Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Veien til lykkeland

Har du noen gang lurt på hvordan lykken er fordelt mellom oss mennesker? Er rike mennesker for eksempel lykkeligere enn fattige? Har penger i det hele tatt noe med lykke å gjøre? Det er mange som har lurt før deg. Svaret er kanskje enklere enn du tror.

Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.

Har du noen gang lurt på hvordan lykken er fordelt mellom oss mennesker? Er rike mennesker for eksempel lykkeligere enn fattige? Har penger i det hele tatt noe med lykke å gjøre? Det er mange som har lurt før deg. Svaret er kanskje enklere enn du tror.

Når farer det glimt av noe som ligner lykke gjennom deg? Kanskje når sansene dine opplever noe sterkt og godt: Øyeblikket ditt barn kommer til verden. Eller mer hverdagslig: Lukten av høstens første fårikål? Kanskje lykkeglimtene dukker opp når du mestrer noe? Løser en matteoppgave, baker et brød som smaker som brød skal smake eller skriver en stil som vekker lærerens anerkjennelse? Kanskje er det når du kjenner nærhet til barn og kjæreste, til dyr og natur?
Så lykke har kanskje ikke så mye med billigere biff, brandy og bensin å gjøre? Heller ikke med lønnspålegg og lavere rente – eller milde gaver fra politikere som konkurrerer
om stemmeseddelen din? Blir mennesker lykkeligere av å bli materielt rikere? Mange filosofer har besvart spørsmålet negativt, men hva sier lykkeforskerne?

Rik og lykkelig?

Siden 1945 er det gjennomført flere hundre nasjonale og internasjonale undersøkelser der folk fra nesten samtlige rike og en rekke fattige land har blitt spurt om hvor lykkelige de føler seg.
Den største samlingen av slike undersøkelser finner vi ved Erasmus-universitetet i Rotterdam. Tidsstudier av disse dataene foretatt av John Hille for Framtiden i våre hender, viser at det finnes en sammenheng mellom inntekt og lykke, men at sammenhengen blir borte over et visst inntektsnivå. Trolig er det mulig å anslå det nivået: I USA er det helt siden 1946 regelmessig gjennomført lykkeundersøkelser, med nesten likelydende spørsmål. Svarene viser at amerikanerne var mest lykkelige på 1950-tallet – siden har det gått svakt nedover. Bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger i USA var i 1950 på omkring 10 000 dollar, et nivå som Norge og andre land i
Vest-Europa nådde omkring 1970. Undersøkelser tyder da heller ikke på at lykkenivået har økt i Europa siden 70-tallet. I EU er det gjort årlige målinger av folks tilfredshet med livet siden 1973. Undersøkelser fra tiden før 1973 tyder imidlertid på at befolkningen i flere av disse landene opplevde økende tilfredshet i de to-tre første tiårene etter annen verdenskrig. En lignende tendens finnes i de få utviklingslandene, Brasil, Mexico, India, Filippinene og Sør-Korea, der det er gjennomført nok undersøkelser til å muliggjøre sammenligninger over tid. Når disse landene
har opplevd økonomisk vekst, har det også vært en tendens til at graden av lykke og tilfredshet med livet har økt. Disse resultatene taler på den ene siden sterkt for at folk i fattige land blir mer lykkelige av å bli mindre fattige. Syke, sultne og undertrykte mennesker blir lykkeligere når de oppnår et minimum av kaloriinntak og fysisk sikkerhet
– et overbevisende argument for å hjelpe mennesker i nød. Å bruke mer penger på oss selv her i den rike verden har ingen målbar effekt på lykkenivået. De samme pengene
brukt på syke og sultende i fattige land vil derimot øke deres lykke dramatisk.
Det finnes med andre ord en sammenheng mellom inntekt og lykke – men denne virkningen flater altså ut og blir borte over et visst inntektsnivå.

Familie, helse og kjønn

Hvordan står det så til med lykken her hjemme? Har økende velstand gjort oss lykkeligere? Svaret må nok bli nei, nordmenn er verken mer eller mindre lykkelige i dag enn ved en tilsvarende undersøkelse foretatt i 1991, da landet vårt var inne i en
økonomisk nedgangstid. Derimot er vi litt mindre lykkelige enn i 1972. Det viser undersøkelsen «Religion 1998».
Denne tendensen bekreftes av Markeds- og mediainstituttet (MMI) som annethvert år siden 1985 har kartlagt våre grunnleggende ønsker for tilværelsen, og vår oppfatning av hvordan de kan realiseres. Et representativt utvalg av den voksne norske befolkningen har besvart spørsmålet: «Vil du beskrive deg selv som meget lykkelig, ganske lykkelig, ikke spesielt lykkelig eller slett ikke lykkelig?
I artikkelen «Hvorfor blir vi ikke lykkeligere?» drøfter instituttets forskningssjef Ottar Hellevik resultatene: «Gjennom de siste 15 årene er nordmenn flest blitt rikere, uten at de har blitt lykkeligere. Man blir ikke ulykkelig av velstand i seg selv. Men det er helt tydelig at et materialistisk liv med jag etter materielle goder ikke er synonymt med et
lykkelig liv.»
Finner vi så en sammenheng mellom velstand og lykke når vi sammenligner folk med ulik inntekt? I utgangspunktet kan det se ut som om folk med god økonomi er
lykkeligere enn de mindre velstående. Det viser seg imidlertid at store deler av disse forskjellene kan forklares med familiesituasjon, helse og kjønn. Nærmere bestemt kan det tenkes at de velstående ikke er lykkeligere i gjennomsnitt fordi de er velstående, men fordi de har bedre helse, oftere lever i parforhold, har flere venner og/eller har triveligere og mer givende jobber enn de mindre velstående. På dette punktet
skiller ikke nordmenn seg ut fra andre mennesker i andre land. Folk som lever i parforhold har for eksempel bedre økonomi enn de som lever alene.

Ønsker om fritid, økonomi og helse

Gjennom disse undersøkelsene kan vi også studere når i livet vi er mest
tilfredse. Statistisk sett når vi toppen av lykke idet vi finner en partner og avslutter perioden med å leve alene (etter å ha forlatt barndomshjemmet) og før vi eventuelt får
barn. Å være alene synes å ha en negativ innvirkning på lykkefølelsen for begge kjønn, men i større grad for menn. Alder betyr også en del, de fleste har det best når de er
mellom 25 og 35 år, siden synker lykkefølelsen gradvis for de fleste. For de eldre har helsetilstanden svært mye å si, ved siden av tap av ektefelle. Kvinner synes å ha et noe større potensiale for å føle seg lykkelige og personer med høyere utdannelse har lysere utsikter enn de uten.
Når nordmenn blir spurt om hva de tror de trenger for å få det bedre, svarer de mer fritid, bedre økonomi og bedre helse (Samfunnsspeilet nr. 4, 1999). Svært mange av dem som nevner helse, gir dette høyeste prioritet. Andelen som er opptatt av
økonomiske forhold ser ut til å synke med stigende alder. «I aldersgruppene under 25 år er det framfor alt bedre økonomi som folk tror ville bidratt til å gjøre livet bedre»,
skriver Anders Barstad som har foretatt undersøkelsen for Statistisk Sentralbyrå. Et påfallende trekk er også hvordan mer fritid er et ønske som en framfor alt finner blant de ressurssterke. Jo høyere inntekt og utdanning folk har, jo mer framheves og prioriteres ønsket om fritid.
Personer med lav inntekt og utdanning prioriterer annerledes. De ønsker seg bedre økonomi. Småbarnsfamiliene skiller seg ut ved både å nevne mer fritid hyppigere enn andre og i tillegg prioritere fritiden som viktigst.
Andelen med bestemte ønskemål er høyest blant yngre og middelaldrende enslige, hvor enslige forsørgere topper skalaen. Blant de eldre er ønsket om å få flere gode
venner påfallende ofte nevnt.

Frihet, likhet og likestilling

Samtlige større, internasjonale undersøkelser viser en tendens til at folk i rike land er lykkeligere enn i fattige land. Det å leve i et rikt land gir faktisk større effekt på lykkefølelsen enn om man forbedrer sin egen økonomi, noe som tyder på at det kan være andre forhold som spiller inn og som har sammenheng med det generelle velstandsnivået.
Den nederlandske forskeren Ruut Veenhoven har funnet en sammenheng mellom livsvilkår og lykke som samvarierer med resultatene fra ulike land. Disse undersøkelsene viser at ulike mål på henholdsvis frihet, tilgang på kunnskap, andelen
offentlige utgifter og graden av likestilling, ved siden av materiell velstand, til sammen kan forklare hele 77 hele prosent av variasjonene i lykke mellom 22 land. Veenhoven
fant også at graden av lykke varierer med graden av tillit til andre mennesker, men ikke med graden av tillit til samfunnsinstitusjoner.
Forskeren Peggy Schyns fant i tillegg ut at graden av politisk demokrati og sivile rettigheter hadde positiv innvirkning på lykkefølelsen. Mer sofistikerte mål på likhet i
samfunnet gjennom inntekter målt før og etter skatter og offentlige overføringer, viser også en klar sammenheng mellom økonomisk likhet i samfunnet og lykkefølelse, skriver
Hille i sin rapport «Rik og lykkelig?», utgitt av Framtiden i våre hender i 1999. Stort sett alle de undersøkelsene som er nevnt i denne artikkelen tar utgangspunkt i husholdningens inntekter, ikke i forbruk. Forskjellene i inntekter er større enn forskjellene i forbruk, idet de rike sparer mer og de fattige ofte lever av lån.
Innenfor hvert enkelt land synes imidlertid forbruk å ha overraskende liten effekt på lykke. Særlig oppsiktsvekkende er dette resultatet når det gjelder fattige land. I følge Hille er det nemlig få undersøkelser der forskjeller i inntekt kan forklare mer enn fire prosent av forskjellen i lykke blant mennesker i ett og samme land. Forskjeller i inntekt
blant de som allerede har tak over hodet, jobb og mat på bordet forklarer til sammenligning bare én prosent av variasjonene i lykke, hevder Aaron C. Ahuvia i det amerikanske «Journal of Happiness studies».
Generelt er forskerne enige om at det finnes en viss sammenheng mellom inntekt og lykke, selv om det er blant de aller fattigste man ser dette tydeligst. Det er også stor enighet om at denne sammenhengen reduseres kraftig eller stagnerer over et gitt velstandsnivå, slik Hille hevder. En økning i den enkelte husholdningens inntekt vil således være av avgjørende betydning for de aller fattigste, men ikke for de av oss som allerede har det vi trenger. Hvorvidt vi blir mer lykkelige eller ulykkelige når vi kommer over det nivået Hille snakker om (10 000 dollar inntekter i BNP per person årlig), er man imidlertid noe mer usikker på.

Lykke og hell

Amerikansk film og kultur har siden 50-tallet bidratt til et syn på lykken hvor kjærlighet, parforhold og visse produkter står sentralt. I den kommersielle kulturen er det å
eie bestemte produkter helt sentralt for lykkefølelsen. Sosialantropolog Harald B. Broch ved Universitetet i Oslo ser på lykken som et kulturbestemt begrep knyttet til erverv, det vil si hva den enkelte befolkningen lever av.
– I jeger- og sankekulturer er en som er lykkelig en som har hell, det vil si en som skyter mange dyr og får pelsdyr i fellene. Det kan også være at du har fått mye fisk eller gode avlinger eller at du har hatt kontakt med ånder i en drøm. I disse kulturene
eksisterer ikke begrep som vond mat, mens derimot nok mat er et viktig begrep. I våre moderne samfunn er det gjerne sånn at for at vi skal trives og ha det hyggelig, skal
det være moro. Folk er opptatt av hva de liker og ikke liker. Materialisme
og reklame skaper et veldig behov. Med en rangering gjennom penger og økonomi får vi det mye hardere, sier Broch.
I fiskersamfunn i Indonesia som Broch har forsket på, snakker man lite om følelser, men er likevel opptatt av å være tilfreds og harmonisk. Disse menneskene skal ikke markere lykke, for da kan de vekke misunnelse.
– I jeger- og sankesamfunn er det noe alle ordentlige mennesker vet at de ikke kan ha det godt uten å få hjelp av andre mennesker eller av ånder, sier Broch.
Han tror ikke nordmenn blir lykkeligere av å tjene 100.000 kroner i året.
– Men folk forholder seg til at de gjør det. Det er det som er drivkraften. Hele lønnskarusellen er basert på at man blir lykkeligere med høyere lønn. Forbrukslånene tyder på at folk har et ønske om mer og vi har hele tiden et ramaskrik om lavere
skatter, avslutter Broch.
Samtidig har vi i Vesten fått flere voksende motbevegelser på leting etter alternative svar. Wojcik Boguslaw, rådgiver ved det buddhistiske senteret i Oslo, mener det er mulig å erfare tidløs glede.
– Materiell velstand er noe flyktig og ubestandig. Derfor prøver vi i å fokusere på indre rikdom i stedet. Hvis vi alle bare bryr oss om oss selv, blir energien blokkert som i en inngjerdet hage. Når man innser all tings natur, trenger man ikke lenger å bry seg om seg selv.
Boguslaw mener vi oppfører oss som en gammel kone som leter etter småpenger, men som ikke vet at under senga hennes ligger en stor skatt.
– Vi snakker om små ting og glemmer vårt potensiale. Hvis vi utvikler våre kvaliteter kan vi erfare tidløs lykke.
– Hvordan kan vi oppnå det?
– Ved å jobbe i essensen av løsningen. Alt i livet dukker opp for så å forsvinne, men hvis vi kan se hinsides himmelen, er dette nok til å holde på lykken, sier Wojcik Bugoslaw.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -