Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Verdige klær

Nike, GAP, Adidas og andre store internasjonale merkevarenavn i konfeksjonsindustrien sliter med å sikre arbeiderne grunnleggende rettigheter ved sin produksjon i Sør. Nå har Thailandske fabrikk- arbeidere tatt saken i egne hender – og lansert merkevarenavnet ”Dignity Return”.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Nike, GAP, Adidas og andre store internasjonale merkevarenavn i konfeksjonsindustrien sliter med å sikre arbeiderne grunnleggende rettigheter ved sin produksjon i Sør. Nå har Thailandske fabrikk- arbeidere tatt saken i egne hender – og lansert merkevarenavnet ”Dignity Return”.

Merkevarenavnet ”Dignity Return” befinner seg helt i periferien av Thailands enorme tekstilproduksjon, hvor internasjonale merkevarenavn som Nike og Levis dominerer. Men nykomlingen representerer håp – og mer – for de omkring 30 fabrikkarbeiderne som står bak den nye merkevaren. Navnet ”Dignity Return” sier mye om hvordan initiativtakerne føler seg – de er arbeidere med verdigheten i behold. Fabrikken deres ligger i grå og støvete lokaler i en industrisone i utkanten av Bangkok.

En annerledes fabrikk

Kanchana Wongpan og Sunee Narmso er to kvinner i tjueårene som finner arbeidet bak symaskinene mer utbytterikt enn før. Nå går arbeidstimene deres til å produsere klær med ”Dignity Return”-merket og andre produkter så som barneklær. De er begge fra Thailands fattigdomsbelte, nord-øst i landet.
– Å arbeide i denne fabrikken er forskjellig fra andre fabrikker hvor jeg har vært før. Her er det ingen utbytting eller mishandling. Ingen brudd på arbeidsrettigheter, forteller Sunee.
– Denne fabrikken er unik for akkurat det, legger hun til.
Kanchana tar en pause fra arbeidet med en T-skjorte.
– Denne fabrikken er eid av arbeiderne selv. Her har vi frihet til å uttrykke våre synspunkter og delta i avgjørelser om hvordan fabrikken drives, forteller hun.

Arbeidersolidaritet

Navnet til den knapt ett år gamle fabrikken – Solidaritetsgruppen – fanger også opp samholdet arbeidet ved fabrikken er basert på. Også andre ting skiller dette initiativet fra de 2641 andre tekstilfabrikkene som er spredd rundt i Thailand: Arbeiderne må ikke bruke uniform, musikk fra radioer fyller det åpne og luftige fabrikklokalet, og veggene er dekorert med plakater som feirer grunnleggende arbeidsrettigheter.
”La oss vise kapitalistene at global arbeidersolidaritet er virkelig”, står det skrevet på en av plakatene på veggen til annerledesfabrikken.

Tøff kamp

Arbeiderne overtok tekstilfabrikken i mars 2003 etter en tre måneder lang kamp mot de forrige eierne. Før det hadde fabrikken kollapset på grunn av dårlig ledelse og over 800 arbeidere ble satt på gaten uten noe forvarsel eller løfte om kompensasjon. Arbeiderne fikk overta fabrikken, etter å ha tatt opp lån en rekke steder, blant annet det Thailandske arbeidsdepartementet og venner. Noen symaskiner og annet nødvendig utstyr måtte lånes.
– Det vil ta oss omkring to år å tilbakebetale lånene, og da vil denne fabrikken være vår, sier Manop Kaewphaka optimistisk. Han står for markedsføringen til fabrikken.
– Vi forsøker å få flere direkte ordrer. I dag er vi underleverandører for omkring åtti prosent av arbeidet her, forteller Manop.

Ikke naive

Solidaritetsgruppen har en felles månedslønn blant medlemmene på omkring 110 dollar i måneden og arbeider like lenge seks dager i uken.
– Vi har ingen oppsynsmann her, men tre arbeidere har blitt valgt for å kontrollere kvaliteten, sier Manop.
– Alle avgjørelser blir tatt på fellesmøtene vi har regelmessig, legger han til.
Rettighetsaktivist Junya Yimprasert mener arbeiderne fra Solidaritetsgruppen er langt fra naive.
– Dette unike initiativet viser næringsliv-sektoren at arbeiderne ikke bare har kapasitet til å drive egne fabrikker, men også gjøre det på en bedre måte, sier Junya til IPS. Hun mener Solidaritetsgruppen gir et viktig signal til selskaper som utbytter arbeidskraft i klimaet som den økonomiske globaliseringen har skapt.
– Dette er en utfordring til dem som sier ”uten oss dør du”. Solidaritetsgruppen viser at det finnes alternativer, en idé som kapitalistene ikke liker spesielt godt.

Ukjente rettigheter

Utbytting ved tekstilfabrikkene har vært et problem i mange år i Thailand, ifølge Wichai Narapaiboon ved det Thailandske arbeidermuseet.
– Jo lavere teknologi ved fabrikkene, desto større blir utbyttingen, forteller han. Ofte er arbeiderne ikke klar over hvilke rettigheter de har og er derfor ikke i stand til å erkjenne at de blir utnyttet.
– Dette blir ofte gjort enda verre av lokalt lovverk, som ikke beskytter arbeidere som ønsker å starte fagforeninger ved fabrikkene, sier Narapaiboon.

Det er omkring 40.460 arbeidere i Thailands tekstilsektor. Flere enn 65.000 arbeidere er tilknyttet de 741 stoffveveriene i landet og ytterligere 118.520 arbeider i 1.332 strikkefabrikker. I 2002 var eksportverdien av tekstiler og klær 2.98 milliarder dollar, ifølge en studie gjort av Janya Yimprasert.

Eksempel for andre

Kanchana Wongpan og Sunee Narmso er fullt ut klar over at arbeidslivet som medeiere i en tekstilfabrikk innebærer en del risiko.
– Jeg vil bli stolt hvis denne fabrikken blir en suksess, fordi det vil være et resultatet av vår egen innsats. Og en viktig seier for vår kamp, sier Kanchana. Sunee håper andre tekstilarbeidere vil følge deres eksempel og ta over sine egne fabrikker.
– Noen tekstilarbeidere er misunnelige på oss, fordi de ikke har den friheten som vi har og på grunn av utbyttingen de møter, forteller hun.

 

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -