Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Et imperium i krise

Myndigheter så forskjellige som Washington og Beijing håner bevegelsens krav og selskapene hater det. De multilaterale institusjonene føler seg tvunget til å ta til seg deres syn på rettigheter, skriver Walden Bello om motstanderne mot det neo-liberalistiske verdenssystemet i denne kommentaren.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Myndigheter så forskjellige som Washington og Beijing håner bevegelsens krav og selskapene hater det. De multilaterale institusjonene føler seg tvunget til å ta til seg deres syn på rettigheter, skriver Walden Bello om motstanderne mot det neo-liberalistiske verdenssystemet i denne kommentaren.

KOMMENTAR: Den irakiske hengemyra og kollapsen på toppmøtet til Verdens handelsorganisasjon (WTO) i Cancun i fjor er bare to av manifestasjonene av den dødelige sykdommen til imperiet: For stor utvidelse. Andre kritiske symptomer er blant annet den manglende evnen til å konsolidere et uavhengig styre i Afghanistan og den fullstendige fiaskoen under forsøk på å stabilisere Palestina-situasjonen. I tillegg kommer den paradoksale økte støtten som de ekstreme islamske organisasjonene har fått etter invasjoner ledet av USA, de økende anti-amerikanske følelsene i Washington, de anti-frie markedsregimene til Lula da Silva i Brasil og Hugo Chavez i Venezuela og dannelsen av den massive globale sivile samfunnsbevegelsen. Stilt ovenfor slike utfordringer mot sitt hegemoni har den amerikanske overlegenhet innen atomvåpen og konvensjonell krigføring lite å si.

I store deler av etterkrigsperioden utforsket den herskende amerikanske elite den romerske erkjennelse av at moralske visjoner var sentrale når man skulle styre et imperium. Nasjonalt sikkerhetsnotat 68, dokumentet som definerer den kalde krigen, var ikke bare en nasjonal sikkerhetsstrategi, men også en ideologisk visjon som snakket om en lang, mørk kamp mot kommunismen. Formålet var å vinne lojaliteten til menneskene og landene over hele verden. Det nasjonale sikkerhetsstrategi-dokumentet til dagens administrasjon snakker om at landets hovedsakelige oppgave er å forsvare den amerikanske livsstilen mot fiender fra andre land. Dokumentet krever til og med retten til å slå ned mot potensielle farer mot amerikanske interesser.

Når de styrende neokonservative snakker om å utvide demokratiet til Midtøsten, kan de ikke jage bort inntrykket av at de ser på demokrati i lyset av realpolitikk – som en mekanisme for å knuse det arabiske samholdet for å være garanterte fortsatt eksistens for staten Israel og sikre seg tilgang til olje. Kan en mer sofistikert administrasjon rette opp skaden som president Bush har påført det amerikanske imperiet ved å bringe tilbake en multilateral og en moralsk dimensjon til imperiet?

Det vil bli vanskelig for en gjenopplivet amerikansk-ledet koalisjon å dempe de voldsomme reaksjonene fra islamske fundamentalister. Disse vil til slutt ødelegge eller gjøre skade på samarbeidet mellom USA og deres allierte i Midtøsten. Å gå tilbake til den kalde krigens løfter om å utvide demokratiene vil neppe fungere med desillusjonerte mennesker. De har sett hvordan de amerikansk-støttede elite-kontrollerte demokratiene i land som Pakistan og Filippinene har blitt hindringer for økonomisk og sosial likhet.

Å ta tilbake Clintons politikk, med lovende fremgang ved hjelp av økt globalisering vil heller ikke virke, ettersom det er overveldende beviser for at fattigdom og klasseskiller økte globalt på 90-tallet, som var et tiår med økt globalisering. Dette er noe også verdensbanken har innrømt.

Militært er det hevet over enhver tvil at Washington også i fremtiden vil være en overlegen makt. Dog vil evnen til å gjøre om militærmakt til en effektiv intervensjonsmakt gå ned etter hvert som Irak syndromet gjør seg gjeldene. Politisk vil Europa gli mer og mer bort fra USA, og bli en alternativ makt, som søker å tjene seg selv ved hjelp av en liberal, diplomatiorientert og multilateral tilnærming. Når man ser på økonomisk styrke vil USA fortsatt være en dominerende makt over de neste to tiår. Det er mulig de sakker akterut når kilden til deres hegemoni – det globale rammeverket for det internasjonale kapitalistiske samarbeid hvor WTO er sentrale – bryter sammen.

Bilaterale eller regionale handelsavtaler kommer sannsynligvis til å bre seg raskt. De mest dynamiske avtalene blir nok neppe mellom land med en svak økonomi og en sterk, men heller regionale økonomiske avtaler mellom utviklingslandene. Samarbeid som Mercosur i Latin Amerika, foreningen for sør-øst asiatiske nasjoner (ASEAN) og gruppen av 21 vil i økende grad reflektere den nøkkelvisdommen som utviklingslandene har tatt til seg de siste 25 år med de-stabiliserende globalisering; at handelspolitikk må være underordnet utvikling, at teknologien må frigjøres fra strenge intellektuelle opphavsrettigheter, at kapitalkontroll er nødvendig, at utvikling krever mer, ikke mindre statlig innblanding, og viktigst av alt, at de svake må holde sammen.

En vinner de seneste år er det globale sivile samfunn, en kraft hvis mest dynamiske uttrykk er verdens sosiale forum, som hadde møte i Mumbai. Den rask voksende bevegelsen som går på tvers av grensene dekker både Nord og Sør. Bevegelsen er en av hoveddrivkreftene for fred, demokrati, rettferdig handel, rettferdighet, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Myndigheter så forskjellige som Washington og Beijing håner bevegelsens krav og selskapene hater det. De multilaterale institusjonene føler seg tvunget til å ta til seg deres syn på rettigheter. Men forumets økende evne til å de-legitimere makt og fortelle hva de store selskapene i bunn og grunn ønsker å oppnå er et faktum de er nødt til å forholde seg til.

Folkemengdene i Mumbai vil helt sikkert fortsette å se på USA som en dødelig trussel mot global fred og rettferdighet, men de vil også bli henrykte over de økende problemene til det arrogante imperiet, som ikke har klart å se at tilbaketrekning er uunngåelig, og at utfordringen ikke ligger i å motstå prosessen, men å klare det på en hendig måte.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -