Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2081

Den største sammenhengen

Se for deg den personen du er mest avhengig av. Du vet hvem det er før du har tenkt deg om. Personen som er med deg uansett om han eller hun er der. Som er en del av deg. Se for deg dette individet. Se for deg at denne personen er død.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Se for deg den personen du er mest avhengig av. Du vet hvem det er før du har tenkt deg om. Personen som er med deg uansett om han eller hun er der. Som er en del av deg. Se for deg dette individet. Se for deg at denne personen er død.


Det sies at det eneste som teller i samfunnet er Statistisk Sentralbyrå, men når det gjelder å telle følelser er statistikken langt ifra korrekt. Tilsynelatende er de fleste av oss i et kjærlighetsforhold. Med en person. Hva med resten? Ikke resten som i dem uten partner, men resten som i noe mer. Det du er avhengig av og elsker er ikke bare personer. Det er også noe større, om du setter pris på det eller ikke. Vi kaller det natur og forholdet til det er den største kjærligheten av alle.

Hva betyr dette begrepet? Natur. Det beste stikkordet er sammenheng. Alt henger sammen. Også du. Og da snakker vi ikke the-neck-bone-is-connected-tothe- collarbone, vi snakker om at også du er en del av denne større sammenhengen. Også den eller de personene du så for deg for noen minutter siden har sin plass i dette organiserte kaoset. Luften du puster, gisper, ler og gråter i. Jorden du henter mat fra, går på og skal ligge i en dag. Himmelen som du flyr over den samme himmelen som månen og solen hviler på. Hele denne kolossale sammenhengen som omslutter og bærer deg fra krybbe til grav. Alt, absolutt alt, henger sammen. Til det kjedsommelige leser vi om at vår industri, som nå er blitt del av vår natur, og utslippene derfra, skaper ekstremvær i land vi knapt visste eksisterte. Et annet eksempel er fotosyntesen som skjer på nanonivå, men resulterer i at maksimale organismer, som mennesker og giraffer, kan eksistere. Nok et bevis er den potensielle energien som utløser et steinras fordi noen løftet på en pinne. Sommerfugleffekten. Religion. Tilfeldighet. Kall det hva du vil, eller ikke kall det noe. For du vet hva det er.

Uansett hva slags livssyn vår individuelle hjerne har anskaffet seg, er vi alle en del av denne enorme mengden av uspesifisert mening. Når noen dør gis det plass til en ny. Gleden ved et nytt liv er like stor som sorgen over et tapt. Når livet slutter begynner et nytt. Dette er en sekulær kjede som bygger vår eksistens, fordi energien og massen i vårt univers gjenskapes og gjenformes gang på gang. Ufrivillig nestekjærlighet i form av liv og død henger bestandig over oss. Kunnskapen om at noen alltid vil komme etter oss redder oss fordi det gir mennesket dets sårt etter traktede mening. Mennesker takler sjeldent meningsløsheten.

Men det er ikke bare vår art som skal formere seg og bli flere. Vi må ikke glemme alle de andre som utgjør majoriteten på denne kloden. I den store sammenhengen er vi mer avhengig av dem enn de er av oss. Plantene, dyrene, virusene og bakteriene. Disse organismene, like forgjengelige som oss selv, deler vi en felles skjebne med: Vi skal alle dø. Uten å gjøre et stort poeng ut av at vi skal dø, så ønsker jeg å gjøre et stort poeng ut av at vi skal leve.

Vi åpner sansene våre morgen etter morgen og kaster oss ut i sammenhengen. Mennesket, som alt annet levende, er storforbruker av det potensialet jorden rommer. Oksygen, vann, trær, mat, energi. Foreløpig har dette samspillet fungert i en slags symbiose. Vi har rådet, ikke hersket, over verden. Men nå. Og ingen, selv ikke naivistene som aldri skal dø, kan ærlig si at det går bra nå. For vi vet hva vi gjør. Vi vet det hver gang vi holder pusten for å ikke trekke inn eksos fra en bil. Vi vet det hver gang vi blir kvalme av reportasjer om kjøttslakt. Vi vet det når vi ser mennesker tørste ihjel samme dag som vi har ligget til vi blir rosiner i badekaret. Det hele er arvesynd på ny, ganger tusen. Paradiset vårt - den store sammenhengen, økosystemet over alle økosystem ødelegges av vår lyst på et unaturlig mer. Mer fart, mer penger, mer mat.

Og når det hele er tilstrekkelig ødelagt, vil det føles titusener ganger verre enn om dine nærmeste dem du så for deg ble borte. Dette er et faktum. Vi er unike, men vi er ikke mer ulike enn at vi trenger mat, varme og vann.

Hvis vi bare kunne sett at dette er alt. Sammenhengen er alt. Hvis vi bare kunne lukket øynene og kjent etter, i stedet for å åpne dem til vår skapte verden full av plast og giftstoffer. Da ville vi ha sett at dette er nok. Menneskene, dyrene, plantene, kunsten. Solnedgang. Soloppgang. Sammenheng. Vi ville forstått at dette er alt vi trenger. Vi ville forstått at dette er alt vi har.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -