Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Byrdefordeling nøkkelen til global klimaløsning

– Kvotekjøp holder ikke. Rike land som Norge må gå foran og kutte kraftig i CO2-utslipp på hjemmebane, hevder miljøveteranen BI-professor Jørgen Randers.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
– Kvotekjøp holder ikke. Rike land som Norge må gå foran og kutte kraftig i CO2-utslipp på hjemmebane, hevder miljøveteranen BI-professor Jørgen Randers.

I 1972 utga Jørgen Randers klassikeren «Limits to growth». Sammen med tre amerikanske kollegaer satte den norske professoren søkelyset på konflikten mellom uhemmet vekst og klodens begrensede ressurser. Nylig har Randers sammen med SSBforsker Bjart Holtsmark utviklet en byrdefordelingsmodell som viser hvordan fattige og rike land i felleskap kan hindre en global oppvarming høyere enn to grader, det såkalte togradersmålet.

Rolleforbilder

– For å nå dette målet er det ikke nok at en liten gruppe nasjoner reduserer sine utslipp – på sikt må alle bidra. Men vårt hovedpoeng er at et lite antall rike land må starte ballet. Man kan ikke vente til alle velger å bli med. Det er dette som blir den viktigste oppgaven i post-Kyoto perioden – å få noen (de rike) til å begynne, samtidig med at de andre (utviklingslandene) forplikter seg til å bli med etter hvert som de blir rikere. Spørsmålet om byrdefordeling blir helt vesentlig, og kan lettest løses ved å fordele byrden over tid, mener Jørgen Randers.

– For det første må rike land være rolleforbilder, sier professoren. Vi i de rike landene må begynne å kutte selv. Ikke fordi at det alene løser problemene, men fordi sunn fornuft tilsier at hvis man ikke gjør det, så klarer man heller ikke å få de fattige landene og Kina til å være med. Det er også i all hovedsak de rike landene som er hovedkilden til CO2-utslippene. Vi har utslipp per innbygger som ligger skyhøyt over ikke-OECD land og utviklingsland.

Kutt hjemme!

– Regjeringens hovedstrategi for å oppfylle Kyoto-avtalen er for første periode å kjøpe klimakvoter. Hva tenker du om det?

– En slik strategi har ingen forbildeeffekt. Derfor er kutt hjemme viktig. De rike landene må gå foran å vise at det er mulig å redusere utslippene i våre land – og uten negativ virkning på velværen. Bare om vi går foran kan vi få med oss andre land. Om 20 til 25 år treffer vår nedadgående utslippkurve utviklingslandenes oppadgående kurve. Fra dette utgangspunktet er det rimelig å kreve en felles og mer rettferdig reduksjon i per capita-utslippene i rike og fattige land, hevder Randers.

– Hva mener du tiltak på nasjonalt nivå bør være?

– Den første typen tiltak vil være det som lavutslippsutvalget og Stern-kommisjonen foreslår – som å etterisolere hus, skifte til biler som har lavere utslipp, hive ut oljefyren og alt vi vet er mulig med nåværende teknologi og som vi vet ikke koster skjorta. Dette kalles gjerne for ”lavthengende epler».

– Den andre typen tiltak er å utvikle nødvendig klimateknologi, som for eksempel havgående vindmøller eller karbonfangst og lagring. Altså at man også innenlands begynner å satse på teknologiutvikling for «høythengende epler».

– Kan man i dette systemet også betale for reduksjoner i andre land?

– Forbildevirkningen av å redusere på eget territorium er mye større enn å betale for kutt et annet sted, men jeg synes det er helt greit at vi betaler for reduksjoner i USA eller i EU-landene slik at vi bidrar til å utvikle en klimavennlig livsstil for rike mennesker. For det er det vi trenger, om noen tiår er jo også kinesere og til og med indere rike. Vi tren ger ikke en klimavennlig livsstil for fattige kinesere og indere, vi trenger en klimavennlig livsstil for rike mennesker, og det er derfor det er viktig at det er vi som starter

Karbonlekkasje

– Et av hovedargumentene mot denne type akselerert klimasatsning er karbonlekkasje, forteller Randers. Altså at hvis vi starter i vår verden med å prøve å få ned våre utslipp så vil det føre til at man flytter aluminiumsverk fra den rike verden til u-landene, at man flytter sementindustrien til et sted hvor det er mye billig gass osv. Dette er noe som arbeidstagerorganisasjonene i USA og i økende grad i Norge er bekymret over. I Holtsmark og min modell så er konsekvensene av å legge ned et aluminiumsverk i Norge og bygge det opp i Kina at det bidrar til dramatisk reduksjon av per capita-utslippene i Norge samtidig som det leder til en økning av per capita-utslippene i Kina. Hva er virkningen av det? Det fører til den fordel at tidspunktet hvor kineserne må redusere sine utslipp per capita kommer nærmere i tid. Så i vår modell er karbonlekkasje en fordel fordi det akselererer det tidspunktet hvor dem som i utgangspunktet står utenfor avtalen må bli med. Samtidig er flytting av aktiviteter det viktigste omfordelingstiltaket man driver med i verden. Å flytte arbeidsplasser fra den rike delen av verden til den fattige er jo veldig viktig ut fra en global solidaritetstankegang.

– Hva burde Norge jobbe for mot klimatoppmøtet i København?

– De bør jobbe for ambisiøse mål, i hvert fall tograders målet og kanskje enda lavere. Der har jo regjeringen gjort en veldig god jobb.

– Så kommer byrdefordelingen: hvor store kutt må vi ha globalt for å oppnå tograders målet. Da ville jeg brukt løsningsforslaget vi har. Under Bush var motstanden i USA knallhard mot at den rike delen av verden skulle gå foran og gjøre noe som helst. Men India har jo sagt at de er villige til å forplikte seg til å aldri slippe ut mer per capita enn det USA gjør. Det er jo ikke noe dumt synspunkt, det er faktisk et kjempeviktig synspunkt fordi det betyr at de rike landene faktisk kan styre utviklingen – om de vil, mener Randers.

Global strategi

Å nå ambisiøse klimamål er fullt mulig. Men det trengs en global strategi. I følge Randers består den globale løsningen av fire komponenter.

Det ene er energieffektivisering: å etterisolere hus, ha mindre biler og mindre energibruk i industrien osv. Det vil utgjøre rundt 30 prosent av løsningen. Det andre vi må gjøre er å satse på fornybar energi: skifte ut olje, kull og gass med karbonfrie alternativer. Biomasse, vannkraft, vindkraft, solenergi, dvs. hele registeret. Det utgjør omkring 30 prosent av løsningen slik som Randers ser det.

– De to første komponentene skjer ikke raskt nok til å løse problemet globalt, slik at vi kommer til å være nødt til å bruke kull og gass i en forbigående periode frem til 2050. For at ikke dette skal lede til alt for mye klimaskade så må vi ha karbonfangst og lagring på mange av verdens rundt 7.000 store punktutslipp. Det vil utgjøre rundt 20 prosent av løsningen, framholder Randers.
Den fjerde komponenten er å stoppe avskogingen, som utgjør omkring 20 prosent av løsningen, mener professoren.

Veiskille

Klimakonferansen i København i desember i år blir den viktigste internasjonale konferansen i verden siden Kyotomøtet for 12 år siden, mener miljøveteranen som har advart mot klima- og miljøproblemene i 35 år.

– Dersom vi hadde handlet i 1972 da FN og verdenssamfunnet for alvor satte miljøet på dagsorden for første gang, ville mulighetene våre til å avverge alvorlige klimaskader vært langt bedre, sier Randers.

– Nå er handlingsfriheten så begrenset at vi er nødt til å ta i bruk alle tiltakene vi kan så fort som mulig for å sikre en verden uten omfattende klimaskader tretti til førti år lenger fram i tid. Uansett er vi seint ute. Kloden vil bli påført skader. De neste par generasjonene kommer til å leve i en økologisk fattigere og annerledes verden enn det som ville ha vært tilfellet hvis vi hadde startet med omleggingen for 35 år siden.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler