- Ut med syntetisk mat

Det finnes gode alternativer for å konservere maten, og nøytralisere naturlig forekommende giftstoffer, for eksempel ved bruk av melkesyregjæring, tørking og frysing av mat. Alle tilsetningsstoffer som ikke klart kan påvises å være nødvendige for å forhindre at matvarer blir bedervet eller forgiftet, bør tas ut av bruk, sier dr. philos. Poleszynski.

Farlige og ufarlige farger

Fargestoffene utgjør en stor gruppe av tilsetningsstoffene som brukes i maten, men i Norge har vi stort sett vært forskånet for syntetiske fargestoffer siden 1978. Hvis vi godkjenner EUs særdirektiv for fargestoffer, risikerer vi at maten vår vil inneholde mer kunstig farge.

– De syntetiske fargestoffene er helt unødvendige, mener Poleszynski. – Godterier tilsettes sterke farger utelukkende for å virke mer tiltrekkende på barna. Bruk av syntetiske fargestoffer fører til allergiske reaksjoner hos noen, mens andre blir hyperaktive. Som eksempel på et syntetisk fargestoff som ikke burde vært tillatt, nevner ernæringsfysiologen E102 Tartrazin, og viser til en skole i Birmingham som har nedlagt totalforbud mot stoffet for å bedre læremiljøet og elevenes konsentrasjonsevne.
Andre tilsetningsstoffer mener han derimot er uproblematiske.

– Fargestoffer som E101 Riboflavin, E140 Klorofyll og E160a Betakaroten er for eksempel viktige næringsstoffer. Hvis du holder deg til de naturlige tilsetningsstoffene, kan du føle deg nokså trygg, selv om enkelte reagerer også på dem. Du kan også unngå mange skadelige tilsetningsstoffer ved å kjøpe økologiske matvarer. Slike produkter er ikke tilsatt syntetiske E-stoffer.

Fetende søtt

Mange mennesker kjøper lettprodukter på grunn av vektproblemer. Men ifølge ernæringsfysiologen skaper søtstoffene forventninger i kroppen om tilførsel av energi. Når energien ikke kommer, vil kroppen ha mer. En stor amerikansk undersøkelse viste at kvinner som brukte kunstige søtningsmidler, gikk mer opp i vekt enn de som ikke gjorde det.

– Vi har mye å vinne på å kutte ut kunstige søtstoffer og redusere sukkerinntaket, sier Poleszynski, og viser til et forsøk ved 803 barne- og ungdomsskoler i staten New York.

– Etter flere år med dårlige resultater på skoletestene, bestemte skolemyndighetene at kostholdet skulle legges om. I løpet av et par år ble alle matvarer med mer enn 11 prosent sukker og to kunstige fargestoffer fjernet fra de to daglige måltidene som ble servert ved skolen. Etter dette ble testresultatene langt bedre, forteller han.
I Norge har vi til nå hatt strenge restriksjoner på bruk av søtningsstoffet E952 Cyklamat. I likhet med Cyklamat har også E954 Sakkarin lenge vært forbudt i flere land på grunn av mistanke om at det kan forårsake kreft. Sakkarin er nå tillatt brukt i norske næringsmidler, og du kan finne det i en rekke såkalte lettprodukter og suketter. Det kunstige E951 Aspartam brukes også i store mengder.

– Aspartam er ett av de stoffene som har vært gjenstand for mest omfattende forskning, og i USA har det kommet inn flere tusen bivirkningsrapporter som inkluderer alt fra øresus, synsforstyrrelser, hodepine, svimmelhet, depresjoner og hjerteklapp til kvalme, diaré, kløe, vektøkning og leddsmerter, opplyser Poleszynski.

Smakfull konservering

Dag Viljen Poleszynski kan heller ikke se at vi trenger syntetiske konserveringsmidler.

– Med kjøleskap og dypfryser er behovet for slike midler sterkt redusert. Dessuten fins det en rekke naturlige konserveringsmidler, slik som for eksempel sterke krydder og vitamin C, sier han.
Naturlige antioksidanter (alle tilsetningsstoffene fra E296 til E333, bortsett fra E320 BHA og E321 BHT) motvirker harskning eller oksidasjon av matvarer. Flere kryddersorter og naturlige antioksidanter, som for eksempel vitamin C (E300), kan motvirke kreft, og stimulere immunapparatet.

Mange er skeptiske til E250 Natriumnitritt og E251 Natriumnitrat fordi man antar at de kan forårsake kreft.

– Nitritt og nitrat er relativt uproblematisk for mennesker som får nok vitamin C og E, fordi slike antioksidanter hindrer dannelsen av kreftframkallende nitrosaminer. For folk som har dårlig kosthold, er derimot slike stoffer en helsetrussel, hevder Polezsynski.

Ikke lenge siden steinalderen

– Slik jeg ser det, er det store problemet at den totale mengden miljøforurensninger har økt kraftig siden industrialismens barndom, mens organismens avgiftningskapasitet er blitt redusert blant annet fordi vi inntar for lite vitaminer og mineraler, sier Poleszynski.

Han mener at bruk av kunstige tilsetningsstoffer er betenkelig fordi stoffene er nye, og mennesket  ikke har rukket å tilpasse seg et kunstig kosthold.

– Menneskekroppen er blitt vant til, og takler en rekke naturlige giftstoffer fordi vi har utviklet forskjellige forsvarsmekanismer. Men de kunstige tilsetningsstoffene reagerer i hvert fall noen av oss på. Symptomene og sjukdommene er lette å oppdage hos allergikere. Men kanskje reagerer vi alle på lang sikt – eller på måter som vi ennå ikke er i stand til å gjennomskue. Vi kan for eksempel spørre oss selv hvorfor vi av og til har hodepine, eller hvorfor vi ikke alltid er like opplagte.

Det tar om lag 250000 år for en organisme å tilpasse seg et helt annet miljø gjennom evolusjonære prosesser. Istedenfor å la menneskeheten lide seg gjennom flere hundre tusen år med et unaturlig kosthold, bør vi etterligne det kostholdet vi hadde for ca. 10000 år siden, da vi levde på vilt, fisk, frukt, bær, grønnsaker og nøtter.

Plagene vi får på grunn av kostholdet kan være hensiktsmessige, siden de gir signaler om at kroppen er blitt tilført noe den ikke tåler. Sett i et slikt perspektiv er dagens behandling av astma og allergi irrasjonell. I stedet for å fjerne skadelige stoffer fra miljøet, smører vi inn huden hvis vi får utslett, og bruker astmamedisiner på sprayboks for å dempe kroppens reaksjoner, sier Dag Viljen Poleszynski.


Mer tilsetning

EUs rammedirektiv for bruk av tilsetningsstoffer i næringsmidler er allerede innarbeidet i det norske regelverket. EUs detaljbestemmelser om bruk av de forskjellige tilsetningsstoffene reguleres av tre særdirektiver – ett for søtstoffer, ett for fargestoffer og ett for alle de andre tilsetningsstoffene.

Norge har bedt om å få opprettholde de reglene vi har nå på 11 kunstige fargestoffer, konserveringsmidlene nitritt (E250) og nitrat (E251), samt søtningsstoffet cyklamat (E952).

– EUs direktiv åpner for en mer omfattende bruk av fargestoffer, herunder de syntetiske azofargene. I Norge er disse kun tillatt i helt spesielle produkter, mens EU tillater dem i brus, sukkervarer, iskrem, snacks, sauser og krydder. Disse kunstige tilsetningsstoffene er kjent for å kunne utløse overfølsomhetsreaksjoner av typen astma, høysnue og elveblest, sier seksjonsleder Kirstin Færden i Statens næringsmiddeltilsyn. Hun mener også at nødvendigheten av disse stoffene kan diskuteres.

– Det er heller ingen uenighet om at nitritt og nitrat, som i kroppen omdannes til nitrosaminer, kan gi kreft. Men hvis vi gjør jobben vår, er det ingen som får kreft på grunn av maten. På den annen side har intoleranse og allergiske reaksjoner hittil ikke veid så tungt når Næringsmiddeltilsynet har tatt stilling til bruk av tilsetningsstoffer.


Verstingene blant E-stoffene

Trond Soot-Ryen har studert en rekke forskningsrapporter for å finne ut mest mulig om tilsetningsstoffenes virkning på menneskekroppen. For å redusere faren for alvorlige reaksjoner, oppfordrer han forbrukeren til å holde seg unna følgende E-stoffer:

E102 Tartrazin
E104 Kinolingult
E110 Paraoransje
E122 Azorubin
E123 Amarant
E124 Nykockin
E127 Erytrosin
E128 Rød 2G
E129 Allura red
E131 Patentblå
E132 Indigokarmin
E133 Briljantblå
E142 Grønn
E151 Briljantsvart
E155 Brun HAT
E234 Nisin
E235 Natamycin
E320 BHA
E321 BHT
E951 Aspartam
E952 Cyklamat
E954 Sakkarin

I tillegg anbefaler Soot-Ryen å få i seg minst mulig også av disse stoffene:

E211 Natriumbezoat
E214-E219 Ulike benzoater
E220-E220 Svovel og sulfitter
E250 Natriumnitritt
E503 Ammoniumkarbonat
E510 Ammoniumklorid
E621 Natriumglutamat (MSG)
E627 Natriumguanylat
E631 Natriuminosinat
E950 Acesulfam
KE1440 Hydroksypropylstivelse