Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Et rikt land i verden

Er det mulig å tenke seg en hundredobling av forbruket i verden? Hvis ikke, må vi enten dempe forbruksveksten, eller så må vi være ærlige og si at vi mener at folk i Norge for all framtid skal tilhøre et lite, privilegert mindretall, skriver Arild Hermstad i denne alternative årstalen over rikets økonomiske tilstand.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Er det mulig å tenke seg en hundredobling av forbruket i verden? Hvis ikke, må vi enten dempe forbruksveksten, eller så må vi være ærlige og si at vi mener at folk i Norge for all framtid skal tilhøre et lite, privilegert mindretall, skriver Arild Hermstad i denne alternative årstalen over rikets økonomiske tilstand.

Norge ble betydelig rikere i 2004. Volumveksten i BNP, som måler mengdene av varer og tjenester vi produserte, ser ut til å bli tre prosent. Samtidig fikk vi mye bedre betalt for det vi eksporterer mest av – olje og gass. Målt i kroner økte derfor BNP trolig med ca. sju prosent, til om lag 1670 milliarder. Det er nesten nok til å gjøre oss til verdens rikeste men-nesker – og mer enn nok til å gjøre Norge til en mellomstor økonomisk makt. Av verdens 208 land var det bare 21 som tjente mer enn Norge i 2003 i absolutt forstand. Indonesia med sine 200 millioner mennesker tjente mindre.

Siden 1990 har det norske forbruket økt med 50 prosent per innbygger. Fortsetter veksttakten ut dette århundret, og resten av verden skulle komme opp på norsk nivå, ville verdens forbruk i 2100 være 75 ganger større enn i dag, selv om befolkningen ikke økte. Men antakeligvis vil verdens folketall i 2100 være ca. 50 % større enn i dag. Dermed ville det globale forbruket ikke bli 75, men over 100 ganger så stort som i dag.

Er det mulig å tenke seg en hundredobling av forbruket i verden? Hvis ikke, må vi enten dempe forbruksveksten, eller så må vi være ærlige og si at vi mener at folk i Norge for all framtid skal tilhøre et lite, privilegert mindretall.

Hvis vi mener at en hundre-dobling av forbruket er bærekraftig, må det være fordi vi tror at ”vekstens innhold” kan endres dramatisk. For at ikke miljø-belastningene på kloden skal øke, må forbruket bli hundre ganger mer miljøeffektivt. Siden miljø-belastningene allerede er altfor store, må det i virkeligheten bli flere hundre ganger mer miljø-effektivt. Er det kanskje slik at forbruket av miljøbelastende varer synker her til lands, og at det bare er forbruket av mindre mil-jøbelastende tjenester som øker? Det offentlige står for det meste av tjenesteforbruket vårt. Hver krone brukt på undervisning eller helsestell, gir mindre miljøbelastninger enn kroner brukt på biler eller klær eller møbler eller hamburgere. Her har det ikke skjedd noen endring av vekstens innhold: det private forbruket har de siste årene økt raskest.

Siden 1990 har tonnasjen av klær vi forbruker økt med over 60 prosent, av møbler med om lag 150 prosent og av sportsutstyr med nærmere 300 prosent. Slik er utviklingen for de fleste andre varegrupper, fra kosmetikk til kofferter og fra blomster til hvitevarer.
Heldigvis klarer ikke hver av oss å forbruke 50 prosent mer mat enn i 1990. Men vi har klart å øke kjøttforbruket med 30 pro-sent per person. Etter som vi blir rikere, spiser vi flere kjøttkaker og færre poteter. Det medfører en sterk vekst i ressursforbruket, ettersom det trengs om lag 60 ganger mer jord og 15-20 ganger mer energi å produsere én kalori i form av storfekjøtt, enn én kalori i form av poteter.

Én type tjenester, nemlig transporttjenester, gir vel så store miljøbelastninger per krone som det meste av vareforbruket. Det gjelder særlig flyreiser. Forbruket av flyreiser er godt og vel fordoblet siden 1990.
Andre deler av tjenesteforbruket – som det å få klipt håret, ha barna i barnehage eller å gå på kino – gir ikke så store miljøbelastninger. Vi bruker nå om lag 17 prosent av pengene på tjenester utenom transport og husleie, mot 14,4 prosent i 1990. Men økningen skyldes slett ikke at vi forbruker relativt mer av slike ”grønne” tjenester. Den skyldes at slike tjenester blir stadig dyrere, sammenliknet med varer.

Det vi fra miljøsynspunkt gjerne kunne forbruke mer av, blir altså dyrere og dyrere, mens det meste av det vi burde forbruke mindre av blir billigere og billigere. Mener vi alvor med å vri forbruket over til ”grønne” tjenester, kan det være behov for sterke avgifts-politiske grep. Men i 2002 det ble tvert imot innført moms på flere tjenester, uten at miljøeffekten var framme i debatten. Heller ikke seinere har det blitt gjort noe av betydning for å vri det private forbruket i miljøvennlig retning.

I 2004 hadde Norge et overskudd på 228 milliarder kroner i varehandelen med utlandet, en økning på 18 prosent fra året før. I overveiende grad eksporterte Norge alt det verden økologisk sett bør bruke mindre av. Norge blir stadig mer avhengig av at handelspartnerne opprettholder et høyt forbruk av råvarer og energi, og da særlig av den mest forurensende energien.
I 2004 sto ferdigvarer for 11,4 prosent av Norges vareeksport. Resten besto av olje og gass, av råvarer og halvfabrikata som metaller, papir og papirmasse, plastråstoffer og kunstgjødsel, og av matvarer. Det siste vil i all hovedsak si fisk, hvorav en stor del var oppdrettsfisk – som bygger på prinsippet om å hente tre fisker opp av havet, bruke dem som fôr og få én fisk igjen.
I en økologisk bærekraftig verden, der man sluttet å bruke fossile brensel, skar ned på råvareforbruket til fordel for økt gjenvinning, gikk over til økologisk jordbruk og derfor sluttet å bruke kunstgjødsel, og nektet å spise rovfisk fra oppdrettsanlegg, ville norske eksportnæringer langt på vei bli utradert.

1992 mente Olje- og energidepartementet at investeringsperioden i petroleumssektoren stort sett skulle være over i 1996. I dag vet vi at investeringene satte ny rekord i 2004. Leteinvesteringer ser ut til å bli mer enn doblet i år, fra fire til ni milliarder kroner. Den største konsesjonsrunden noensinne etter 1965 ble utlyst sist i 2003, og ble ledsaget av en klar beskjed til selskapene om at den oljen eller gassen de måtte finne, skulle opp fortest mulig. Norge velger å maksimere sitt bidrag til globale klimaendringer, for at dagens nordmenn skal kunne heve størst mulige pensjoner.

Etter 2004 er det vanskelig å hevde at Norge ikke har betydning for oljeforbruket i verden. Oljemarkedet er stramt. Den globale etterspørselen økte med tre millioner fat per dag fra 2003 til 2004. Det var nok til å utløse en dramatisk prisøkning. Norges oljeproduksjon er også på 3 millioner fat per dag. Om Norge valgte å stenge kranene, eller i det minste lot være å åpne nye, ville det merkes på prisene.

Norge holder stø kurs vekk fra alt som kan minne om en bærekraftig næringsutvikling.
Myndighetenes ordbruk er svevende. Noen ganger betyr bærekraftig utvikling å redde klodens framtid, andre ganger betyr det å redde lave skatter, høye pensjoner og høy forbruksvekst i Norge. Handlingene er derimot entydige: Vi prioriterer det siste langt foran det første.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -