Debatt: Svensk varsku misoppfattet

DEBATT: Utgangspunktet for mediaoppslagene var et intervju med prosjekterings- og miljøsjef Johnny Kellner hos JM AB, Sveriges største boligutbyggingsselskap i forkant av konferansen "Næringsutvikling med ny energiteknologi 2002". Av presseartikkelen fremgikk det at JM har lagt ned totalforbud mot bruk av vannbåren gulvvarme i selskapets boligblokker, med unntak av i baderom og på entréplan.

Misoppfattes

Det svenske varskuet var knyttet til vannbåren gulvvarme i  bestemte type boliger (boligblokker). Varskuet omfatter ikke radiatorvarme, som ofte blir den billigste løsningen i denne type bygg. At norske utbyggere misoppfatter dette og tolker det som om svenskene går bort fra vannbåren varme generelt og derfor fortsatt velger elektrisitet til oppvarming, er meget beklagelig. Det vitner om at behovet for opplæring og oppbygging av kompetanse på dette feltet er stort. Derfor er det positivt at det i etterkant av det svenske varskuet er kommet innlegg i fagtidsskrifter som tar tak i utfordringene pressemeldingen lanserte og presenterer mer effektive og robuste varianter av vannbåren gulvvarme.

Debatt og meningsutveksling viktig

Som medarrangører av den ovennevnte konferansen stiller Norges forskningsråd seg selvsagt bak myndighetenes målsetting om å øke produksjonen av energi basert på fornybare energikilder, blant annet i form av 3 TWh (milliarder kilowattimer) og 4 TWh varme. Denne vinteren har ytterligere avdekket behovet for større energifleksibilitet i det norsk oppvarmingsmarkedet.

For å fremme en slik utvikling, er det viktig å utvikle og ta i bruk effektive og robuste løsninger. I denne sammenheng hører også erfaringsutveksling med. Ingen er tjent med at valg av tekniske løsninger ikke debatteres og at dårlige erfaringer ikke kommer frem i lyset. Ikke minst gjelder dette i et marked som i mange år nærmest "lå nede", og hvor behovet for kunnskapsoppbygging derfor er stort.  

Ikke noe nytt

Allikevel er ikke vannbåren varme noe nytt og uprøvd her hjemme. Risikoen for lekkasjer i disse anleggene er liten. Ifølge Varmeinfo er denne typen skader knapt registrerbar. Fra Sverige opplyses det at vannskadeutbetalinger som kan henføres til lekkasje på varmeanlegget, utgjør mindre enn to prosent av de totale utbetalingene knyttet til vannskader.

*Jørn Lindstad er rådgiver i Norges forskningsråd