Den nye miljøbevegelsen

Velgergrunnlaget er i mange tilfeller unge, bosatt i store byer, gjerne kvinner med høy utdanning og god inntekt. Vi ser klart omrisset av en ny sterk miljøbølge som skiller seg tydelig ut fra de kollektivistiske folkebevegelsene fra 70- og 80-tallet.

Den er mindre opprørsk, har et sterkt fokus på løsninger, er avgjort mer teknologivennlig – og i større grad innenfor systemet – enn alternativbevegelsen som foreldregenerasjonen til dagens unge grønne urbanister representerte.

Den tyske sosiologen og samfunnsforskeren Ulrich Beck har utformet begrepet ”masse-eremitter”. - Vi handler som individer, men allikevel i fellesskap og som en del at et større, overgripende handlingsmønster.

I denne utgaven av Folkevett kan du lese om utviklingen av miljøpartiene med hovedvekt på den sterke posisjonen som det svenske miljøpartiet har fått. I flere intervjuer og reportasjer i de neste utgavene av bladet ønsker vi å rette søkelyset mot de nye trendene innenfor miljøbevegelsen og de gamle protestpartienes ferd mot posisjon og makt.

Utviklingen innen grønn politikk internasjonalt er lite fokusert og lite kjent i Norge. Dels skyldes det at det norske miljøpartiet fortsatt er et miniparti fortsatt langt fra stortingsrepresentasjon.

Men det er ingenting ved norsk opinionsutvikling og politisk trendutvikling som tilsier at Norge i framtida skal være nærmest et europeisk unntak. Mye vil handle om det grønne partiets egen innsats for å oppnå profesjonalitet, troverdighet og evne til å oppnås sakseierskap.

Et viktig spørsmål som trolig vil bli diskutert på Framtiden i våre henders landsmøte om noen uker – er naturligvis hvordan Fivh bør møte de nye strømningene – og hvordan organisasjonen skal balansere eller vekte - deltakelse i løsningsorientert arbeid og rollen som radikal systemkritiker.