Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Duften av trykksverte

Dersom papiret taper i kampen mot lesebrettet og elektronikk vil det bety en ny omveltning i kommunikasjonshistorien.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Dersom papiret taper i kampen mot lesebrettet og elektronikk vil det bety en ny omveltning i kommunikasjonshistorien.

Det kan av og til være vanskelig å forstå betydningen av hendelser som inntreffer i egen samtid. Skulle papiret tape sitt lange hegemoni som informasjonsbærer vil vi uten tvil være vitne til et medieteknologisk sprang av historisk format.

En slik omlegging, bort fra det statiske papiret og over til det dynamiske og flermediale elektroniske formatet, griper inn, ikke bare i den tekniske formidlingen av innhold, men i måten vi leser og tar til oss informasjon. Den klassiske, lineære og endimensjonale formen for lesing fortrenges allerede av en mer springende, men også medvirkende og interaktiv måte å forholde seg til mediebudskap på.

Er papirbøkene i ferd med å utspille sin rolle? Flere og flere eksperter spør ikke lenger om det vil skje – men hvor hurtig et slikt paradigmeskifte vil inntreffe.

Den amerikanske forlagsmannen Michael Hyatt, leder for verdens største utgiver av religiøse bøker, Thomas Nelson Publishers, har spennende refleksjoner om dette på sin personlige blogg i en artikkel han har kalt ”TheEnd of Book Publishing as we know it”.

Knock-out?

Papirboken og papirmedienes død har blitt varslet en rekke ganger i løpet av de siste tiårene. Den amerikanske forleggeren legger derfor vekt på at betraktningene bare er foreløpige. Det gjør han nok klokt i. Imidlertid mener han at nye digitale løsninger som nå lanseres av store kommersielle aktører, viser at vi nærmer oss en heldigital hverdag, raskere enn han selv og de fleste andre har klart å fange opp.

Et annet usikkerhetsmoment er i hvilken grad e-bøker i kombinasjon med stadig bedre lesebrett og skjermteknologi vil erobre hele markedet for papirbøker eller bare bli en nisjeaktør.

Nye medieteknologier har stort sett funnet sin plass på tomåter. 1) Som et supplement til eksisterende teknologi. (Slik foreksempel radio fikk en mer spesialisert rolle ved introduksjon av tv). 2) Gjennom knock-out og fortrengning av eksisterende teknologi.(Slik som digitalt foto fullstendig skjøv ut den den analoge filmen og de analoge kameraene på få år, eller slik som farge-tv tok over for de gamle sort-hvittfjernsynet).

Det er mange ting som peker i retning av at e-boka er i ferd med å nærmere seg et punkt hvor den kan komme til å slå ut sin 600 år eldre papirkonkurrent.

Lesebrettet er allerede her, kvalitetsutviklingen skjer hurtig og involverer store kjente aktører. E-bøkene er her, og markedet internasjonalt er i bratt vekst. E-bøkene vil kunne inkludere levende bilder, lyd, interaktive linker, og bestilles, betales og lastes ned i løpet av sekunder. På lesebrettet vil kunden kunne oppbevare og enkelt kategorisere hundrevis av bøker. Aviser og tidsskrifter kan lastes ned på samme måte, og det gamle, skarpe skillet mellom lyd, bilder, levende bilder og statisk tekst er i ferd med å oppheves.

Digitale fordeler

Dette er fordeler ved e-bøkene som kan gjøre det tilnærmet umulig å opprettholde papirbøkenes hegemoni i bokmarkedet. Eller som Michael Hyatt beskriver det: ”Once consumers get used to this kind of rich media, they will not be content to read text alone. They certainly won’t pay a premium price for it. They will expect hyperlinks, audio, video, and other multimedia bells and whistles”.

Her finner vi kanskje den viktigste årsaken til at lesing påpapir kan bli marginalt i løpet av få år. Det vil ikke bare gjelde bøker, men i varierende grad alle typer papirmedier.

En ny måte å lese på

Det betyr neppe at romanen somet helhetlig tekstprodukt og som leses fra a til å, vil forsvinne. Den kan utmerket godt overleve i et digitalt format også.

Men mange andre produkter fra papirverdenen som fagbøker, rapporter, aviser og magasiner vil ganske sikkert bli multimediale når de ikke lenger er bundet av begrensningene i analog produksjon.

Dette vil stille helt nye krav til utgiverne. Leserne vil forvente et multimedie- innhold. At ikke publikum og produsenter skal utnytte digitale mediers interaktive og flermediale egenskaperfullt ut, er usannsynlig.

Krav om ”rikt innhold” som video, lyd osv. vil gjøre at produsentene må integrere dette helt fra starten, ikke som det ofte har skjedd til nå, at dette har blitt bonus- og tilleggselementer som har blitt lagt til i etterkant. Dette vil naturligvis ikke skje kostnadsfritt og vil påvirke prisen på e-bøker og e-magasiner.

Kunsten å spå

Detaljerte spådommer om framtida, selv med noen få års perspektiv, har i ettertid ofte vist seg å være naive og noen ganger nesten komiske. Det er også av samme grunn jeg velger å være tilbakeholden med å ha bastante meninger om hva som vil være i bruk av ny medieteknologi i løpet av de nærmeste årene.

Papiret som informasjonsbærerer tross alt dypt rotfestet i nesten all kultur gjennom 600 år, og papiret har røtter atskillig lenger bakover i tid enn til Gutenberg.

Noen trender er her allerede og det er mulig med ganske god grad av treffsikkerhet å se for seg en forsterking og videreutvikling av disse. Skjermen - til tross for sine dårlige lese egenskaper har tatt over for mye av papirlesningen. Over hele verden faller papiravisene dramatisk i opplag, store seriøse aviser som New York Times snakker åpent om heldigitalisering og et framtidig situasjon hvor de ikke lenger vil trykke en papiravis.
Lesing av papiraviser er i ferd med å bli borte hos de yngstel esergruppene. Også hos voksne brukergrupper inntar skjermbasert lesning og informasjonsinnhenting hverdagen mer og mer.

Som presse- og mediearbeider gjennom nesten 35 år har jeg opplevd store og spennende omlegginger. Et farvel med papiret kan bli det neste – og kanskje det største.

Blir det i så fall vemodsfylt? Neppe. Jeg har ikke savnet min gamle skrivemaskin så mye et sekund siden jeg satte den fra meg en eller annen gang på slutten av 80-tallet.

Sett fra et miljøperspektiv er papirpublisering heller ikke noen fordel. – Hva skjer dersom Kina og India og befolkningen i andre store vekstnasjoner skulle bruke papir i mengder som nordamerikanere og europeere har for vane, spurte miljøvarsleren og forfatteren Lester Brown i en av bøkene sine for noen år tilbake. Svaret han selv ga var kort, enkelt og spissformulert: ”Farvel verdens skoger”.

Til trøst for elskere av lange lesekvelder med høstregn mot vindusruten, store tekopper, myke sofaputer og en ordentlig bok i fanget, papirbøkene blirn eppe borte. Det har jo ikke vinyl og longplayplatene heller.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler