Reise til egen bakgård

– Det skyldes nok litt snobberi. Men mest av alt manglende kunnskap og nysgjerrighet, sier Øyvind Wold.

Forfatteren har nettopp utgitt boken «På sykkel i Oslo», som beskriver 37 ulike turmål for folk som ønsker å bruke tohjulingen i hovedstaden. Nå snakker han om nordmenns tradisjonelle uvilje til å utforske egne nærområder.

Post Gerhardsen-generasjonen har blitt vant til å reise, og tradisjonelt har avstand vært synonymt med opplevelse. Studenter kommer i dag jorden rundt på et halvt studielån.

Men Norge er – tro det eller ei – fortsatt nordmenns mest populære feriemål.

Nærferien kommer

… I alle fall hvis vi skal tro Statistisk Sentralbyrå. Av alle ferieturer som foretas av nordmenn, går over femti prosent nå innenlands. Og enda færre reiser langt etter terroraksjonene 11. september, Irak-krigen, og panikken rundt viruset SARS.

– Derfor er det pussig at det snakkes så lite om å feriere i Norge. Kanskje det er flaut å fortelle rundt lunsjbordet at du har ligget og fisket i Nordmarka hele sommeren. Spesielt hvis kollegene har vært i Kenya og Kathmandu, sier Wold.

Han mener det hele handler om å tørre å være litt barnslig – «å ta på seg eventyrbrillene», som han sier. Hvorfor skal det være så utenkelig å bruke hjemstedet som utgangspunkt for nye opplevelser?

– Slå en ring på kartet med radius på fem kilometer. Sannsynligvis er det en rekke perler – utkikkspunkter, parker, grøntområder – som du ikke visste om. Og som det er på tide at du oppdager.

Menneskets økte mobilitet i etterkrigstiden har hatt en rekke positive konsekvenser. Men vår frihet kan faktisk ikke brukes ubegrenset. I følge Vestlandsforskning er utslippet av klimagasser mer enn to og en halv gang så store fra fly som fra bil, og omtrent tretti ganger så store fra fly som fra tog.

– Bruk sykkelen, smeller det fra Wold. – Tre grunner? Det er billig, sunt og fullstendig forurensingsfritt.

Backpacker-turisme tilbake

Unge mellom 25 og 44 år reiser mest. De fleste reiseprogrammer på TV – for eksempel det noe omdiskuterte Lonely Planet – handler om hvordan unge kan reise billigst mulig, og oppleve de særeste tingene på de mest «ukjente» stedene.

Men yngres reisevaner er kanskje også i endring, noe en kjapp tur til bokhandelen Gnist. Akademika på Blindern i Oslo, gir oss et eksempel på.

– Noe utsvevende ferieliv blir det ikke i sommer, sier student Per Arne Haugen. Med et nyanskaffet kart over Oslo stikkende ut av lomma.

– Studenter har ikke så mye penger. Og med det trange arbeidsmarkedet som er nå, har det vist seg vanskelig å få sommerjobb. Så når sola kommer, tar jeg heller turen rundt i Oslo. Byen har massevis å by på som jeg aldri rekker å oppdage i en hektisk hverdag.

På nittitallet oppstod begrepet «backpacker» – ryggsekkturist. Gruppen identifiserte seg ikke med bråkete tyske turister med pølsemage, men skulle reise enkelt, langt og nesten uten bagasje.

Flere steder har man imidlertid sett også denne reiseformens ulemper. Ta Ibiza, for eksempel. Lenge var dette et populært sted for backpackere, før den tradisjonelle turistbransjen
oppdaget stedets potensial, og bygget ut og arrangerte pakketurer dit. På partyøya er nå fem av sju grunnvannskilder forurenset, og de fleste brønnene har gått tomme.

Jakt på næropplevelse

Odd Børretzen synger på «Mormor», at verden var så mye større i hennes tid. En reise fra Vest-Agder tok fire døgn og en time. «Hvor langt var det ikke da til Kina?»

I dag er ikke Kina så langt unna. Men vi har heller ikke glemt det aller nærmeste.

– Fjorder på Vestlandet er populært. Sørlandskysten... Samtidig vet vi at nordmenn faktisk ikke er spesielt godt kjent i sitt eget nærmiljø. Vi har en stor utfordring der.

Informasjonssjef Per-Arne Tuftin i Norges Turistråd ramser villig opp fordeler ved å feriere i Norge. Og jo da, vi har mye flotte fjell og fjorder, skog og skjærgård. Men hvem hjelper oss egentlig med å finne alt sammen?

– Godt spørsmål. Det er kanskje ikke godt nok tilrettelagt for å feriere i eget land. Booking er ofte vanskelig utenom de store attraksjonene. Vi har imidlertid over 250 turistkontorer i Norge, og servicekontorer og liknende i kommuner sitter som regel på sykkel- og turkart.

Bruk dem.