Tømmerstua på gjenbruk

Kjetil Bjørklund har hentet en gammel tømmerstue fra Follebu i Gausdal. Nå står den på gården Haugtun i Torpa, Nordre Land.

– Jeg syns det er en god tanke å gjenbruke et hus. Det er jo hus som ellers ville blitt revet eller som bare forfaller. Samtidig er det rimelig,
særlig hvis en gjør mye selv, sier han.

En vanlig pris for et gammelt tømmerhus, utenom flyttings- og gjenbyggingskostnader, ligger ifølge Bjørklund et sted mellom 10000 og 50000 kroner. Det er relativt gunstig, sammenlignet med et moderne hus, der en ofte må punge ut med samme beløp for en liten kvadratmeter. Demonteringen av huset i Follebu ble gjort på dugnad og tok rundt to ukesverk. På Haugtun ble andre etasjen satt opp igjen som «Det Norske Uthus». Det inneholder to mindre rom som er helisolerte og brukes som kontorer og en stor stue som for det meste står uoppvarmet. Huset ble ikke etterisolert. Ikke at det hadde vært noe problem, mener Bjørklund:

– Klart det hadde gått an å isolere huset slik at det kunne blitt brukt til boligformål. Men da burde det i så fall blitt kledd utvendig, for tømmerveggene er ikke tykke nok, sier han.

En av de store fordelene med et tømmerhus sammenlignet med moderne reisverk, er at det kan lagre varmen i veggene, forklarer han.

– Hvis en isolerer på innsiden, får en ikke utnyttet varmelagrings­kapasiteten. Bare hvis veggene er tykke nok, kan en klare seg uten ekstra panelering, sier Bjørklund.

Nylaft best

Broren til Kjetil, Knut Ola Bjørklund, har gjort et levebrød av å sette opp gamle og nye tømmerhus.

– Jeg er fascinert av bygge­metoden, som gjør det mulig å flytte et hus uten problemer. En annen fordel med tømmerhus er at de i motsetning til moderne byggematerialer som plast og sponplater ikke avgir gasser. Det er behagelig å bo i et tømmerhus, sier han.

Oppvarmingen behøver heller ikke å være dyrere i et tømmerhus, mener Knut Ola Bjørklund:

– Mange har fordommer mot tømmerhus. Vi er bortskjemt og vant til å bo i tette hus. Gamle tømmerhus er ikke tette, det trekker ofte langs gulvet og det tar lengre tid å varme dem opp. Til gjengjeld holder de lengre på varmen.
Likevel er han overbevist om at nye hus er best. De blir tettere og bedre enn gamle hus:

– Gamle hus er som regel ikke så godt laftet som nye. I dag har vi andre krav til hvordan vi vil bo enn for to hundre år siden, sier han.

Mest miljøvennlig

Forskerne har funnet ut at tømmerhus er bedre for miljøet enn moderne hus med bindingsverk, til tross for at de ofte er dårligere isolert enn moderne hus. Grunnen er at material­ene i tømmerhus er få og enkle, i motsetning til moderne hus som består av et utall forskjellige materialer. Ser man på energi- og miljø­egenskaper i et livsløpsperspektiv, fra råvarene hentes i skogen og til bygningen er revet, kan tømmerhuset komme godt ut av et regnestykke på energiforbruk, mener Statens Bygningstekniske Etat. Derfor har de tidligere i år utgitt en veiledning som skal gjøre det lettere å få godkjent tømmerhus.

– Det er viktig for oss å ivareta gamle håndtverkstradisjoner som tømmerhusene representerer. Vi må ikke forby bygninger som over tid er gode, selv om det ikke benyttes moderne byggemetoder, sier assisterende direktør Gustav Pillgram Larsen i Statens Byggingstekniske Etat.


Vil du bo mellom ­tøm­mer­­­­vegger?

• Fortsatt står mange gamle tømmerhus rundt omkring i landet og for­faller. Noen blir revet. Sjekk med Riksantikvaren eller ta direkte kontakt med grunneiere.
• Det fins også firmaer som setter opp gamle hus i Sør-Norge, for eksempel: Aprilhaugen i Oslo, Skrotnissen Bygningsgjenvinning i Vest-Agder, Kjetil Løkken i Vågå og firmaet Stokk & Stein i Lom, Knut Ola Bjørklund på Dokka og Høydal Last og Restaurering i Høydal.
• Mange snekkerbedrifter har spesialisert seg på lafting av tømmerhus, både hytter, uthus og bolighus. Er du interessert, kan du ta kontakt med Tømmerhusprodusentenes Lands­forening i Hedmark.