Norway Cup: Skyts mot reklamen

Av Norway Cups totale budsjett på 25 millioner kroner, bidrar et 40-talls sponsorer med til sammen ti millioner. Norway Cup har i dag salgstelt  på et areal som tilsvarer to og en halv ganger størrelsen på Bislett Stadion. Ifølge markedssjef Trond Eriksen er de helt avhengig av næringslivet.

– Det har skjedd en radikal forandring, og for 15 år siden var arrangementet nesten ikke kommersielt. Vi ser det betenkelige i dette, men hittil har ikke våre kritikere gitt konkrete signaler om hvordan kjøpepresset kan reduseres, hevder Eriksen.

Carin Leffler, talskvinne i FIVH, entrer nå banen med forslag mot et reklamespekket Norway Cup. Leffler er medlem i det regjeringsoppnevnte Nyborg-utvalget som før jul skal legge fram tiltak mot det kommersielle presset mot barn og unge.

– Norway Cup er i utgangspunkt­et et flott arrangement. Nettopp derfor er den intense reklamen problematisk. Reklamemidlene må kunne skaffes på annen måte, sier Leffler, og peker på flere mulige løsninger.

Foreldreansvar

– Det er foreldrene som har hovedansvaret for barna. Dersom hele reklamepotten deles mellom foreldrene til de norske deltakerne, må hver ut med 450 kroner.

– Betaler de ikke nok allerede, med en deltakeravgift på 1495 kroner?

– Foreldre er forbilder gjennom sine prioriteringer. Er det ikke verdt noen kroner å skjerme barna for det mest intense presset, spør Leffler, som også tror det kan lønne seg for foreldrene å kreve et reklamefritt Norway Cup.

– Kanskje slipper mor og far maset om det dyreste treningstøyet som pjokken har sett på Norway Cup!

Leffler mener at også kommunene som sender lag til Norway Cup, må bidra med pengestøtte.
– Mange kommuner har trang økonomi. Men hvis dette blir et stort spleiselag, er det ikke snakk om noen stor sum. Og barns oppvekstmiljø handler om mer enn lekeplasser og trygg skolevei. Kommunene bør også ta tak i det mentale søplet som reklamen representerer, mener Leffler.

Som en tredje mulighet lanserer hun ideen om et cupfond som kan dekke hele eller deler av de 10 million­ene som Norway Cup i dag får fra sponsorer.
– Nordmenn elsker å tippe. Og av det totale resultatet til Norsk Tipping i 1999, ble over 800 millioner fordelt til idrettsformål. Skarve ti millioner av disse pengene burde settes av til et Norway Cupfond. Kort og godt fordi det er et unikt fellesarrangement for barn fra mange land. En annen mulighet er å trekke noen promiller av tippepremiene. Gevinstene vil fortsatt være mer enn store nok, poengterer Leffler.

Reklamefri sone

Barneombudet har lenge fokusert på det kommersielle trykket mot barndommen. Barneombud Trond Waage vil at alle arenaer der barn ferdes, skal være reklamefrie soner.

– I fjor møtte vi Norway Cupledelsen for å diskutere reklamen. Vårt råd var å holde det kommersielle trykket på et rimelig nivå, sier Waage.
– Har dere konkrete tiltak?

– Vi er ikke så inne i arrangementet at vi kan være konkrete. Vår oppgave er å peke på problemene, sier barneombudet, som er redd for at slike arrangementer blir så dyre at de blir avhengige av reklame.
Men er de store reklamesummene nødvendige? Markedssjef Trond Eriksen forklarer at Norway Cup i starten betalte minimale summer til Oslo kommune. I dag betaler de en regning til det offentlige på to millioner.
– Betyr det at økte pengekrav fra Oslo kommune gjør Norway Cup mer avhengig av reklame?
– Ja.

– Skaper liv

Merete Agerbak-Jensen, Oslos byråd for miljø og samferdsel er uenig.

– De kommunale tjenestene var riktignok gratis for Norway Cup fram til slutten av 80-tallet. Men heller ikke i dag betaler de mer enn halv pris for mange tjenester, presiserer byråden.

Hun har ikke tro på Barneombud­ets forslag om reklamefri sone, og tar ikke ansvar for reklamen på Ekebergsletta.

– Dette er Norway Cups eget valg. Jeg skjønner godt at sponsorene vil komme i kontakt med ungdom. Dessuten er dagens barn og unge såpass vant med reklame at de ser kritisk på det. Kanskje er reklamen mer synlig nå enn før, men det er jo bra, siden det er med på å skape liv, mener byråden.