Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Fra fanatisme til resignasjon?

En aktivist i FIVH kommer lett opp i smertefulle dilemmaer: Du er på besøk hos svigermor. Hun serverer kaffe. Kaffe er et produkt som styrker de flernasjonale selskapenes makt, og utbytter u-landene. Du drikker bare urtete. Skal du plage svigermor med en politisk belæring eller u-landene med utbytting?

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

En aktivist i FIVH kommer lett opp i smertefulle dilemmaer: Du er på besøk hos svigermor. Hun serverer kaffe. Kaffe er et produkt som styrker de flernasjonale selskapenes makt, og utbytter u-landene. Du drikker bare urtete. Skal du plage svigermor med en politisk belæring eller u-landene med utbytting?

Situasjonen er beskrevet i en hovedoppgave i sosiologi fra 1980. I dag er FIVH-aktivistene færre, og de drikker avslappet kaffe med svigermor. Eller resignert?

På 70-tallet syntes Norge å vippe. Her var overflod av alt. En ufrisk materialisme presset fram motreaksjoner. Flere og flere sa nei til et globalt system der mindretallet maste rundt i uhjertelig overforbruk, mens andre døde av fattigdom. Din egen tante snakket om at fet bankkonto ikke skaper lykke, og at u-landenes fattigdom skyldes kolonitiden. FIVH opererte med «den brede bevegelse» – et flertall av befolkningen som nok delte FIVHs syn, uten akkurat å betale kontingent. Når Norge snudde, og fordelene ved et enklere liv viste seg i praksis, ville land etter land følge etter…

Det var en stor visjon. Den var ikke naiv den gang – bare i tilbakeblikk. Ingen kunne på forhånd kynisk slå fast at overflodssamfunnet, et historisk nytt fenomen, ikke ville dele frivillig med den fattige verden.

Erik Dammann er en av de mest betydningsfulle og varmhjertede skikkelser i annen halvdel av det norske 1900-tallet.

Tredve år etter starten har veksttanken seiret. Nordmenn er mer enn dobbelt så rike – uten å merke det. Og uten å være fornøyd. Det er vanskelig å tro at informasjon, glød og kaffevegring vil forvandle Norge til et raust, delende samfunn. I ettertid er det lett å se de formidable motkreftene: Reklamens kroniske propaganda, den spekulative produktutviklingen, medienes fragmentering. Ikke alle føler seg trygge på Erik Dammanns syn – at folk flest vil dele, hvis vi bare får hjelp til å gjennomskue konkurranseøkonomiens tvang. Mennesket har også en påtagelig evne til å innsnevre sin egen horisont, iallfall i en kultur som ikke stimulerer til personlighetsutvikling. Det er ikke voldsomt overraskende at FIVHs 70-tallsprosjekt mislyktes.

Kanskje er det voldsomt overraskende at FIVH fins, vokser i medlemstall, opprettholder visjonen om mer rettferdig fordeling og miljøansvar– som en råk i isen i en kald og selvdyrkende tid. FIVH har i 2004 over 20 000 medlemmer, flere enn på mange år. Den globale solidariteten er nesten borte i underholdning og rentenedsettelser, miljøspørsmål er redusert tilisolerte katastrofemeldinger. Likevel er FIVH ikke et magert og gjennoppvarmet lik fra 70-tallet, men en stor, talefør, respektert og radikal organisasjon. Faglig og etisk har FIVH mer rett for hver dag: Overforbruk av nøkkelressurser må ned, og uten jevnere fordeling revner kloden. Venstre vil ha vekst og billigere hushjelper, SV og KrF vekst og skattelettelser, Kirken debatterer sex, Attac er en blanding av SV og RV. FIVHs mange medlemmer og sympatisører kan være stolte – i alle fall på 30-årsdagen - av en organisasjon som både fastholder et visjonært mål og som markerer seg på en rekke enkeltområder: Energi. Artsvern. EU. Vekstens skader. Pengestrømmen fra sør til nord…

Sant nok er ambisjonene kursjustering, ikke å nyskape Norge. Men målet er også å danne bevissthet om de store forandringene, som før eller i verste fall seinere, vil presse seg fram. Fordi det ikke fins andre langsiktige løsninger.

Noen må påta seg den oppgaven. Det er nok av dem som ikke gjør det. FIVH er en stor organisasjon, og – i kraft av sine sønderknuste drømmer og enorme forhåpninger– større enn seg selv.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -