Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

To eventyr om framtiden

Kjell Dahle lever av å se inn i framtiden. Til alle tider, i alle kulturer, har man hatt profesjonelle framtidstittere. Noen har brukt krystallkuler og kort, andre stjernebilder eller kaffegrut. Kjell Dahle bruker bare hodet, og her er det han ser.
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Kjell Dahle lever av å se inn i framtiden. Til alle tider, i alle kulturer, har man hatt profesjonelle framtidstittere. Noen har brukt krystallkuler og kort, andre stjernebilder eller kaffegrut. Kjell Dahle bruker bare hodet, og her er det han ser.

Skrekkscenariet - det norge vi kjenner i dag er i full oppløsning om tyve år. Dette er hvis vi fortsetter med den kursen vi har nå, spår Kjell Dahle dystert. Folkevett har bedt framtidsforskeren om å lage to bilder av Norge om 20 år. Ett der vi har fortsatt med dagens politiske og økonomiske system, og ett annet bilde der vi har lagt om kursen til en mer bærekraftig utvikling.

Dør fattig

– Et lite rikt mindretall lever i egne luksus­ghettoer bak høye murer i Holmenkollåsen, Øvre Singsaker og liknende steder. Disse menneskene har en overflod som synes ufattelig i 1999, sier Dahle.
Han tegner opp et samfunn med store sosiale spenninger, økt rasisme og eksploderende kriminalitet. Dette er «business as usual» – scenarioet – bildet av framtiden slik den kan bli, om vi bare fortsetter som før. I dette samfunnet har de fattige langt dårligere kår enn i dag og får minimalt med offentlige helse- og skoletilbud. Er man født fattig, vil man også dø fattig. Det er nesten umulig å jobbe seg opp til middelklassen. Middelklassebefolkningen er klart størst og kjemper en evig kamp for ikke å vippe ned i fattigdom.

Små fort

– Svikter helsen eller mister man jobben, kan det bety den totale katastrofe. Det finnes ikke sikkerhetsnett. Du er overlatt til din egen skjebne. Mye av inntekten din blir brukt på å sikre deg selv, blant annet med vakthold. Kriminaliteten akselererer nemlig i et forrykende tempo. Jeg ser for meg at hjemmene i øvre middelklasse-områder, for eksempel bak slottet, er som små fort der man må passere en væpnet vaktmann før man går inn i heisen, sier Dahle.

Landsbygda i 2020 er preget av småbønder som driver bytteøkonomi, og noen få kaksebønder som selger varer til byene. Distriktspolitikk er en saga blott. Også på landet er det stor redsel for plyndring og andre ytre farer. Lokale ramboer skyter mot alt som er fremmed og skremmende. Men miljøtruslene kjenner ikke noe klasseskille.

Kaldere kyst

– Selv de rike klarer ikke å unnslippe miljøomveltningene som kommer. Om 20 år er det slutt på at bare fattige land i sør får smake miljøpisken. Vi i vår verdensdel merker det på kroppen med stadig større værkatastrofer og stadig mindre forutsigbarhet. Meteorologene har store problemer. Kysten vår er mye kaldere fordi Golfstrømmen tok nye veier. Andre steder er varmere på grunn av drivhuseffekten. I 2020 vil havet ha steget om lag 10 centimeter. Skogdøden i Norge vil være utstrakt, og for eksempel torsk og sild vil være problematisk kost på grunn av stadig mer kvikksølv i fisk, tror Kjell Dahle, med mindre vi legger om kursen.

Husk at dette bare er 20 år fram i tiden. Tallet 2020 høres jo temmelig futuristisk ut, men tenker du etter, er det kanskje ikke så lenge siden 1980. Kjell Dahle tror at vi om 20 år kommer til å tenke tilbake på tiden rundt årtusenskiftet som en tid der vi var klar over problemene som ville komme, og forsøkte å løse dem, men samtidig skapte stadig nye. For eksempel at vi begynte å gjenvinne søppelet vårt, men at forbruket fortsatte å øke slik at søppelmengden likevel vokste. At vi reduserte skadelige utslipp, men at bakteriespredning og genmanipulering ga oss stadig nye og uforutsigbare problemer.

Krystallkule til computer

Ikke helt oppløftende spådommer fra en som påstår at han kan noe om framtiden. Men hva er det som får ham til å tro det?

– Alle kan vi noe om framtiden, men ingen har sikker kunnskap om den. Det er viktig at alle selv tenker mer på hvordan de vil at deres egen framtid skal se ut. Gjør de ikke det vil andre garantert forme den for dem, sier Kjell Dahle.

Selv havnet statsviteren i framtids­bransjen sent på 80-tallet som utredningsleder i Prosjekt Alternativ Framtid. Herfra gikk veien videre inn i «World Futures Studies Federation» (WFSF).

– WFSF er et nettverk av folk fra alle fagdisipliner og ingen fagdisipliner. Mange er professorer, men enkelte av de mest kreative har knapt beveget seg inn på noe universitetsområde. Vi kaller det framtidsstudier og ikke framtidsforskning. Det skal ikke være slik at et lite knippe eksklusive forskere skal ta monopol på framtiden. Alle kan bidra, sier Dahle som for tiden arbeider for Senterpartiet.

– En framtid fri for overraskelser har vist seg å være den minst realistiske spådomskunst. Utskiftningen av krystallkulen med computere har ikke endret dette. Men optimistiske framtidsbilder kan hjelpe og påvirke folk i positiv retning, sier Dahle og siterer Nobelprisvinneren i fysikk Dennis Gabor: «The future cannot be predicted, but it can be invented».

Drømmesamfunnet

Dahles optimistiske framtidsbilde: – Sta­dig flere oppdager at det er liten glede i å være rik i et samfunn preget av kriminalitet og usikkerhet. Det blir en mer individualistisk livsstil der vi lever ut hver våre drømmer og ikke er avhengige av økt materielt forbruk for å få det til. Omleggingen av livsstil føles ikke som et offer, men som en overgang til noe nytt og bedre. Markedsfolk oppdager også raskt at folk prioriterer på nye måter. Det blir større interesse for varige produkter, for vedlikehold og for miljøvennlig produksjon. Den nye beskjeden fra markedsguruene til bedriftene er «Vær miljøvennlig eller dø!», tror Dahle.

I dag finansierer Volvo forskning som har til hensikt å finne ut hvordan vi kan redusere antallet biler i verden. Markedsforskere, som for eksempel Instituttet for Framtidsforskning i København, forteller at det etter hvert vil stilles enorme krav til bedriftene om at de skal behandle miljø, dyr og mennesker godt. Ifølge prosjektleder ved det danske instituttet, Steen Svendsen, vil vi bli politiske forbrukere som ikke lenger er interessert i partipolitikk, men driver politikk i hverdagen. Vi er ikke bare opptatt av pris og mengde når vi kjøper bacon, men vi vil også vite hvordan grisen har hatt det. Emosjonssamfunnet kaller man dette – The Dream Society – som skal avløse informasjonssamfunnet.

Små bidrag

Dahle deler ikke troen på partipolitikkens død, men tror som Svendsen, at enkeltindividets innsats er avgjørende.

– Det aller viktigste er at folk bidrar i det små i stedet for å resignere. At folk har selvtillit og tro på at deres egne bidrag kan ha noe for seg. Det kan for eksempel være ved å senke forbruket, ta ut fritid i stedet for mer lønn, starte bildeling, bytteringer, frivillighetssentraler og så videre, sier Dahle. Men noe perfekt drømmesamfunn tror han likevel ikke på.

– Virkeligheten kommer ganske sikkert til å ligge et sted imellom de to ytter­punktene jeg har skissert opp. Utfordringen for oss i dag er å bidra til at vi havner nærmest mulig det siste framtidsbildet, sier han.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -