Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Den falmende økoturist

Å være klimajournalist er mer enn en jobb – det er en levemåte. Dette var unnskyldningen da jeg lot være å reise hjem i julen til fordel for et par ukers økoturisme i Sørøst-Asia.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Å være klimajournalist er mer enn en jobb – det er en levemåte. Dette var unnskyldningen da jeg lot være å reise hjem i julen til fordel for et par ukers økoturisme i Sørøst-Asia.

Men hvordan gå frem? Nettet renner over av tips til den som ønsker å reise grønt. Det er lett å gå bananas og miste seg i trangen til å redusere alt forbruk, avfall og utslipp, slik at man til slutt unngår også å puste, og faller bevisstløs under hjulene til el-bilen man har leid til formålet. Vær pragmatisk, tenkte jeg, pakket sekken med soldrevet batterilader og trekkopplommelykt, og satt kursen for Flores, Indonesia.

Klart, jeg måtte ta fly for å komme frem. Takk og pris for klimabilletter. Jeg lovet meg selv å bare reise kollektivt deretter. Dette angret jeg litt på i det bussen min fylte seg opp til randen med sigarettrøykende menn og minst like mange sekker blomkål og flagrende kyllinger. Fra min halve seteplass i denne sardinboksen på hjul, var fristelsen stor etter å klatre ut vinduet og rope taxi. Heldigvis satt vinduet fast og miljøæren var reddet.

Å bo grønt viste seg å være lett: De fleste pensjonatene på øya var stort sett strømløse, og uten sengetøy eller håndklær. Ved kysten fant jeg som regel varmt saltvann i dusjen, pumpet med solenergi rett fra havet. Til min store miljøglede tilbød også mange steder å fylle flasken min med filtervann for å redusere plastflaskeforbruket. Nydelig.

Ved middagsbordet var det også topp å være økoturist. Fra helgrillet grisunge til dagens barrakudafangst var de lokale smaksopplevelsene mange. Ærlig talt, tenkte jeg og skålte med et glass kortreist palmefruktvin, det er jammen godt å være økoturist i Indonesia.

Men hovmod står for fall, og det var sannelig jobben min som ledet meg ut på ville veier. På jakt etter en helt spesielt interessant koralltype leide jeg båt med kaptein og satt meg til sjøs. Det ble fort mørkt, og med rev på alle sider og flommen på vei ut, havarerte vi - med ikke ubetydelige mengder maskinrøyk og panikk - på selve revet. Kapteinen plasket ut på korallene for å reparere den ødelagte motoren, og dyttet oss med bambusstang over flere titalls meter korallrev. Rev som står på verdens naturarvliste. Hjem for utallige arter. Resultat av mange tusen års uberørt vekst.

Jeg hørte meg rope, nei! Det er ikke lov å stå på korallene! Og skjønte at veien til helvete er brolagt med gode, grønne intensjoner.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler