Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 62

Skikke sitt bo

Da våre forfedre flyttet fra jordgammene til tømmerhus var begrepene «inneklima» og «miljø» ikke oppfunnet ennå. I dag kan vi bo i høyblokk eller ferdighus, i halmhus, ja, til og med i glasshus. Våre boliger er mer komfortable enn noensinne. Men er de blitt økologiske?
Artikkelen er mer enn to år gammel. Ting kan ha endret seg.
Da våre forfedre flyttet fra jordgammene til tømmerhus var begrepene «inneklima» og «miljø» ikke oppfunnet ennå. I dag kan vi bo i høyblokk eller ferdighus, i halmhus, ja, til og med i glasshus. Våre boliger er mer komfortable enn noensinne. Men er de blitt økologiske?


Huset er både adresse og avsender for oss bofaste. Det er stedet vi går ifra og kommer hjem til. Det er et møtested for venner og familie eller en ensomhetens hule der vi kan stenge verden ute. De første husene vi vet om, var laget av lufttørket tegl og ble gravet ut i Jeriko. De ble bygget for over 8000 år siden, lenge før noen kunne kalles «bønder» i historie­bøkene. I gamle fortellinger og i psykologien brukes huset gjerne som et symbol på livet vårt. Eller som en østerriksk professor sier: «et symbol for mennesket som har funnet sin faste plass i kosmos». Men etter hvert som vi er blitt husvarme i verden, har det opstått rykter om at vi bor oss syke. Våre moderne hus har fått mye av skylda: nymotens byggematerialer avgir gasser, det fins radon og elektromagnetiske stråler i luft og grunn, og mellom veggene hoper det seg opp muggsopp og støv. Den påfølgende diskusjonen om sunne og syke hus, livsløpshus og kretsløpshus har blåst liv i gamle bygge­tradisjoner med naturmaterialer. Tømmer og halm er på vei inn igjen. Samtidig har de første moderne økologiske boligene dukket opp i Norge.

Enkelhet og sunn fornuft

Men hva er egentlig mest økologisk? Miljøvennlig bygging dreier seg i stor grad om enkelhet og sunn fornuft, ifølge sivilarkitekt Chris Butters.
Han er prosjektleder for NABU, Norske Arkitekter for en Bærekraftig Utvikling.

– Miljøriktig bygging innebærer et samarbeid med naturen, med klimaet, solen og vegetasjonen. Vi kan komme langt med bedre design og mindre teknologi. Det som er enkelt, er ofte mest effektivt, skriver han i boka «Bygg for en ny tid». Han mener at det miljøvennlige bygget like gjerne kan være et modernistisk kontorbygg som et torvkledd tømmerhus:

– Du kan bygge miljøvennlig på mange forskjellige måter, enten med lavteknologiske og naturnære uttrykksformer som halmhus, eller i modernistisk ånd som på Kloster­enga i Oslo. Uansett hvilken stil vi velger, bør vi se nøye på energibruk, materialvalg, beliggenhet og avfall. Vi er ikke bundet til et fasitsvar, sier han. Likevel innrømmer han at hus med få og enkle materialer kan være fordelaktige.

– Tradisjonell byggeskikk var som oftest forbløffende godt klima- og ressurstilpasset, i forhold til de beskjedne tekniske midler som folk disponerte over. Når en ser på hele livssyklusen fra utvinning av material­er til avfallsbehandling, viser det seg også at tømmerhus ikke er så ineffektive energimessig sett som en har trodd.

Hus forbi


Men veien til økologisk husbygging er ifølge Butters fortsatt lang, i hvert fall her til lands. En av de største miljø­tabbene i husbyggingen mener han er vår vanvittige energisløsing, fulgt av materialbruk som kan gjøre husene våre til miljøbomber. Også bilbruk og parkering er ofte et uløst problem. I boken presenterer Butters eksempler på miljøtiltak i norske boliger, men det er få som har strukket seg langt, syns han.

– Det fins mange gode enkelt­tiltak, men svært få prosjekter som har alt. Det bygges fortsatt mye miljøfiendtlig, sier han.
Det er imidlertid ikke bare arkitekter, ingeniører og byggmestre som har ansvar for hvor miljøvennlig vi bor. Det er opp til beboerne å bruke huset på en fornuftig måte.

– Uansett hvor god bygningen er, kommer vi ikke utenom at en miljøvennlig utvikling alltid vil være avhengig av et nøkternt forbruk hos oss selv, skriver han i boka.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler