En venn i nøden
Årets klimaforhandlingskamp er i gang, og publikum hyler. De rike landene inntar ringen. De er tunge, men veltrente - og kjent for å gjøre hva som helst for å sikre seieren.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Årets klimaforhandlingskamp er i gang, og publikum hyler. De rike landene inntar ringen. De er tunge, men veltrente - og kjent for å gjøre hva som helst for å sikre seieren.
Utfordrerne følger etter. De er fattige og uerfarne, men de er sinte. Kampen blir tøff. Partene gjør seg klare, dommeren minner om kampens regler... og så dukker plutselig Maldivene opp iført dykkemaske og svømmeføtter. For et mediekupp! Journalistene knipser som betatt. Bakerst, i rampelysets skygge, står et lite land og vifter med et uvanlig formet flagg.
For Nepal, der klimaendringene allerede er en realitet, er det livsnødvendig med en rettferdig klimaavtale i København. Sammenligner man Nepals statsbudsjett på 21 milliarder kroner (fordelt på 30 millioner innbyggere) med Norges regneark på 907 milliarder, forstår man hvor lite i stand Nepal egentlig er til å finansiere de mange tilpasningstiltak som blir nødvendige om den globale oppvarmingen fortsetter.
Nepal burde vært i ringen og kjempet selv i oppkjøringen til toppmøtet i desember. Men nei, landet er og forblir usynlig. I en politisk vanskelig høst der opposisjonen truer med generalstreik og landet rammes av matknapphet og medisinmangel, rettes det politiske fokuset naturlig nok mot å holde hjulene i gang hjemme fremfor å drive hestehandel bak kulissene eller fange medienes interesse i en debatt de færreste politikerne her har kunnskap nok til å sette seg ut i.
Et toppmøte ble holdt i Katmandu i begynnelsen av september i et forsøk på å oppnå regional konsensus i forkant at København. Men utilstrekkelig forarbeid førte til at møtet strandet uten konklusjoner. Nepal bruker mye tid på å opprettholde gode relasjoner med supermaktene India og Kina. Dette er kanskje best for økonomien, men åpenbart ikke for klimaet.
Det spørs hvordan Nepal kommer til å forsvare seg når også dette lille landet må ta på boksehanskene og innta ringen. Jeg tenker på avisartikkelen jeg leste nylig om at flere ansatte i miljødepartementet i Katmandu ikke kjenner til viktige betegnelser som COP 15 eller LDC. Jeg lurer veldig på hvem som kommer til å stille seg på Nepals side i Danmark. For Nepal, sammen med veldig mange andre land i en lignende situasjon, trenger forhandlingshjelp.
Norge har støttet utviklingsarbeid i Nepal helt siden 1960-tallet. I dag er det lille landet i skyggen av Himalaya utnevnt som et av Norges hovedsamarbeidsland. Nå er tiden inne for å vise hva dette egentlig betyr.