Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

– Jeg nyter livet, sier den 63 år gamle 19-barnsfaren og søppelsamleren Sebastiâo Dias de Morais. Jobben hans er å samle papir, glass og annen søppel. Andre menneskers avfall betyr penger til mat for Sebastiâo og hans familie.
Tre svartkledde unge menn har sammen skrevet en bok om dagens forbruker. De slår fast at vi ikke går i butikken utelukkende for å få dekket våre primærbehov. Varen har en symbolverdi som kanskje er vel så viktig som dens nytteverdi.
Vi har alle fått servert framtids­bildet der hjemmekontoret er arbeidsplassen din og Internett ditt bindeledd­ til omverden. Et besnær­ende, men ikke nødvendigvis riktig bilde. Flere framtidsrettede bedrifter og framtidsforskere mener at arbeidsgiverne vil satse alt på at du skal møte kollegene dine mest mulig på arbeidsplassen. At du koser deg og er sosial på jobben er deres beste investering.
Kunstneren Bjørn Elvenes vil frelse oss fra byens grå og destruktive rom. Først prøver han å bli profét i egen blåby.
– Naturopplevelser og litt vågale aktiviteter er en investering i barns helse, sier høgskole­lektor Anne Lynngård. Hun mener uteaktiviteter gir økt læreevne og livskvalitet.
Reklame og gratiseffekter er intenst til stede når 25000 barn og unge samles på Ekebergsletta i august. Mange voksne fortviler over det kommersielle presset.Framtiden i våre hender foreslår nå et stort spleiselag og et eget cupfond.
Siden 1989 har det pågått en stille forvandling av Cubas byer. Ruiner blir til frodige kjøkkenhager. Vindruer høstes fra hus­takene, og fra gamle bildekk skyter urter og friske grønnsaker fram. – Vi må begynne å se byen som en ressurs. Det er her de fleste av oss bor, og den blir hva vi gjør den til, sier en av intiativtakerne til Cubas grønne, urbane revolusjon.
– Vi kan og bør fjerne de aller fleste kunstige E-stoffene. Menneskekroppen er ikke tilpasset et syntetisk kosthold, og tilsetningsstoffene medfører unødvendige lidelser, sier ernæringsfysiolog Dag Viljen Poleszynski. Han mener hensynet til helse og miljø bør gå foran industriens ønske om høy inntjening.
Ann-Kristin Fjeld er allergisk mot en rekke tilsetningsstoffer. For at hun skal holde seg frisk, må hun lage all mat selv. – Det tar tid,
og det er dyrt. Men for meg er det blitt en selvfølge at jeg ikke kan spise hurtigmat.
En ny generasjon matvaner er i frammarsj, og bruken av frukt og grønt endrer seg i hurtig tempo. Kålrot og potet er byttet ut med jordskokk og pastinakk, og omsetningen av norske krydderurter er tidoblet i løpet av ti år. Det er alltid ferske varer å få tak i ett eller annet sted i verden, og vi får tak i dem. Tradisjonelle norske produkter som dyrkes på friland, må vike for arter som enten er importerte og langtransporterte, eller som dyrkes fram i veksthus her i Norge.
Hun er ikke mer enn 23 år, men likevel i ferd med å klare noe som er nesten umulig i Norge: slå igjennom som designer. Men Leila Hafzi vil noe mer enn å kaste seg på motekarusellen. Klesproduksjonen gir arbeid til fattige kvinner i u-land.