Drømmen om fred

Kunstverket viser den nyankomne immigrantfamilien som halvt knelende og halvt tilbedende viser sin grenseløse takknemmelighet for å ha ankommet det lovede landet. Ansiktene på skulpturene stråler. Hendene er løftet i religiøs takksigelse og strekkes ut i retning Frihetsgudinnen. Besøkende som gir seg litt tid til å dvele ved dette kanskje mest klassiske av alle motiver fra den moderne nord-amerikanske historien vil fort fornemme den tematiske forbindelsen og den underliggende likheten med den bibelske og jødisk/kristne forestillingen om det lovede land.

Bronseskulpturene avspeiler også den USA-amerikanske selvforståelsen; en utvalgt nasjon med den gudgitte oppgave å prege og lede verden. Denne forståelsen har sitt utgangspunkt i de første dypt religiøse pilgrimsfedrene som trodde sterkt på læren om forutbestemmelse og predestinasjon. Men den finnes også lys levende i dagens amerikanske samfunn, om enn i en mindre religiøst uttalt form enn den nasjonens europeiske grunnleggere sto for.
Uttalelsen fra presidentens sikkerhetspolitiske rådgiver Condolezza Rice om at det som er «best for USA, også er det som er best for verden», viser tydelig dette. Mer enn noen gang før har USA mulighet og vilje til å dominere og prege verden. For sammen med Bush jr. kom også haukene tilbake til Washington. Ydmykelsene den 11. september ble for mange beviset på at Clintonadministrasjonens «myke» linje var feilslått.

Mens denne lederen skrives (13. februar 2003) står verden ved randen av en USA-ledet krig i Midt-østen. I store deler av verden vokser motstanden mot krigen. Framtiden i våre hender har sluttet seg til det norske fredsinitiativet med over 136 organisasjoner i ryggen. FIVH mener Norge må si nei til planene om krig mot Irak, og ikke delta selv om USA i strid med folkeretten, skulle få gjennomslag for en krigsresolusjon i FN. En krig vil kunne sette hele Midt-østen i brann og styrke terror-og krigskreftene også ellers i verden.