Den veganske fredserklæring

Vi har konstruert et system som behandler alt og alle på planeten enten som en person eller som et stykke eiendom. Vann og frø, trær og strender: Alt til salgs. Bevisste dyr klassifiseres også som eiendom, tilgjengelig for å brukes av mennesker og bedrifter. Bare disse juridiske personene har rettigheter – sosialt konstruerte skjold som forplikter oss til å respektere deres interesser. Dyrerettighetsaktivister ønsker å endre systemet som gjør menneskets interesser til første prioritet, for så å kontrollere alle andre skapninger til vår bruk og bekvemmelighet.

Ideen om dyrs rettigheter har vært med oss en lang tid. Henry Salt, forfatter av ”Animals’ Rights Considered in Relation to Social Progress” (1892), hevdet at menneskets tradisjon med å avle frem dyr for konsum handler om å påføre følende vesener unødvendig skade. Anna Kingford, som ble uteksaminert fra legeskolen i Paris i 1880 uten å ha utført noen dyreforsøk, påvirket Gandhi til å bestemme seg for at det var en moralsk plikt å ”ikke leve på bekostning av våre meddyr”. I 1944 ble ordet ”veganer” formulert for å utrykke ideen om samvittighetsbasert motstand i krigen mot våre medskapninger. Den veganske fredserklæring er en forpliktelse til å unngå produkter fra dyrebruk, som meieriprodukter, kjøtt, egg og honning. Ved å velge melonskiver eller en tallerken fylte vinblad, undergraver veganere tradisjonen med dyreavl – en tradisjon som samtidig bruker habitatene som dyr trenger for å leve i frihet.

Den veganske fredserklæring forsvarer de vitale interessene til våre medskapninger og deres leveområder, og er dermed en utfordring til dem som avskoger landet, tingliggjører liv og forurenser jorden, vannet og atmosfæren.

I sin videste forstand er veganisme kultivering av et samfunn som går bort fra dominans og systematisk drap. Dette er kjernen i dyrerettighetsteorien: Det direkte kravet om at alle bevisste skapninger, mennesker eller ikke, skal ha lov til å leve på deres egne premisser – ikke på premissene satt ned av dem som prøver å kontrollere og utnytte dem. Ren rettferdighet utfordrer oss til å gripe inn i syklusen av dyreavl og slutte med å sende domestiserte katter, tropiske fugler, og andre malplasserte dyr inn i verden for å kjempe for seg selv i samfunn som er dårlig egnet til å forsørge dem. Som å la fugler være i deres egne skoger framfor å fjerne dem og bure dem inne som dekorative og pratsomme kjæledyr, å la sjimpansene leve i deres naturlige territorium fremfor å plassere dem i dyrehager og språklaboratorier, la flaggermus og ulver og jaguarer migrere uten hinder, å respektere kalkuners naturlige liv framfor å anse deres slaktede kropper som essensielt for høytidsbuffeer; la fisker være i havet for å svømme fritt. Frihetens verdighet og livet i seg selv er kjernen i hva rettigheter er ment å forsvare.

En omsorgsgivende etikk kan anvendes for katter, hunder og andre fremavlede dyr, mens dyrerettigheter betyr å forhindre syklusen av kontroll på forhånd, å forhindre ødeleggelsen av dyresamfunn til rådyr, elg og ulver, villkatter, hvaler, flaggermus og bier. Det er derfor det sterkeste forsvar for dyrs rettigheter må engasjeres i miljøvern. Dyrerettighetsteorien gir miljøvernere deres sterkeste argumenter. Et samfunn som tar hensyn til dyrs rettigheter vil nekte å la Mobil, Shell og BP ignorere interessene til dyr. Dyrs rettigheter vil forandre menneskehetens måte å gjøre forretninger på.

Tom Regans bok ”Case for Animals Rights” (1983) oppfordret til: “Med hensyn til ville dyr, er den generelle politikken til rettighetssynet dette: La dem være!” Disse små ordene går rett til kjernen av teorien. Regans tre små ord kaster også lys over behovet for en positiv formulert rett for frittlevende skapninger til å eksistere. Hvis rettighetsforsvarerne kun fokuserer på ”abolisjon” – altså på å fjerne dyr fra eiendomskategorien – er det fare for å overse det behovet ville dyr har til å utfolde og oppleve sine egne liv. Det betyr at vi må kontrollere vårt eget antall og lære å respektere miljøet ikke bare for vår helse eller estetiske sans, men fordi det er hjemmet til andre levende skapninger.

Den veganske fredserklæring forsvarer de vitale interessene til våre medskapninger og deres leveområder, og er dermed en utfordring til dem som avskoger landet, tingliggjører liv og forurenser jorden, vannet og atmosfæren. Veganisme er ikke bare en nøkkel for oss til å bli fullt ut moralske aktører på den økologiske arenaen, men trengs også for å forhindre den fra å bryte sammen. Vi har ikke råd til å akseptere tapet av hele biotiske samfunn og nedsmelting av store isbreer. Hvis vi ikke forandrer oss snart vil våre muligheter gå tapt. Aldri har det vært viktigere for veganske aktivister å vite akkurat hva vi spør om og å bli hørt.

Lee Hall er jurist og dyrerettighetsaktivist. Hun er juridisk ansvarlig for Friends of Animals, en internasjonal dyrerettighetsorganisasjon stiftet i New York i 1957.

(Norsk oversettelse av Arild Tornes. Artikkelen er forkortet.)