denne kommentaren forteller han om bakgrunnen til aksjonen og om all responsen den fikk.

Forfatteren Birger Sivertsen er initiativtaker til aksjonen "Gi oss jula tilbake". I denne kommentaren forteller han om bakgrunnen til aksjonen og om all responsen den fikk.

KOMMENTAR: Da jeg tok til orde for en folkeaksjon for å ta julen tilbake, var det en naturlig konsekvens etter flere kronikker med sterk kritikk mot handelsstandens etter hvert groteske julefeiring, som starter tidlig på høsten – i månedskiftet september/ oktober. En hensynsløs og knallhard juleoffensiv tre måneder før jul, som ødelegger enhver forventning, spenning og julestemning, for hva i all verden er tilbake når jula endelig kommer – når julefeiringen allerede har vart nesten siden skolestarten etter sommerferien?

Jeg må straks innrømme at jeg, min naivitet, var temmelig sikker på å få respons, fra næringslivet, men ingenting skjedde. Det var som om jeg aldri hadde skrevet kronikkene – og naturligvis; hvorfor skulle de ta hensyn til en enslig proteststemme i startfasen på deres aller største sesong gjennom hele året, der de formelig ruser seg av pengelukta som strømmer inn i kassaapparatene?

Reaksjonene på aksjonen jeg startet kom som et sjokk på meg. Folk ringte fra hele landet, sendte brev, e-postene sto i kø – til og med på gaten ble jeg stanset. Og media fulgte opp saken med til dels store oppslag, særlig når jeg utfordret Kirken som har vært – og er – så unnfallen til sin største høytid at de gratis og vederlagsfritt, uten protester av noen art – gir den bort til en mektig handelsnæring som gladelig ofrer enhver høytid på profittens alter.

Det tok en tid før jeg forsto omfanget av aksjonen; det viste nemlig at hundrevis ville melde seg inn i det de oppfattet som en organisert folkeaksjon; de ville betale for annonser, og en eldre dame sendte til og med tusen kroner (som ble returnert). Men – problemet var jo at det var ingen organisert juleaksjon, selv om media raskt satte ord på den; «Gi oss jula tilbake aksjonen».

Ut fra den enorme responsen forsto jeg snart at jeg hadde skapt forventninger jeg aldri i verden klarte å innfri; dette måtte organiseres og struktureres på en profesjonell måte. Allianser måtte bygges.

Sommeren 2003 var den organiserte folkeaksjonen et faktum, og da lederen for Framtiden i våre hender, Arild Hermstad og jeg skiltes etter vårt første møte i Oslo i august, var det en svært motivert og ressurssterk organisasjon som kom på banen. Da Nidar satte ny rekord i lanseringen av sin julemarsipan i september, var allerede internettsidene www.giossjulatilbake.no opprettet, og fabrikken ble øyeblikkelig kåret til «ukas versting».

Omtrent samtidig ble en e-postaksjon startet, blant annet for å få folk til å sende direkte protester til verstingene i denne usmakelige pengegaloppen, som ikke bare tar jula i fra oss, men også høsten, med dens gode opplevelser og rike tradisjoner er bortimot forsvunnet, fordi vi går rett fra utendørs grilling i kortbukser og t-skjorte, til bugnende julebord som varer både tre og fire måneder av året.

At Nidar umiddelbart unnskyldte seg med å vise til «tekniske problemer », er noe vi forbigår i øredøvende taushet, for allerede i fjor ble det nevnt at de ville lansere julemarsipanen tidligere neste år. Samtidig er disse få dagene ikke et argument i seg selv, da lanseringstidspunktet er like ille uansett – vi snakker tross alt om en julefeiring som begynner mange måneder før vi i det hele tatt skal se slike produkter i forretningene.

Og la meg med en gang nevne denne fabrikkens rolle. Nidar er den næringslivsgiganten som innleder handelsstandens julefeiring nettopp ved lanseringen av sin julemarsipan. Slik sett avfyrer de startskuddet, for rett etterpå følger resten av næringslivet hakk i hæl. Plutselig kommer de overdådige julebordene, forretningene med mer eller mindre full julehøytid inklusive julepynt i vinduer, julesalmer i høytaleranleggene og så videre, mens bryggeriene for lengst har båret kassevis av julebrus og juleøl inn i butikkene – fremdeles snakker vi om oktober måned.

Argumentene for den (mer enn) tre måneders julefeiringen er patetiske, og bærer preg av komplett historieløshet og fullstendig manglende kunnskap både om jul og juletradisjoner, men de kommer så heftig og ofte at det muligens finnes noen enfoldige sjeler som tror på dem.

I løpet av vinteren pønsket Nidar også ut enda et nytt salgsargument: «650.000 personer spiser julemarsipan i oktober – nettopp derfor må vi produsere den – vi kan jo ikke skuffe 650.000 mennesker!» Logikken minner meg sterkt om et av Welhavens eksamensspørsmål til en russ: «Hva er en kategori?» – «det er noe som noe annet går inn under», sa russen. – «altså, når en hest går inn under en port, så er porten en kategori », sa Welhaven.

La meg dvele et øyeblikk til på denne julemarsipanen. Den er i salg fra september til i alle fall langt ut i januar, og i februar kommer påskemarsipanen – som selges til mai måned. Det vil si at Nidar faktisk feirer jul og påske ni måneder av året – og antagelig er den verste ødeleggeren av våre største høytider. Mange har derfor kommet med oppfordring om helårs boikott av samtlige av Nidars produkter – som sannsynligvis kan bli aktuelt.

På mange måter kan vi ikke fokusere nok på Nidars marsipanprodukter, og det er en tankevekker at denne kapitalsterke fabrikken også bruker kostnadene til ny emballasje som motargument – når vi sier at de gjerne må selge marsipan året rundt, men med annen innpakning.

I løpet av høsten har folkeaksjonen fullstendig tatt av. I tur og orden har «ukas versting» blitt kåret på internettsidene, og hver eneste har fått sinte e-poster fra et utrolig høyt antall personer. Rundt 50.000 klistremerker er sendt ut, t-skjorter har strømmet ut fra leverandøren, aksjoner er gjennomført og media har fulgt opp med stor interesse. Så langt ser det ut til at vi ligger an til bli den største folkeaksjonen på mange tiår – fordi vi har nesten alle med oss – og som viser et engasjement langt utover det vanlige.

Den enorme responsen viser at folkeaksjonen Gi oss jula tilbake er kommet for å bli, men samtidig at vi må bli enda bedre for å klare å innfri de store forventningene folk har. Derfor er dette året – det første organiserte året – starten på en enda mer slagkraftig aksjon neste år, da erfaringene så langt har vist oss hva kunne ha gjort bedre. Spesielt gjelder det to områder: Synliggjøring (det må bli enklere å nå oss, blant annet må vi få inntekter til annonsering) og aksjoner (av ulik karakter, og enkelte som involverer alle de som ber om å få gjøre noe aktivt).

Det finnes knapt noen som ikke har hørt om folkeaksjonen. Jeg skapte den, men Framtiden i våre hender har laget den. Fordi den handler om så uendelig mye mer. Når denne artikkelen leses har forretningsstanden feiret jul i tre måneder, og det ligger nok engang an nye omsetningsrekorder i forhold fjoråret. Det knallharde kjøpepresset har også dette året ført til personlige tragedier som vi kommer å lese om i mange måneder etter nyttår, for mange familier bukker rett og slett under av kjøpepresset.

Kreditt- og kjøpekortselskapene gnir seg i hendene, og inkassobyråene har for lengst begynt å sikle påvente av storsesongen. Julebrus, juleøl, julemarsipan, julebord, julepynt, julesanger, julenisser, julemat... alt har vart i månedsvis, og ennå er det noen uker til julaften. Da sitter vi der – vi som skal kose oss og feire jula. Snytt for all spenning, forventninger og glede. Er det en slik jul vi ønsker at våre barn skal arve etter oss?

Vi møtes igjen neste år, inntil da ønsker jeg hver enkelt en fin adventstid og en god julehøytid.

*Birger Sivertsen er forfatter og initiativtaker til aksjonen gi oss jula tilbake.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 28.000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler