Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Et klimavennlig statsbudsjett

I mars fastlegger regjeringen hovedtrekkene i neste års statsbudsjett. Budsjettet kan gjøres klimavennlig – uten at finansministeren mister nattesøvnen, mener Framtiden i våre hender i sin Økologiske årstale.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
I mars fastlegger regjeringen hovedtrekkene i neste års statsbudsjett. Budsjettet kan gjøres klimavennlig – uten at finansministeren mister nattesøvnen, mener Framtiden i våre hender i sin Økologiske årstale.

Først litt om hva han Johnsen bør bruke penger på. Jernbanen må overta det meste av flytransporten i Skandinavia, og ta mer av godstransporten. Vi trenger høyfartsbaner mellom de større byene i Sør-Norge og til Stockholm, Göteborg og København. Totale kostnader anslås til 400 milliarder. Dagens investeringsnivå er sørgelig utilstrekkelig. Det bør settes av 10 milliarder ekstra til dette neste år. Dessuten må Jernbaneverkets planlagte investeringer på 5 milliarder årlig brukes til høyhastighetsbaner og til vedlikehold av dagens spor.

Det må bevilges tre ekstra milliarder fra statsbudsjettet til å styrke kollektivtransporten i byene. Over halvparten av våre reiser er på under fem kilometer. De fleste foregår med bil. Bevilgninger til gang- og sykkelveier, og til å gjøre det lettere å sykle i dagens gatenett, må økes med 1 milliard.

Bare en halv promille av husholdningene har til nå fått støtte fra Enova. Øk denne potten med 1,6 milliarder i 2011, og sett av 300 millioner til kommunale stillinger som kan gi enøk-råd til norske hjem. En vrakpremie på 4.000 kroner for oljefyr i vanlige boliger, vil koste staten 200 millioner per år i ti år. Det er et billig klimatiltak, oljefyring må bort senest i 2020.

Til forskning og utvikling av ny teknologi foreslår vi 500 millioner ekstra. For å motivere folk til å ta ny teknologien i bruk, foreslår vi et fond på 500 millioner som kommuner og frivillige organisasjoner kan søke fra.

Det vil koste u-landene enorme summer å tilpasse seg klimaendringene. Rike land har et ansvar for å finansiere klimatiltak i fattige land. Norges andel blir 6,3 milliarder. Vi bør dessuten bli klimanøytrale allerede i 2011, ni år før Costa Rica og Mauritius. Da må vi kjøpe kvoter for alle norske utslipp, inklusiv utenriks fly og skipstransport. Dette krever en ekstrabevilgning på 6 milliarder.

Finansministeren kan dekke utgiftene på følgende tiltak: Vi foreslår en flyreiseavgift på 300 kroner per reise. Høyere sats på utenlandsreiser bør vurderes. Inntekt: ca 5,3 milliarder. Innenriks luftfart bør få full mineraloljeavgift. Inntekt: 900 millioner, når vi tar hensyn til at trafikken reduseres. Taxfree-ordningen, som subsidierer reiser til utlandet, bør opphøre. Regjeringens særavgiftsutvalg har samme mening, og anslår inntekten til 1 milliard årlig.

Oljesektoren har doblet sine utslipp fra 1990 til i dag. For å snu denne trenden må CO2-avgiften på gass økes til samme nivå som svenskene har på brenning av fossilgass. Dette vil gi en ekstra inntekt på 1,6 milliarder når vi tar hensyn til lavere skatteinngang fra selskapene.

Statlig støtte til olje- og gassleting må fjernes. På kort sikt spares anslagsvis 6 milliarder. På lang sikt kan det redusere statens inntekter, dersom vi ikke finner andre lønnsomme næringer. Det må vi. Vi foreslår derfor også å kutte minst 0,4 milliarder til petroleumsforskning fra Statsbudsjettet.

Det vil koste u-landene enorme summer å tilpasse seg klimaendringene. Rike land har et ansvar for å finansiere klimatiltak i fattige land. Norges andel blir 6,3 milliarder.



Mineraloljeavgiften på fyringsolje og diesel til anleggsmaskiner, etc bør økes til minst to kroner. Inntekten blir ca. 2,5 milliarder hvis forbruket reduseres med 10 prosent det første året.

Avgiften på diesel er lavere enn på bensin, til tross for at diesel gir større utslipp. Vi foreslår at dieselavgiften økes til 10 prosent over bensinavgiften, noe Særavgiftsutvalget foreslår. Inntekt: 3,3 milliarder.

Bare biler med null utslipp bør ha null CO2-avgift. Andre biler bør ha en engangsavgift som skjerpes årlig og forutsigbart. Det vil bremse veksten i bilparken og gi raskere miljøforbedringer. Ved konstant bilsalg vil økte avgifter gi ekstrainntekter, men mindre jo bedre man lykkes i å begrense bilsalget. Vi regner ikke med noen netto endring.

Økt veikapasitet gir mer trafikk og økte utslipp. I år er det satt av 4,7 milliarder til riksveier. Vi foreslår å redusere med 2,5 milliarder i 2011. Investeringer, utenom rene miljø- og sikkerhetstiltak, kan gjøres der det ikke finnes gode alternativer til bilen.

For 2011 foreslår vi å øke el-avgiften med 4 øre per kWh. Det vil gi en inntekt på 2,9 milliarder kroner. Pengene skal finansiere strømsparing og ny teknologi.

Matvareforbruket  er langt mer utslippsintensivt enn annet forbruk. Likevel har matvarer lavere avgifter enn andre varer. Forslag: Gjeninnfør 25 prosent moms. Inntekt: 7,6 milliarder. Jordbrukets bruk av kunstgjødsel var avgiftsbelagt frem til 2001. Gjeninnfør avgiften, det vil gi reduserte utslipp av lystgass og CO2, og øke statens inntekter med ca 360 millioner.

Utslippsnæringer som fiske og sildemel- og treforedlingsindustri nyter avgiftslettelser på 240 millioner. De bør fjernes. Anslått inntekt: 200 millioner.

Reiselivsnæringen er avhengige av reiseaktivitet med høye utslipp. Vi foreslår å sløyfe bevilgningen på 250 millioner til blant annet markedsføring i utlandet.

Bortimot 20 milliarder brukes årlig på reklame for å få oss til å forbruke mer – og dermed slippe ut mer. Vi foreslår en reklameavgift, som de har i Sverige. Beregnet inntekt: 1 milliard.

Slik kan vi hente inn 36 milliarder, og sette av 29 på klimatiltak. Endringene vil få  nordmenns klimautslipp til å synke mye. Noe som er nødvendig. Vil finans- og bærekraftministeren gjennomføre våre forslag?

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler