Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Dyremassakren

LEDER: Da den moderne miljøbevegelsen tok form tidlig på 60-tallet, var det kampen for dyreliv og biologisk mangfold som var blant de aller viktigste drivkreftene. Nesten 45 år seinere er artsmangfoldet truet i en grad som ville ha rystet de første miljøpionerene.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
LEDER: Da den moderne miljøbevegelsen tok form tidlig på 60-tallet, var det kampen for dyreliv og biologisk mangfold som var blant de aller viktigste drivkreftene. Nesten 45 år seinere er artsmangfoldet truet i en grad som ville ha rystet de første miljøpionerene.

Mange mener at det var den amerikanske biologen og forfatteren Rachel Carson og hennes bok «den tauses våren» fra 1962, som for alvor mobiliserte de første moderne miljøvernerne i USA. Det var særlig virkningen av miljøgiften DDT på fugleliv og fisk som opprørte og bekymret mange. Men virkningen av DDT på 60-tallet framstår som beskjeden målt mot dagens trussel mot det store artsmangfoldet.

I et tempo som savner sidestykke i historisk tid blir arter borte for godt. Årsakene er flere, men hovedmengden av det voldsomme artstapet i vår tid skyldes menneskelige aktiviteter. Ifølge forskere er opp mot en tredjedel av artene truet av utryddelse. For dagens treåringer og deres barn kan mange av de store pattedyrene bare kommer til å finnes i bøker og på film. På et eller annet tidspunkt vil kanskje en snikskytter avfyre sitt dødbringende skutt mot den siste sibirske tiger eller fjellantilopen. Store pattedyr og andre arter som har eksistert på jordkloden i millioner av år vil være borte for godt. Hvilken dom vil historien felle over en sivilisasjon som har maktet å iscenesette en slik masseutryddelse av livsformer og arter? Vi kan bare gjette. Men hvem er de, dyrene og artene, som omgir oss?

I denne utgavens hovedreportasje tar Framtiden og dyrenes talsmann Steinar Lem, leserne med inn i dyrenes univers. Har vi mistet evnen til å undres og til å berøres av livet og prosessene som utfolder seg i dyreverdenen? Er dyremassakren i vår tid et uttrykk for mangel på respekt for livet selv- og den økologiske helheten som også mennesket er en del av? Det er mulig å forstå vår sivilisasjons utryddelse av arter som et uttrykk for en dypereliggende krise. Den indiske statsministeren Indira Ghandi hevdet at en nasjons storhet kan måles ut fra hvordan den tar vare på dyrene sine. Miljøpioneren Rachel Carson hevdet noe av det samme og mente at «jo klarere vi er i stand til å rette vår oppmerksomhet mot miraklene og realitetene i universet som omgir oss, jo mindre lyst vil vi ha på ødeleggelse og utryddelse». Lyst til å se et mirakel? Fortsatt er det tilstrekkelig å rette blikket mot insektlivet på bakken eller mot løvsangerne som fyller de skinnende sommerdagene med sin mykt plystrende vellyd.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -