Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

En bondefortelling

KOMMENTAR: Bach, bøker og bordets gleder – det er jul for meg.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

KOMMENTAR: Bach, bøker og bordets gleder – det er jul for meg.

På bordet står lutefisk og rakefisk, pinnekjøtt og ribbe. Godt og norsk. Og ikke særlig
originalt. Du stikker sikkert også gaffelen i norskprodusert julemat. Likevel stamper den norske bonden i leirtung motbakke.
Norge har anstrengt seg for å bevare «levende bygder». I Europa har kanskje bare Sveits og Finland stått mer på for landsbygda enn oss. Likevel har åtte gårdsbruk daglig gått dukken her i landet siden 1950. «Den mest dramatiske og vidtrekkende
sosiale endringen i andre halvdel av århundret, den som for alltid avskjærer oss fra fortidens verden, er bondestandens endelikt», skriver den engelske historikeren Eric Hobsbawm i sin bok om 1900-tallet, «Ekstremismens tidsalder».

Umulig å tenke seg at bonden reiser seg igjen? Muligens, men det finnes gode grunner til å tro på en aldri så liten bondereisning – kanskje særlig i Norge: Et sted i vårt indre stritter nemlig også vi bymennesker mot å plassere bonden på bygdemuseum. Her på jorda har vi tross alt vært jordbrukere i flere tusen år. Vi har alle en bonde i oss. En omfattende europeisk holdningsundersøkelse på slutten av nittitallet viste at hele 87 prosent av oss mener at «distriktenes særpreg bør beskyttes». Senere har beskyttelsestrangen falt noe, men bondefjerne kafémennesker utgjør fortsatt en minoritet. Vi som flokker oss sammen i byer og tettsteder trives med bondekost og bunader – og ferierer gjerne på bondelandet. Vi henger opp natur i rammer på veggen og holder oss med «husdyr» (jo mer urbaniserte vi blir, desto flere kjæledyr). Så kom ikke her Eric Hobsbawm: Vi nordmenn er ennå ikke avskåret fra fortidens verden.

Nå tror jeg selvfølgelig ikke at sympati fra byene er nok til å redde bygd og bonde. Nei, nye konkurransevilkår må til – og de kan komme: Norsk jordbruk har nemlig betydelige,
og nesten hemmeligholdte, økologiske fordeler i forhold til andre land. Jorda vår kan dyrkes med små miljøskader: Et oppstykket og spredt jordbruksareal, som bare utgjør tre prosent av landets totale areal, gjør at forurensning fra jordbruket belaster miljøet som helhet lite. Jevn nedbør gir få erosjonsskader. Rikelig nedbør gir lite behov for
kunstig vanning – vi slipper forsaltning, forsumpning og nedtapping av grunnvann som irrigasjon ofte fører til. Snø og kulde skåner jordbruket i Norge for sykdommer og skadedyr som andre land sliter med – og gjør sprøytemidler mindre nødvendige.

I tillegg har Norge tunge jordarter som er lite utsatt for vind- og vannerosjon. Slik sørger naturen for at jordbrukeren «millom bakkar og berg» er blant de grønneste i verden. Noe å tenke på når du nyter julematen? Problemet i dag er at verdens bønder kan erodere jorda, ødelegge jordstrukturen, slippe ut klimagasser og minske mangfoldet av dyr og planter – nesten uten å måtte betale for det. Derfor har skader som landbruket påfører natur og miljø så godt som ingen innvirkning på prisen du og jeg punger ut for maten. Når den globale landbruksindustrien må begynne å betale for sine omfattende miljøskader (inkludert den enorme transporten den skaper), vil norsk planteproduksjon og norsk kjøttproduksjon basert på lokalt fôr kunne bli konkurransedyktig på pris.

Derfor er det håp for norsk jordbruk. Med bedre dyrevelferd og et mer sjenerøst forhold til rovdyr, kan det bli en moderne næring. Mye av dagens norske industri hører derimot fortiden til. Industrien vår produserer få «grønne varer» – det vil si varer som forurenser lite, krever begrensede naturressurser, men desto mer kunnskapsrik arbeidskraft. Ta for eksempel produkter innenfor informasjonsteknologien: I 2000 sto slike produkter for 10 prosent av dansk eksport, 20 prosent av svensk eksport og hele 25 prosent av finsk eksport, men bare fattige 3 prosent av norsk eksport!

Eksportindustrien vår har gjort seg avhengig av miljøskadelige produkter: Olje og gass, papir og metaller, plast og kunstgjødsel. Når verden tar til vettet, eller blir tvunget til det av knapphet og miljøkatastrofer, og skjærer ned på forbruket av fossile brensel og råmaterialer, har Norge industrielt sett lite å falle tilbake på. Jordbruket
vårt vil derimot kunne styrke sin konkurranseevne betydelig. Derfor kommer neppe de neste femti årene til å arte seg som en forlengelse av den bondedøden vi har hatt etter andre verdenskrig.

Som Rolf Jacobsen skriver i diktet «Den lille bonden»:

«Han som har tapt. Til nå.
Men som vi kanskje må spørre
snart om veien. Dit vi kom fra.
Der det gror.»

 

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -