Det glemte klimatiltaket
To avtaler ble signert på toppmøtet om miljø og utvikling i Rio for 15 år siden – konvensjonen om biologisk mangfold og konvensjonen om klimaforandringer. Selv om de to konvensjonene har utviklet seg helt uavhengig av hverandre, så er de tett og innholdsmessig knyttet til hverandre.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
To avtaler ble signert på toppmøtet om miljø og utvikling i Rio for 15 år siden – konvensjonen om biologisk mangfold og konvensjonen om klimaforandringer. Selv om de to konvensjonene har utviklet seg helt uavhengig av hverandre, så er de tett og innholdsmessig knyttet til hverandre.
Biomangfold og klima er knyttet sammen gjennom hvordan miljøproblemene har oppstått og gjennom letingen etter løsninger på problemene. I hjertet av klimakaoset finner vi ødeleggelsen av lokale økonomier basert på biomangfoldet. Ettersom lokale økonomier basert på biomangfoldet byttes ut med globale økonomier basert på fossilt brensel, så øker utslippene av klimagasser som igjen akselererer de menneskeskapte klimaforandringene.
Økonomier basert på biomangfold er multifunksjonelle. Biomangfoldet gir mat, fôr, brensel, fiber og medisiner. Biomangfold skaper kultur. Kulturelt mangfold og biomangfold går faktisk hånd i hånd. Biomangfold er den egentlige kapitalen til urfolk og stammebaserte samfunn. Det er også den egentlige kapitalen til jordbrukssamfunnene. Økonomiene basert på biomangfold dekker alle behov – fra kostene som vi bruker til å gjøre rent i hjemmene våre, til medisinene som redder livene våre og frøene som gir oss mat.
Å ta vare på biomangfoldet er derfor helt sentralt for å gjøre noe med fattigdommen. Fattigdom er å bli nektet dekning av de mest grunnleggende behovene, og disse behovene skal bli dekket av det biologiske mangfoldet. Å beskytte og bidra til biologisk mangfold reduserer fattigdom, hvis rikdom og fattigdom måles på en reell måte, ikke gjennom konstruerte størrelser som vekst og bruttonasjonalprodukt.
I tillegg til å være grunnlaget for reell rikdom, er biomangfoldet også kilden til produktivitet. Økologisk jordbruk gir større avlinger og større inntjening til bøndene sammenlignet med jordbruk basert på kjemiske monokulturer. Biomangfoldet sørger for et næringsrikt jordsmonn og erstatter behovet for kunstgjødsel. Biomangfoldet kontrollerer sykdommer, og følgelig erstatter det behovet for sprøytemidler også. Å fjerne kunstgjødsel fra jordbruket reduserer dessuten utslippene til den potente klimagassen lystgass (N2O), noe som er et viktig bidrag i klimakampen.
Navdanya er et økologisk jordbrukskollektiv som arbeider aktivt for å fornye interessen for urfolkenes tradisjonelle kunnskap og kultur. De sprer kunnskap om farene ved genetisk manipulering, forsvarer tradisjonell kunnskap mot biopirater og beskytter rettighetene til mat og vann i møte med globaliseringen. Vår forskning i Navdanya viser at økologisk og biologisk mangfoldig jordbruk øker opptaket av karbon med mer enn 50 prosent and øker fuktigheten i jorda med 10 til 20 prosent. Økologisk jordbruk bidrar til å redusere klimaforandringene. Når vi tar vare på biomangfoldet kan vi bokstavlig talt få både i pose og sekk. Vi kan produsere mer og bedre mat til lavere pris, og ikke minst med et lavere energibehov.
Samtidig som et større biomangfold bidrar til å motvirke klimaforandringene, øker det også tilpassningsdyktigheten til klimaet. Desentraliserte og biologisk mangfoldige systemer er mer motstandsdyktige mot klimaforandringer enn sentraliserte monokulturer. Mangfoldige variasjoner av salt-resistente frø er nødvendig for å motstå sykloner og tornadoer. Tørkeresistente frø er nødvendige for å motstå tørke. Frø som er motstandsdyktige mot oversvømmelser er nødvendige i områder truet av flom. Og disse frøene må være i hendene på bøndene. Det er derfor vi i Navdanya har begynt å bygge opp egne frøbanker for å møte klimaforandringene.
Et rikt biomangfold er viktig i enhver tilpassnings-strategi for å møte klimakrisen, likevel er det ikke en viktig del av diskusjonen om klimaforandringene. Det som diskuteres er pseudo-løsninger som biodrivstoff og karbonhandel.
Industrielt biodrivstoff raserer biomangfoldet, og med det bidrar drivstoffproduksjonen til klimakaoset. I India frarøves landsbyer sine felles landområder for å gjøre plass til jatropha-plantasjer, noe som gjør landsbyfolket både fattigere og mer økologisk sårbare. I Indonesia tvangsflyttes urfolk for å gjøre plass til palmeolje-plantasjer for biodrivstoff. Bruken av biodrivstoff fra mais i Nord-Amerika har ført til en dobling av prisen på mais i Mexico. Dette er en katastrofe for klimaet, biomangfoldet og menneskene som blir rammet.
I diskusjonen om klimaløsninger må biomangfold stå sentralt. Å ta vare på biomangfoldet vil være å beskytte mangfoldet av arter som opprettholder livsgrunnlaget på planeten. Dessuten vil vern om mangfoldet redusere fattigdom og redusere risikoen for klimaforandringer. Disse økologiske og økonomiske grunnene burde være nok til å gjøre det som er nødvendig for å sikre det biologiske mangfoldet, uansett hvor vi er og hva vi gjør ellers.
* Vandana Shiva er forfatter og arbeider med internasjonale miljø- og kvinnespørsmål. Hun mottok prisen Right Livelihood Award i 1993.
Økonomier basert på biomangfold er multifunksjonelle. Biomangfoldet gir mat, fôr, brensel, fiber og medisiner. Biomangfold skaper kultur. Kulturelt mangfold og biomangfold går faktisk hånd i hånd. Biomangfold er den egentlige kapitalen til urfolk og stammebaserte samfunn. Det er også den egentlige kapitalen til jordbrukssamfunnene. Økonomiene basert på biomangfold dekker alle behov – fra kostene som vi bruker til å gjøre rent i hjemmene våre, til medisinene som redder livene våre og frøene som gir oss mat.
Å ta vare på biomangfoldet er derfor helt sentralt for å gjøre noe med fattigdommen. Fattigdom er å bli nektet dekning av de mest grunnleggende behovene, og disse behovene skal bli dekket av det biologiske mangfoldet. Å beskytte og bidra til biologisk mangfold reduserer fattigdom, hvis rikdom og fattigdom måles på en reell måte, ikke gjennom konstruerte størrelser som vekst og bruttonasjonalprodukt.
I tillegg til å være grunnlaget for reell rikdom, er biomangfoldet også kilden til produktivitet. Økologisk jordbruk gir større avlinger og større inntjening til bøndene sammenlignet med jordbruk basert på kjemiske monokulturer. Biomangfoldet sørger for et næringsrikt jordsmonn og erstatter behovet for kunstgjødsel. Biomangfoldet kontrollerer sykdommer, og følgelig erstatter det behovet for sprøytemidler også. Å fjerne kunstgjødsel fra jordbruket reduserer dessuten utslippene til den potente klimagassen lystgass (N2O), noe som er et viktig bidrag i klimakampen.
Navdanya er et økologisk jordbrukskollektiv som arbeider aktivt for å fornye interessen for urfolkenes tradisjonelle kunnskap og kultur. De sprer kunnskap om farene ved genetisk manipulering, forsvarer tradisjonell kunnskap mot biopirater og beskytter rettighetene til mat og vann i møte med globaliseringen. Vår forskning i Navdanya viser at økologisk og biologisk mangfoldig jordbruk øker opptaket av karbon med mer enn 50 prosent and øker fuktigheten i jorda med 10 til 20 prosent. Økologisk jordbruk bidrar til å redusere klimaforandringene. Når vi tar vare på biomangfoldet kan vi bokstavlig talt få både i pose og sekk. Vi kan produsere mer og bedre mat til lavere pris, og ikke minst med et lavere energibehov.
Samtidig som et større biomangfold bidrar til å motvirke klimaforandringene, øker det også tilpassningsdyktigheten til klimaet. Desentraliserte og biologisk mangfoldige systemer er mer motstandsdyktige mot klimaforandringer enn sentraliserte monokulturer. Mangfoldige variasjoner av salt-resistente frø er nødvendig for å motstå sykloner og tornadoer. Tørkeresistente frø er nødvendige for å motstå tørke. Frø som er motstandsdyktige mot oversvømmelser er nødvendige i områder truet av flom. Og disse frøene må være i hendene på bøndene. Det er derfor vi i Navdanya har begynt å bygge opp egne frøbanker for å møte klimaforandringene.
Et rikt biomangfold er viktig i enhver tilpassnings-strategi for å møte klimakrisen, likevel er det ikke en viktig del av diskusjonen om klimaforandringene. Det som diskuteres er pseudo-løsninger som biodrivstoff og karbonhandel.
Industrielt biodrivstoff raserer biomangfoldet, og med det bidrar drivstoffproduksjonen til klimakaoset. I India frarøves landsbyer sine felles landområder for å gjøre plass til jatropha-plantasjer, noe som gjør landsbyfolket både fattigere og mer økologisk sårbare. I Indonesia tvangsflyttes urfolk for å gjøre plass til palmeolje-plantasjer for biodrivstoff. Bruken av biodrivstoff fra mais i Nord-Amerika har ført til en dobling av prisen på mais i Mexico. Dette er en katastrofe for klimaet, biomangfoldet og menneskene som blir rammet.
I diskusjonen om klimaløsninger må biomangfold stå sentralt. Å ta vare på biomangfoldet vil være å beskytte mangfoldet av arter som opprettholder livsgrunnlaget på planeten. Dessuten vil vern om mangfoldet redusere fattigdom og redusere risikoen for klimaforandringer. Disse økologiske og økonomiske grunnene burde være nok til å gjøre det som er nødvendig for å sikre det biologiske mangfoldet, uansett hvor vi er og hva vi gjør ellers.
* Vandana Shiva er forfatter og arbeider med internasjonale miljø- og kvinnespørsmål. Hun mottok prisen Right Livelihood Award i 1993.