Finanskrisen og venstresidens tilbakegang

Den økonomiske krisen som startet i USA under den andre presidentperioden til George Bush har spredt seg til Europa, Russland og til og med Kina. Resultatet er kaos verden over.

I møte med katastrofen ber nå finansfolk, de samme som bare for få måneder siden ville ha myndighetene ut av markedene, skamløst om redningspakker finansiert av skattepenger. Profitt er privatisert og tap er sosialisert, uten hensyn til skaden som er påført aksjonærer eller konsekvensene for dem som ikke sitter så godt i det.

Det er klart at det neo-liberale systemet er lagt i grus. Kapitalismen må gjennomgås på nytt. Det økonomiske systemet må flyttes forbi denne fasen av spekulasjon og ”kasino-økonomi”, til en form for etisk kapitalisme som respekterer miljøet og utfordringene samfunnet står overfor.

En slik forandring er ikke bare mulig, men nødvendig. Slik Joseph Stiglitz, nobelprisvinner i økonomi har skrevet: "De politiske lederne i vesten må samle mot til å snu mot venstresiden".

Det er klart at det neo-liberale systemet er lagt i grus. Kapitalismen må gjennomgås på nytt. Det økonomiske systemet må flyttes forbi denne fasen av spekulasjon og ”kasino-økonomi”, til en form for etisk kapitalisme som respekterer miljøet og utfordringene samfunnet står overfor.

I USA har aldri venstresidens ideer hatt mye å si, med unntak med Franklin Delano Roosevelts "New deal" og John F. Kennedys "New frontier". Likevel har Demokratene alltid beholdt avstanden til de ultrakonservative Republikanerne - selv om det er verdt å påpeke at de første advarslene om det "militære industrielle komplekset", som Bush har gjenskapt med ny kraft, ble framsatt av Republikaneren Dwight D. Eisenhower.

Tenkningen til presidentkandidat Barack Obama, selv om han ikke er en politiker på venstresiden, er svært annerledes enn den religiøst-politiske ultrakonservatismen til republikaneren Johan McCain og Sara Palin.

I Europa dominerte venstresiden på 70 og 80-tallet, med politikere av grovt kaliber som Willy Brandt, Francois Mitterrand, Helmut Schmidt, James Callaghan, Olaf Palme, Bruno Kreisky, Felipe Gonzalez, Pietro Nenni, og Bettino Craxi. Etter kommunismens fall begynte venstresiden å miste fotfestet og tillot å bli "kolonisert" av det neo-liberale tankegodset til Tony Blair og Gerhard Schroeder, som sto for den såkalte "Third way". En vei som en nå har gått bort fra. Hva er grunnene til venstresidens svake stilling i dagens Europa? Hva må gjøres for å gjenopplive og fornye venstresidens tenkning, slik at den kan møte de mange krisene som verden står overfor?

Et blikk på situasjonen til de største spillerne på venstresiden i Europa, Sosialdemokratene i Tyskland, Det Franske sosialistiske parti, eller Italias demokratiske parti, avslører en tilbakegang blant sosialdemokratisk inspirerte partier.

Det er sant at det er en annen venstreside sammensatt av det som er igjen av kommunistiske partier og anti-globaliseringsgrupper. Denne venstresiden er først og fremst en protestbevegelse og har ikke funnet en vei til makten.

På den annen side må vi ikke overse den viktige rollen til fagforeningene, som er utvilsomt mektige på deres område, og solidaritets- og miljøorganisasjonene, som har en betydelig sosial påvirkning, men liten effekt på valgene.

I denne sammenheng bør den sosialdemokratiske venstresiden vurdere to ting. Hvordan møte den nåværende økonomiske krisen og hvordan utvikle en annerledes sosial, politisk og økonomisk modell som kan forsterke demokratiet og føre til større deltakelse i det sivile samfunnet.

Det som trengs er å gjenerobre etikken som alltid har vært venstresidens enemerke. Sosial deltakelse må øke for å motvirke en svekket stat, styrke sosial rettferdighet, og for å ta opp kampen mot kommersialiseringen av samfunnet, korrupsjon, og uheldig innblanding.

Aktivister på venstresiden må ta opp kampen for fred og fredelig løsning på konflikter, for sosial integrasjon og arbeid mot ulikhet og miljø-ødeleggelser. De på venstresiden som arbeider i staten eller i politikken har også et ansvar for å unngå konflikter og fremme åpenhet.

Den nåværende krisen, som har svekket troverdigheten til de politiske systemene som helhet, er et resultat av handlingene til økonomiske pressgrupper, umoralen i bank- og finanseliten, og politiske ledere som har latt seg føre bak lyset. Kort sagt, av sammenblandingen mellom politikk og business.

Konklusjonen er uunngåelig, systemet er korrupt og må forandres. Dette er den store oppgaven Europas venstreside nå står overfor.