Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Gaias hevn

KOMMENTAR: 86 årige James Lovelock, Gaia-teoriens far og en av gigantene innen økologisk tenkning – har utgitt ny bok. Fort deg å lese den. For snart kommer dommedag, skriver Arne Storønningen i denne kommentaren.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
KOMMENTAR: 86 årige James Lovelock, Gaia-teoriens far og en av gigantene innen økologisk tenkning – har utgitt ny bok. Fort deg å lese den. For snart kommer dommedag, skriver Arne Storønningen i denne kommentaren.

James Lovelock har alltid vært kontroversiell. Gaia-teorien som han unnfanget på 70-tallet ble av mange fagfolk betraktet som uvitenskapelig. Men for mange gav også Gaia-teorien en ny og revolusjonerende betraktningsvinkel – og en ny forståelse av klodens sammenvevde økosystemer. 

– Astronautene som filmet og fotograferte jordkloden fra verdensrommet ga oss den første visuelle opplevelsen av klodens helhet, mener Lovelock.
Romperspektivet viste oss den store virkeligheten på en ny måte: Noen milliarder avanserte primater lever sammen med et tall-løst mangfold av andre livsarter på en brennende ildkule med en sårbar, tynn hinne av livgivende vann, land og atmosfære. Utenfor finnes bare det uendelige og dødelige rommet.

En art blant de oppreiste primatene har utviklet en livsform som river opp den økologiske veven de selv og alt annet liv er avhengig av. En vev av liv de selv er en del av.

Historien om Gaia og primatene er i ferd med å gå inn i et nytt og dramatisk kapitel. Utslipp av klimagasser forstyrrer de bærende økosystemene. Gaia er i en tilstand som ligner feber. Det er behov for akutt behandling. Kloden vil nok overleve. Mennesket som art også, mener Lovelock. Men vi er i stand til å påføre oss selv og Gaia enorme skader.
I følge fakta er vi allerede inne i en tidlig fase av det mest ekstreme temperaturendringsscenariet, mener Lovelock.

På en internasjonal klimaforskerkonferanse i 1987 laget forskerne en framskrivning med tre mulige scenarier for en framtidig temperaturøkning.
Det første innebar en moderat temperaturøkning på 0.06 grader per tiår. Det neste åpnet for en mer omfattende endring i klodens gjennomsnittstemperatur på 0.3 grader per tiår. I det siste scenarioet beskrev klimakonferansen fra 1987 en situasjon som var så ekstrem at det ble ansett som nærmest science fictionaktig, mener den britiske klimaeksperten: I den verste utviklingsvarianten ville temperaturen på jordkloden stige med 0.8 grader per tiår, og munne ut i en ny dramatisk gjennomsnittstemperatur 8 grader høyere ved århundrets slutt.

De tre scenarioene ble framstilt ved hjelp av tre vekstkurver. Den første er flat og nesten ikke stigende, den moderate stiger langsomt, men tydelig, men den siste kurven svinger bratt og dramatisk. I boken har Lovelock gjort tilføyelse i framstillingen fra tjue år siden. Med sitt eget punkt har han markert dagens temperaturnivå – to tiår etter 1987 - inn i det originale diagrammet.

– Vi er allerede i nærheten av den ekstreme kurven som gjorde pionerene innen klimaforskningen så bekymret, advarer den britiske professoren.
Han hevder videre at klimaforstyrrelsene ikke vil følge en forutsigbar linje. Det vil komme dramatiske enkelthendelser som forsterker utviklingen og som gjør det vanskeligere å se for seg mønstret i klimaendringene. Det er imidlertid ikke vanskelig å forutse en nesten utradering av viktige kjølesystemer som de store regnskogene og de store ismassene i polområdene, hevder han. Når disse økosystemene slås ut vil temperaturøkningen forverres kraftig.

En gjennomsnittelig temperaturøkning på opp mot 8 grader i løpet av århundre vil skape en dramatisk annerledes klode å leve på. Havnivået vil stige slik at de fleste store kystbyene vil ligge under vann. Bare et fåtall steder vil temperaturen være utholdelige for folk. Et av stedene vil være de nordlige områdene i Europa.
I verste fall vil flere milliarder mennesker komme til å dø i løpet av kommende århundre, advarer Lovelock.

De færreste klimaforskere vil være med på Lovelocks nesten apokalyptiske konklusjoner. La oss anta at han tar feil når det gjelder omfanget av skadene – og at temperaturøkningen blir mer begrenset. Det tar allikevel ikke bort den opplagte risikoen for en klimaforverring som vil prege levevilkårene på kloden i uoverskuelig framtid.

Lovelocks forslag til løsninger er et kapittel for seg. Han omfavner kjernekraft og mener den er den eneste kraftkilden som raskt nok kan erstatte fossile brensler. Han påstår at miljøbevegelsen er romantisk i sin tro på langsomme, grønne løsninger. Det er som å foreskrive urtemedisiner og forebyggende tiltak til en pasient som trenger akutt livredning, mener Lovelock.

Det er vanskelig å se for seg at en massiv internasjonal satsing på grønn energi ikke vil ha tilstrekkelig effekt. Men det vil forutsette en dramatisk satsing på forskning og utvikling og omfattende samfunnsforandring. Lovelock virker rask til å avskrive de grønne virkemidlene. Han hopper dessuten bukk over et hovedproblem: Utvikling av en forbrukerkultur som driver fram en sterk økning i utslipp av de klimagasser. I sør bidrar riktignok veksten til viktig sosial utvikling, men også her ser vi ekstrem skjevfordeling av goder og overopphopning av rikdom. I nord er veksten helt meningsløs og legger seg på toppen av et fra før stort overforbruk. I både nord og sør mangler veksten økologisk bærekraft.
Uansett hva man mener om Lovelocks tilløp til endetidsprofetier:

Tilbake står allikevel en grøssende hovedanalyse; Gaia er truet. Og hun er mer enn bare et hjem for oss, konkluderer Lovelock. Hun er et levende system og vi er en del av henne.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -